Publisert 21. juni 2023 kl. 10:00
Det nye styret er oppnevnt for fire år fra 1. juli 2023. Sammen med Gunnar Bovim, kommer to nye medlemmer inn i styret: Iselin Marstrander, administrerende direktør i Nordlandsforskning, og Paula Eerola, leder av Finlands vitenskapsakademi.
– Jeg kan knapt tenke meg et styreverv som er viktigere i Norge. Forskningsrådet spiller en nøkkelrolle for forskning, innovasjon og samfunnsutvikling. Betydningen av forskningsmiljøer som strekker seg mot den internasjonale toppen og som er engasjert i å løse våre største samfunnsutfordringer, kan knapt overvurderes, sier Gunnar Bovim i en pressemelding.
Bovim har bakgrunn som blant annet lege, administrerende direktør i Helse Midt-Norge RHF, rektor ved NTNU og en rekke styreverv. Han var med i Kierulf-utvalget, som så på akademisk ytringsfrihet, og nylig ledet han Helsepersonellkommisjonen. I dag er jobber han med undervisnings- og forskningspolitiske oppgaver for NTNUs ledelse. Han har også vært tidligere hovedstyremedlem og leder av et divisjonsstyre i Forskningsrådet.
Borten Moe gikk i mai 2022 til det oppsiktsvekkende skrittet å kaste hele styret i Forskningsrådet. Forskningsrådet stod i en utfordrende økonomisk situasjon, og han oppnevnte et midlertidig styre til å rydde opp. Det midlertidige styret ble ledet av tidligere finansminister og kunnskapsminister og nåværende direktør for forskningsinstituttet CICERO, Kristin Halvorsen.
– I dag vil jeg gi en stor takk til Kristin Halvorsen, som har gjort en meget imponerende innsats det siste året, og som nå selv har valgt å gi stafettpinnen videre. Det har vært en krevende jobb å få ryddet opp i økonomien, sier forsknings- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe (Sp) i en pressemelding.
Statsråden understreker Forskningsrådets avgjørende rolle for Norge som kunnskapsnasjon.
– Det er vår viktigste konkurransearena for å øke kvaliteten på norsk forskning, og vår fremste forskningspolitiske rådgiver. At Forskningsrådet lykkes med sitt samfunnsoppdrag er svært viktig, og jeg er veldig trygg på at Gunnar Bovim har kunnskapen, erfaringen og gjennomføringsevnen som trengs for å lede Forskningsrådets styre, sier Borten Moe.
Forskningsrådets styre har opprinnelig bestått av elleve medlemmer. Under det midlertidige styret ledet av Kristin Halvorsen, ble styret redusert til fem medlemmer. Nå har de landet på et styre bestående av syv medlemmer.
– Vi utvider nå styret med to personer. Vi får inn en bredere vitenskapelig kompetanse som sammen med det øvrige styrets samlede erfaring og kunnskap, vil sikre oss et handlekraftig og effektivt styre. Kombinasjonen av kontinuitet og ny kompetanse, vil gi et godt fundament for den videre forskningssatsingen i Norge, sier Ola Borten Moe.
I forbindelse med oppnevningen av det nye styret er forskriften for Norges forskningsråd revidert. Ansvaret for å oppnevne styret flyttes fra Kongen i statsråd til Kunnskapsdepartementet, i tråd med vanlig praksis for andre statlige styrer, opplyser Kunnskapsdepartementet.
Styret består av både gjenoppnevnte og nye medlemmer. Kunnskapsdepartementet skriver at de har lagt vekt på stor grad av gjenoppnevning for å sikre forutsigbarhet og videreføring av kjennskap til drift og historikk.
– Frykten for at det blir et direktorat er mindre nå, sier redaktør i tidsskriftet Forskningspolitikk, Per Koch, til Forskerforum.
I vinter gikk Kunnskapsdepartementet inn for å forenkle og tydeliggjøre styringen av Forskningsrådet. Koch mente den gangen at departementets forslag om å frata rådets vedtekter, kunne tolkes som svekket uavhengighet og sterkere politisk styring.
– Jeg merker meg at statsråden og embetsverket uttaler seg annerledes nå enn de gjorde den gangen. Så kan man diskutere om de mente dette hele tiden, eller om de har endret mening. Jeg tror statsråden har lært en del om betydningen av å ha et faglig sterkt forskningsråd med representanter fra hele sektoren.
Han mener det nye styret er bredt sammensatt, med representanter fra både forskningsinstitusjonene og brukergruppene.
– De har funnet fram til en rekke gode kandidater. Jeg er glad for at de har kommet bort fra ideen om å styre i form av et teknokratisk-, økonomisk-, kontrollapparat.
Han savner imidlertid en representant fra offentlig sektor utover forskningsinstitusjonene. Arbeidslivet er representert med konsernsjefen i Tine.
– Det er en eneste fra arbeidslivet, men det er ingen tilsvarende fra offentlig sektor. De driver sterkt med innovasjon og forskning der, så det er greit å ha med, sier Koch.
Oppdatert kl. 10.50 med kommentar fra redaktør i Forskningspolitikk, Per Koch.
Les også:
