Av Julia Loge og Lina Christensen
Publisert 19. juni 2024 kl. 10:22
Guro Elisabeth Linds periode som Forskerforbundets leder er snart over. Når fagforeningens lokallag samles til representantskapsmøte 19. november, skal de velge hennes etterfølger. Valgkomiteen er i full gang med å intervjue aktuelle kandidater. Komiteens leder, Berit Bratholm sier lite om selve prosessen, bortsett fra at de offentliggjør innstillingen i august/september.
Forskerforum har ringt rundt til lokallag og tillitsvalgte for å spørre hva de ønsker av en leder, og om de har kandidater. Så langt er det særlig ett navn som går igjen: Kristian Mollestad, nåværende nestleder i Forskerforbundet, tidligere forhandlingssjef i Presteforeningen og mangeårig tillitsvalgt ved Universitetet i Oslo.
– Kristian har mange av de riktige og viktige perspektivene. Når Guro dessverre skal slutte, har vi en gyllen anledning til å sørge for god kontinuitet og fornyelse, sier Ansgar Ødegård, som leder Forskerforbundet ved Universitetet i Sørøst-Norge (USN), men som her uttaler seg på egne vegne.
Ann Cecilie Bergene, forsker ved Nifu og medlem i Forskerforbundets hovedstyre, mener Mollestad kan huke av på en rekke viktige lederegenskaper: evnen til å være synlig, prinsippfast i møte med det offentlige og stålkontroll på tariff.
– Kristian har alle egenskaper organisasjonen trenger. Han kan tariff like godt som Guro, sier Bergene.
Bergene har støttet Mollestad som leder før. Før Lind ble valgt i 2017 skrev Forskerforum «Ved valget i 2012 sto til slutt to kandidater mot hverandre: tidligere hovedtillitsvalgt ved UiO og TA-ansatt Kristian Mollestad mot valgkomiteens forslag, NTNU-professor Petter Aaslestad. Mollestad tapte til slutt, og mange oppfattet nok dette som at en TA-ansatt ikke kan bli leder.» TA betyr teknisk-administrativt ansatt.
Når Mollestad igjen foreslås som lederkandidat, åpner det for den samme debatten som har vært ved tidligere ledervalg. Må Forskerforbundets leder være vitenskapelig ansatt? Eller kan man rekruttere noen fra universitetenes administrative stab? Eller for den saks skyld, helt andre sektorer?
Arve Heistad, lokallagsleder ved NMBU griper øyeblikkelig til politikken for å svare på hva som trengs av en kommende leder i Forskerforbundet.
– Det er åpenbart at lønn er noe av det som engasjerer medlemmene mest, men jeg skulle gjerne hatt mer fokus på det prinsipielle vi holder på med, gjerne knyttet opp mot vår rolle i samfunnet og demokratiet, sier Heistad.
Heistad ønsker seg en samlende person som skaper engasjement og har lang fartstid i sektoren, og selv om han gjerne skulle hatt en forsker som leder, tilsier hans erfaring at de kan være vanskelige å rekruttere.
– Det er antagelig mye større sannsynlighet for å få kandidater som vet hva de driver med blant de teknisk-administrativt ansatte, fordi professorene er relativt selvopptatt. Jeg sliter med å få professorer til å løfte blikket fra egen navle, sier professor Heistad.
Da Forskerforbundet skulle velge ny leder for seks år siden, var det på høy tid med en leder som ikke er universitetsansatt professor. I dag er det på overtid, mener hovedstyremedlem og Nifu-forsker Ann Cecilie Bergene.
– Vi må ha en leder som i større grad gjenspeiler mangfoldet i organisasjonen. Hvis man har ambisjoner om å organisere bredt, spesielt innenfor universiteter og høyskoler, er det feil å forskjellsbehandle medlemmer som kan stille til valg og ikke. Da kan vi ikke kalle oss en demokratisk organisasjon, sier Bergene.
– Vi kan ikke operere med a- og b-medlemmer, der b-medlemmene har en annen rang og ikke har fulle borgerrettigheter. Det er en arkaisk måte å være organisasjon på.
– Nåværende leder kom ikke fra et universitet, men fra Oslo universitetssykehus?
– Ja, men hun er også professor, svarer Bergene.
Men minst like viktig som ledervervet, er hvem som blir nestleder, mener hun.
– Hvis lederen er ung i gamet, bør nestlederen være dreven. Hvis lederkandidaten er en gallionsfigur fra en mannlig professorforening, bør nestlederen være ung og dynamisk og representere mangfold, sier Bergene.
Ansgar Ødegård ved USN mener Forskerforbundet må tenke bredere enn de tradisjonelt har gjort når de velger leder, og at den nye lederen må vært bevisst på samfunnsutviklingen knyttet til de store utfordringene samfunnet står overfor. Hvis Forskerforbundet tar en mer aktiv rolle vil det gi mer legitimitet i opinionen, mener han.
