Av Julia Loge
Publisert 18. februar 2021 kl. 13:55
De 84 millionene skal dekke nødvendig oppbemanning og investeringer i de første seks årene, inntil studiet blir økonomisk selvbærende gjennom de statlige tildelingene som følger ferdig uteksaminerte studenter.
Universitetet i Stavanger (UiS) har fått 40 millioner fra Sparebankstiftelsen SR-Bank, 10 fra Folke Hermansen AS og 10 fra Universitetsfondet AS. Tirsdag kom de siste 24 millionene fr Ulla Førre-fondet.
– Dette er et sterkt signal til regjeringen og Stortinget. Vi viser at hele fylket står sammen om å få medisinutdanningen på plass, sa fylkesordfører Marianne Chesak i en pressemelding fra UiS.
Men helt samlet står ikke fylket, for ordførerne fra nordfylket, det vil si kommunene Haugesund, Karmøy, Vindafjord, Bokn og Tysvær, mener tildelingen bryter fondets vedtekter. Nå krever de en offentlig gransking av tildelingen og har engasjert en advokat til å bistå dem.
Problemet er at det fondet skal støtte «grønn omstilling», og ordførerne fra nordfylket reagerer på at tildelingen til medisinutdanningen hastebehandles, mens deres egen søknad om støtte til grønne energiprosjekter har stått ubehandlet i tre år, skriver NRK.
– Vi stusser veldig over at Ulla-Førrefondet anser legeutdanning som «arbeid med grønn omstilling av næringsliv og høyere utdanning», skriver ordførerne i en felles pressemelding.
– Jeg reagerer veldig sterkt. Det er meget uheldig og på grensen til uetisk, sier Haugesund-ordfører Arne-Christian Mohn til NRK.
Men fylkesordfører Chesak mener at medisinutdanning er en grønn omstilling i et fylke som ellers er svært avhengig av oljenæringen, ifølge NRK.
UiS planlegger en medisinutdanning der UiS tilbyr de siste tre årene av utdannelsen til ca 70 studenter årlig. Men det har vært en lang diskusjon om UiS skal få rett til å utdanne ferdige leger, det som kalles gradsrettigheter. Mye er allerede klart, for eksempel flytter Stavanger universitetssykehus til universitetsområdet i 2023.
Men det gjenstår en viktig brikke. For selv om UiS kan opprette andre studier, kan de ikke opprette studier som er omfattet av gradsforskriften uten godkjenning fra Kunnskapsdepartementet. Gradsforskriften er oppe til debatt i forbindelse med at regjeringen jobber med styringsmelding og forslag til ny universitets- og høyskolelov.
De gamle og de nye universitetene står mot hverandre i spørsmålet om «gradsforskriften», som regulerer hvilke universiteter som får tildele grad i profesjonsfagene medisin, juss, psykologi og veterinær. I dag er det bare UiO, UiB, NTNU og UiT som får tildele graden cand.med etter endt medisinutdanning. Tilsvarende er det også tre av «de gamle» universitetene som får tilby mastergrad i rettsvitenskap. Men flere av de nye universitetene vil gjerne opprette slike fag.
I et felles leserinnlegg går rektorene ved fem nyere universiteter til kamp mot forskriften.
«Det er vanskelig å se gode grunner til at noen studier har slike særrettigheter eller monopollignende privilegier i gradsforskriften, mens andre studier ikke har det. Hvor er logikken i at studier i f.eks. rettsvitenskap (juss) er underlagt forskriften og ikke sivilingeniørutdanninger (masterstudier i teknologi)? Vi mener at gradsforskriften med sine monopollignende bestemmelser er utdatert», skriver rektorene Curt Rice (OsloMet), Hanne Solheim Hansen (Nord universitet), Sunniva Whittaker (Universitetet i Agder), Petter Aasen (Universitetet i Sørøst-Norge) og Klaus Mohn (Universitetet i Stavanger).
