Ord eller handling, Arbeiderpartiet?
LUKK

Ord eller handling, Arbeiderpartiet?

Av Guro Elisabeth Lind, leder av Forskerforbundet

Publisert 29. juni 2022 kl. 12:57

Arbeiderpartiets Lise Selnes bruker store ord om forskningens betydning for å løse de viktigste samfunnsoppgavene. Følger det penger med ordene?

Hva mener Stortingets største parti om den alvorlige situasjonen for norsk forskningsfinansiering? Det er vi mange som har lurt på, og derfor leste jeg med stor interesse debattinnlegget til Lise Selnes, talsperson for høyere utdanning og forskning i Arbeiderpartiet, i Forskerforum.

Og Selnes sparer ikke på kruttet. «Ambisjonene i Hurdalsplattformen på forskning og kompetanse må innfris». «Vi må finne løsninger for å opprettholde og hente tilbake enda mer gjennom EUs forskningsprogrammer». «Skal vi virkelig lykkes med grønt industriløft må vi fortsette med full gass på norsk forskning». Og: «vi har ingen tid å miste.»

Vi står nå i en situasjon der det ifølge Forskningsrådets styre er reell fare for kutt i allerede pågående prosjekter, avlysing av FRIPRO i ytterligere to år, og reduksjon i alle utlysninger med bidrag fra negative poster med i størrelsesorden 20 prosent i både 2023 og 2024.

Det vil innebære betydelige kutt i høyt prioriterte forskningsprogrammer regjeringen er helt avhengig av for å nå sine forskningspolitiske – og politiske – ambisjoner.

Det er viktig å understreke at verken forskningsmiljøene eller forskerne selv har et ansvar for den vanskelige situasjonen som har oppstått. Det er likevel de som vil merke konsekvensene på kroppen. Ikke minst unge forskere, som er helt avhengige av ekstern finansiering for å fortsette sin forskerkarriere. Det er en reell fare for at Norge nå mister forskertalenter samfunnet vårt sårt trenger.

I en slik situasjon er det siste vi trenger festtaler om hvor fantastisk det er med forskning. Det vi trenger nå, er pragmatiske politikere som anerkjenner konsekvensene de potensielle kuttene vil ha for norsk forskning, og som er villig til å finne løsninger som gjør at forskningen ikke blir skadelidende. Det innebærer også å faktisk ville prioritere forskning foran andre viktige samfunnsformål.

Det har ikke vært tilfelle de siste statsbudsjettene, da forskningen har vært budsjettaper.

Hvis Selnes mener alvor med at vi ikke har noen tid å miste, at vi må sikre full gass for norsk forskning, og må hente hjem mer penger fra EUs forskningsprogrammer – vel, da må stortingsflertallet legge penger på bordet i høst.

Kan du love det, Selnes?

Les også: