Publisert 25. oktober 2019 kl. 11:05
– Det er på tide å gjøre det som skal til for å sikre dette, sier hun.
Guro Elisabeth Lind legger vekt på at Forskerforbundet er opptatt av de prinsipielle sidene ved det å være en forsknings- og høyere utdanningsinstitusjon.
– Kanskje med unntak av noen henvendelser til Universitetet i Tromsø, har Iselin Nybø vært tydelig på at høgskolestyret bør respekteres. Jøran Kallmyr kan kanskje la seg inspirere av Nybø, oppfordrer Forskerforbundets leder.
Jøran Kallmyr (Frp) og Iselin Nybø (V) er henholdsvis justisminister og forsknings- og høyere utdanningsminister.
Bakgrunnen for at Politihøgskolens autonome status har blusset opp, er regjeringens budsjettforslag om å redusere antallet politistudenter i Oslo fra cirka 550 til 400. Politihøgskolens eget styre vedtok imidlertid i april at en eventuell studentreduksjon skal tas ved avdelingen i Stavern.
– Vi mener at dette er et handlingsrom Justis- og beredskapsdepartementet ikke bør gripe, sier Lind.
Den politiske bestemmelsen kom overraskende også på Politihøgskolen.
– Dette vil naturligvis få noen konsekvenser, som vi må utrede, knyttet til både bemanning og oppgaveløsning. At hele reduksjonen skal tas i Oslo var noe overraskende. Studiested Stavern ble i sin tid etablert for å ta unna store kull, sier rektor ved Politihøgskolen, Nina Skarpenes.
Ifølge rektoren er det solide fagmiljøer på samtlige av Politihøgskolens studiesteder. Oslos nærhet til Oslo politidistrikt og Kripos, har imidlertid ført til betydelig fagutvikling i hovedstaden.
– Når studenttallet i Oslo tas så mye ned er det selvsagt en utfordring for det helhetlige fagmiljøet ved høgskolen, sier Skarpenes.
På begynnelsen av 1990-tallet gikk Politihøgskolen fra å være en etatskole til å bli en høgskole for politiutdanning. Med høgskoleakkrediteringen ble deler av universitets- og høgskoleloven gjort gjeldende også for Politihøgskolen. Men i motsetning til de fleste andre høgskoler, som ligger under Kunnskapsdepartementet, er Politihøgskolen underlagt Justis- og beredskapsdepartementet. Det betyr at Politihøgskolen er unntatt den samme autonomien som andre utdanningsinstitusjoner har under universitets- og høgskoleloven.
– Forskerforbundet mener det er på høy tid å revurdere dette unntaket. Politihøgskolen bør innlemmes i bestemmelsen i universitets- og høgskoleloven, slik at de får mulighet til å bli autonome og kunne videreutvikle seg innen politiforskning, sier Lind, og understreker at en sikring av Politihøgskolens autonomi også kan beskytte høgskolens akademiske frihet.
Paragrafen i universitets- og høgskoleloven som sier at universiteter og høgskoler har autonomi over den interne organiseringen, er altså ikke direkte gjeldende for Politihøgskolen. Høgskolen er derimot underlagt en egen styreforskrift. Politihøgskolens styre mener imidlertid at dette ikke gjør dem mindre selvstendige enn andre tilsvarende styrer.
– Høgskolestyret er klinkende klar i sin oppfatning om at intensjonen i forskrift for Politihøgskolens styre, som regulerer styrets mandat, er at styret har rett til selv å disponere hvordan skolen skal styres faglig og effektivt, sier Lillis Rabbing, Forskerforbundets lokallagsleder ved Politihøgskolen.
Onsdag holdt Politihøgskolens styre et ekstraordinært møte, der de besluttet å protestere mot det de mener er regjeringens manglende respekt overfor høgskolens rett til å avgjøre hvor skolen skal kutte studieplasser.
I onsdagens styrevedtak heter det at «Styret utarbeider et brev til Justis- og beredskapsdepartementet, med kopi til Justiskomiteen og Utdannings- og forskningskomiteen, der styrets autonomi understrekes, og at Politihøgskolens øverste organ derved vises den helt nødvendige tillit til å fatte vedtak til det beste for studentene, institusjonen og samfunnet».
Brevet ble sendt til Justis- og beredskapsdepartementet torsdag morgen.
– Styrevedtaket og brevet handler om at høgskolestyret vil ha tilbake autonomien, sier pressevakt ved Politihøgskolen, Runar Kvernen, til Forskerforum.