– Vi må tenke bredere enn at det kun er professorer som skal lede Forskerforbundet i en ny og krevende tid. Da får vi ikke tilgang til ressursene og kompetansen vi trenger. Vi får mye større politisk oppmerksomhet – i lys av streiken – og vi er i større grad en politisk aktør som påvirker samfunnet. Lønns- og arbeidslivsspørsmål er viktig på individnivå, men vi må jobbe kollektivt som samfunnsaktør også, sier Ødegård.
Han mener kandidaten kan komme fra ulike faglige stillinger, være teknisk-administrativt ansatt eller kommer fra helt andre sektorer enn universiteter og høyskoler.
Når lokallagene møtes på representantskapsmøte, får de stemmetall etter antall medlemmer. Universitetet i Oslo, Universitetet i Bergen og NTNU alene har mer enn 5500 av Forskerforbundets 25000 medlemmer, og deres stemmer kan telle enda tyngre på representantskapsmøtet fordi ikke alle lokallagene stiller. Derfor har det stor betydning hva de store universitetene mener.
– Lederen bør være god til å kommunisere vår politikk utad og sikre god forankring innad, sier Belinda Eikås Skjøstad, hovedtillitsvalgt ved Universitetet i Oslo og representant i hovedstyret.
Skjøstad, som erklærer at hun ikke sitter på lederambisjoner selv, fortsetter å liste opp en rekke egenskaper og erfaringer som er viktig for den nye lederen:
– Det må være en frontfigur som har evnen til å skjære gjennom ved behov – spesielt når det blåser rundt toppene – som nåværende leder har gjort.
– Kan UiO støtte en administrativt ansatt som lederkandidat?
– Vårt styre har ikke drøftet dette, og vi overlater vurderingen av kandidater til valgkomiteen. Det er dog en kjensgjerning at cirka 75 prosent av medlemsmassen vår er vitenskapelige, og en leder kan godt komme derfra. Skulle det skje, kan nestleder kanskje komme fra annen gruppe og dermed utfylle leder.
– Forskerforbundet organiserer flere sektorer, men er det noen sektorer lederen ikke bør komme fra?
– Vi overlater det til valgkomiteen. Det er helt klart at statlig sektor er størst. Det er nok et moment komiteen må ta stilling til. Ny leder skal uansett representere alle lokallag og sektorer, sier Skjøstad.
Ann Cecilie Bergene er ikke enig. At flertallet av Forskerforbundets medlemmer er vitenskapelig ansatte, er ikke et godt nok argument for at lederen bør være det.
– Det er et argument for det motsatte. De har ikke noe problem å identifisere seg med flokken når det er så stort overtall. Men velger man en med en annen bakgrunn, betyr det at han er knakende god, sier hun.
Ved Universitetet i Bergen er det en uvanlig ordknapp hovedtillitsvalgt som tar telefonen.
– Det har ikke noe for seg at jeg uttaler meg om hva slags egenskaper en ny leder skal ha. Nå har de nok kommet så langt at de har tenkt ut en kandidat. Det vil ta seg rart ut hvis vi synes det er en dårlig leder, sier Steinar Vagstad.
Kan UiB støtte en kandidat som ikke kommer fra et av de store universitetene? Hva med en teknisk administrativ ansatt, en fra museumssektoren, eller et forskingsinstitutt? Vagstad svarer «absolutt» til alt.
– Er dere altetende?
– Vi er ikke altetende, men vi må se lederen først. Vi har ikke noe hang-ups på at det må være en professor fra et stort universitet, for eksempel, sier Vagstad.
– Det viktigste er en samlende leder for Forskerforbundet, sier Erik Dahlgren, hovedtillitsvalgt ved Oslomet.
Erik Dahlgren ønsker seg en leder med legitimitet i akademia, men det betyr ikke at personen må ha en lang vitenskapelig karriere bak seg.
– For meg spiller det ikke så stor rolle, men skal jeg velge, vil jeg heller ha en dyktig leder enn at vedkommende må være professor. Vi har mange dyktige tillitsvalgte som kommer fra teknisk-administrativ side.
Robin Munkvold, tillitsvalgt ved Nord universitet, istemmer.
– For meg er det viktig at det blir noen med erfaring fra høyere utdanning. Om kandidaten ikke er innenfor høyere utdanning per i dag, så er det ikke det viktigste, men hen bør ha hatt en fot innenfor, sier Munkvold.
Valgkomiteen ved leder Berit Bratholm har svart Forskerforum på e-post:
«Alle medlemmer av FF kan i prinsippet velges om leder eller nestleder (jfr vedtektene og valgkomiteens mandat). I henhold til vedtektene skal valgkomiteen legge vekt på en rimelig kjønnsfordeling, samt representasjon av ulike landsdeler, institusjoner og stillingskategorier», skriver hun.
Kristian Mollestad sier til Forskerforum at det er hyggelig å høre at hans navn er brakt på banen.
– Jeg har snakket med valgkomiteen, og er nok ikke aktuell som leder av Forskerforbundet, svarer Mollestad.
Les også:
