Av NTB-Peter Tálos
Publisert 6. februar 2024 kl. 15:51
Stortinget gikk tirsdag inn for den nye universitets- og høyskoleloven. Den nye loven vil la det være opp til lærestedene selv å definere hva det vil si å fuske på eksamen. Dette skjer til tross for at studentene selv ba om et nasjonalt fastsatt regelverk.
– Vi er ikke fornøyd med den nye loven. Lovendringene er små forbedringer, men langt fra det tydelige regelverket på fusk som vi ønsker oss, sier leder Oline Sæther i Norsk Studentorganisasjon (NSO) til NTB.
– I lovforslaget uttrykker politikerne mange gode intensjoner om studentenes rettssikkerhet. Gode intensjoner holder ikke mål – vi trenger at politikerne forankrer intensjonene i forskrift eller lov slik at hullene i regelverket tettes, og studentenes rettigheter sikres, sier Sæther videre.
Selv om Fremskrittspartiet ville utsette det hele, går et flertall i Stortinget inn for den nye loven for landets universiteter og høyskoler. Den vil ikke bare dreie seg å fuske til eksamen, men regulere hverdagen til landets om lag 300.000 studenter og de 40.000 som arbeider i hele sektoren.
I fjor ble 526 studenter tatt for fusk ved norske utdanningsinstitusjoner. Det var store forskjeller mellom de ulike lærestedene, og NSO har pekt på at dette bekrefter mistanken om at studenter blir behandlet ulikt.
– De siste ukene har demonstrert behovet for et bedre lovverk når det kommer til fusk. For Arbeiderpartiet er det grunnleggende viktig at studenter blir behandlet likt, sier saksordfører og talsperson for høyere utdanning og forskning i Arbeiderpartiet, Lise Selnes.
Selnes sier at lærestedene nå må samordne seg på fuskeregler, og at det oppfordres de til i den nye loven.
– Jeg vil også ta initiativ og invitere dem til dialog om det. Det er en klar forventning til at institusjonene gjør en jobb for å samkjøre seg på reglene rundt fusk for at det er mest mulig likhet mellom dem, sier Selnes videre.
Den nye loven blir behandlet av Stortinget snaue to uker etter at forsknings- og høyere utdanningsminister Sandra Borch (Sp) trakk seg etter å ha erkjent plagiat i sin egen masteroppgave i juss i 2014. Parallelt har også saken om kopiert tekst i masteroppgaven til helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol (Ap) preget nyhetene.
Fremskrittspartiet mente at hele lovvedtaket burde utsettes sett i lys av den siste tidens utvikling. Det fikk partiet ikke noe flertall for under debatten i Stortinget tirsdag.
Utdanningspolitisk talsmann Himanshu Gulati foreslo en utsettelse og har bedt regjeringen foreta en ny helhetlig gjennomgang av regelverket rundt fusk.
– Vi hadde trengt en ny helhetlig gjennomgang av alt dette av hensyn til studentenes rettssikkerhet. Vi har det siste året sett elever bli straffet for selvplagiering, uskyldige studenter bli utestengt før klagen er behandlet, og mange studenter få saker satt på vent som følge av feil gjort av regjeringen, sier Gulati.
Den nye loven skal erstatte den forrige fra 2005. I den gamle loven var det gitt adgang til å utestenge studenter som ble tatt for fusk i ett år. I den nye loven åpnes det imidlertid for at man i særlig grove tilfeller kan utestenges i to år.
– Jeg deler skuffelsen til NSO. Vi har ikke fått ryddet nok opp i regelverket om fusk. Vi kunne i det minste ha fått på plass en definisjon av fusk, slik som vitenskapelig uredelighet er definert i lov for forskere, sier leder Rødts Hege Bae Nyholt i utdanningskomiteen i en kommentar etter avstemmingen tirsdag ettermiddag.
Les også:
