Av Julia Loge
Publisert 21. oktober 2020 kl. 23:01
Den danske utdannings- og forskningsministeren, Ane Halsboe-Jørgensen, foreslår å kutte 130 millioner danske kroner fra universitetenes budsjetter. Pengene skal tas fra reklameutgifter og heller brukes på politiet.
I fjor brukte norske universiteter 88 millioner kroner på reklame og 155 millioner kroner på kommunikasjonsrådgivning og organisasjonskonsulenter, viser tall fra statsregnskapet. Det er mer enn det samlede effektiviseringskuttet for universiteter og høyskoler i regjeringens forslag til statsbudsjett for neste år.
Marit Knutsdatter Strand fra Senterpartiet har reagert på at universitetene er blant de som bruker aller mest penger på arrangementet Arendalsuken.
– Når alle stadig bruker mer og mer penger på reklame og attraktivitet, blir det en ond og selvforsterkende spiral som gjør at alle må bruke mer for å overgå hverandre, sier Strand.
Hun forteller at Senterpartiet generelt er kritiske til utgifter i offentlig finansiert virksomhet som går til konsulenter og kommunikasjonsvirksomhet, og at selv om omdømme er viktig, så bør det komme av innsatsen hvert enkelt lærested legger i forskning og utdanning, ikke reklame og profilering. Samtidig avviser hun ikke behovet for å reklame:
– På grunn av stadig økende fokus på resultatbasert finansiering, forstår jeg at institusjonene må jakte søkere og kandidater på en annen måte enn før. Senterpartiet ønsker sterkere basisfinansiering med økt tillit og handlingsrom enn det institusjonene har i dag. Det vil også kunne bremse profileringsgalskapen.
Forskerforum har spurt partiene i Stortingets utdannings- og forskningskomité om det kunne være aktuelt å droppe ABE-kuttene og heller gjøre et målrettet innhugg i reklamebudsjettene ved norske universiteter.
– Nei, jeg er skeptisk til å forby studiereklame for universitetene. Søkerne bør ha god informasjon om institusjonene for å treffe velbegrunnede valg av studiested, svarer Nina Sandberg fra Arbeiderpartiet
Hun vil ikke detaljstyre hvordan lærestedene skal bruke pengene sine. Selv om Arbeiderpartiet vil avvikle ABE-kuttene og heller gjøre «målrettede prioriteringer i samråd med sektoren», mener Sandberg at det er institusjonene selv som skal bestemme om reklame er et mulig kutt.
– En høyere utdanningsinstitusjon må kunne annonsere i regionaviser og bruke reklamebudsjett på stands og utdanningsmesser, noe annet vil være både rart og en overstyring av selvstendige institusjoner, sier Sandberg.
Sandberg fra Arbeiderpartiet får indirekte støtte fra komiteleder Roy Steffensen fra Fremskrittspartiet.
– Uten at jeg har drøftet dette i partiet, så tenker jeg at et forbud her vil være å gripe for mye inn i institusjonenes frihet, sier han.
Han skjønner at noen kan reagere på at statlige tilskudd går inn i høye markedsføringsbudsjetter, men argumenterer med at reklame er en nødvendighet.
– Vi er for konkurranse, og da er det en naturlig konsekvens at studiestedene får muligheten til å markedsføre seg for potensielle nye studenter, sier Steffensen.
