Publisert 27. november 2018 kl. 11:48
I dag ble detaljene rundt Plan S, som skal sikre åpen tilgang til offentlig finansiert forskning, offentliggjort.
Basert på den korte Plan S-erklæringen som kom i september, hadde mange fryktet at det nå skulle bli forbudt å publisere i abonnementstidsskrifter, og at åpen tilgang-tidsskrifter var det eneste som ble godtatt.
Men i den nye veilederen til Plan S, åpnes det for at man fortsatt kan publisere i lukkede tidsskrifter. Dette hvis artikkelen samtidig gjøres tilgjengelig i et såkalt vitenarkiv.
Biologiprofessor Kristian Gundersen ved Universitetet i Oslo har markert seg som en skarp kritiker av Plan S. Han er fornøyd med at koalisjonen tilsynelatende har myket opp sitt opprinnelige forslag.
– Dette er jo et mye bedre forslag. Det gir et mye bedre grunnlag for videre diskusjon. Fremdeles tror jeg det er noen uklarheter og detaljer man må se på, men dette er et stort fremskritt, sier Gundersen til Forskerforum.
Han har ikke lest selve veilederen ennå, men baserer seg på medieoppslagene.
Leder Petter Aaslestad i Forskerforbundet har også markert seg i debatten med krav om høring og konsekvensutredning av Plan S. Han sier nå:
– Det er positivt at det er sett etter kompromissforslag og overgangsløsninger. Jeg må sette meg grundigere inn i veilederen før jeg kommenterer mer detaljert, men det virker som om deler av kritikken har blitt lyttet til.
Professor og nobelprisvinner Edvard Moser har tidligere kalt Plan S «det verste forskningspolitiske utspillet jeg har sett». Nå er han mer positiv.
– Det kan virke som vi som har vært urolige og skeptiske til Plan S-utkastet er blitt lyttet til. Det er i så fall gledelig, sier han til Universitetsavisa.
Kristian Gundersen mener at man løser mange problemer ved å tillatte publisering i vitenarkiv. Men han synes en annen del av veilederen er uklar. Det er den som sier at du kan publisere i såkalte hybridtidsskrifter, der du betaler for at artikkelen skal få åpen tilgang, hvis det foreligger en avtale om at tidsskriftet skal bli til et åpen tilgang-tidsskrift.
– Man må se mer på hva som er kravene til slike avtaler. Jeg mener hybridløsningen er veien å gå. Da må det være slik at journalen trapper ned abonnementsavgiftene i tråd med at flere kjøper åpen tilgang, sier han.
I tillegg advarer han mot en situasjon der Forskningsrådet er de som oppretter eller godkjenner publiseringskanaler. Dette må forbli forskernes domene, sier han.
– Det må være en veldig stor grad av frihet når det gjelder valg av journaler, det er en del av ytringsfriheten, sier han.
Gundersen er også bekymret for hvordan fattige forskere skal skaffe penger til publiseringsavgifter.
– Jeg har selv vært i situasjoner der jeg har hatt så lite forskningsmidler at jeg har funnet det vanskelig å kjøpe åpen tilgang. Å bruke 30-50 000 kroner på publisering er ganske mye. Og hva skal for eksempel en historiker ved Katedralskolen gjøre hvis han skal publisere noe? Hvor skal han skaffe penger fra? Det er sånne ting som må avklares.
Forskere ved forskningsinstituttet PRIO har tatt initiativ til et opprop med krav om at Plan S konsekvensutredes. Nesten 1000 personer har signert.
– Her opplever vi vilje til dialog om implementeringsvirkemidler, som kan være noe annet enn veldig hard implementering. Det er vi veldig positive til, sier PRIO-direktør Henrik Urdal etter å ha lest Plan S-veilederen.
–Men vi har på ingen måte fått en løsning, forsetter han.
Han sier at det er usikkert hvordan de skisserte veiene til åpen tilgang vil slå ut.
–Etter vår oppfatning er det veldig mye fokus på pisk. Vi er veldig spent på hvordan forlagene kommer til å reagere på dette. Totaliten kommer til å bli utfordringen for forlagene, tror Urdal.
Han nevner tiltak som krav om at artikler skal tilgjengeliggjøres i vitenarkiv med åpen lisens og full åpenhet om forlagenes inntekter.
–Døren lukkes veldig brutalt, det settes veldig strenge krav til forlagene. Det er ikke særlig fokus på gulrøtter. Man har sagt det skal være finansielle incentiver, men det er ikke spesifisert noe om det. Jeg mener man kunne vært mer konstruktiv i å få forlagene til å bytte modell, sier han.
Urdal mener det fortsatt trengs en konsekvensutredning. Hvordan Plan S vil slå ut avhenger av hvordan forlag og finansiører responderer, sier han. Derfor ønsker han seg en konsekvensutredning som tar for seg ulike scenarier, og som oppdateres underveis.
Men Oslomet-rektor Curt Rice, som tidligere har uttalt at Plan S ikke går langt nok, er naturlig nok skuffet.
De som har vært bekymret for om de kan fortsette å publisere i prestisjetidsskrifter som Nature og Science, vil nok bli beroliget, bemerker han. Men Rice synes det virker som ambisjonen om å få ned kostnadene er tatt helt vekk.
– Det var snakk om tak på APC’ene (publiseringsavgift journ. anm.), men hvis man åpner for tradisjonelle tidsskrifter så lenge man også bruker arkiver, er det ingen insentiv for å få ned kostnadene. Det jeg er mest skuffet over ved Plan S er at de vil oppnå noe nytt i samarbeid med de tradisjonelle forlagene. Det tror jeg ikke de vil lykkes med. Presiseringen som kom i går forsterket den bekymringen, skriver han i en epost til Forskerforum.
Han skriver videre at han synes hybridtidsskrifter er «en utrolig dårlig løsning». Det kommer til å bli veldig dyrt, selv om det bare skal være en midlertidig løsning, mener han.
– Kort sagt, synes jeg veilederen gjør Plan S mindre spennende og mindre radikal. Problemene som finnes i dag i systemet for vitenskapelig publisering vil det fremdeles være behov for å jobbe videre med hvis dette er det beste vi kan få til med Plan S.
Plan S-erklæringen som kom i september, er et relativt kort dokument med ti punkter. Forslaget til veilederen som nå er ute har langt flere detaljer om blant annet tidslinjen, hva slags publikasjonskanaler som tillates og overgangsordninger. Dokumentet blir lagt ut på høring til ut januar neste år.
