Publisert 27. januar 2020 kl. 09:15
– Det er helt grunnleggende for en høyskole å kunne bestemme hvordan en reduksjon i antall studenter skal fordeles på de ulike campusene, sier førsteamanuensis ved Politihøgskolen, Henning Kaiser Klatran.
Sammen med høyskolelektor Kristina Kepinska Jakobsen trakk han seg fra Politihøgskolens styre under et ekstraordinært møte 23. januar. Begge var ansattrepresentanter. Bakgrunnen er at regjeringen i sitt forslag til statsbudsjett for 2020 foreslo å kutte 150 studieplasser ved Politihøgskolen i Oslo, til tross for høgskolestyrets eget vedtak fra april om at en eventuell studentreduksjon skulle gjennomføres ved campus Stavern. Statsbudsjettet ble vedtatt før jul.
På styremøtet ble det vedtatt å legge regjeringens beslutning om å redusere studentantallet i Oslo til grunn for 2020, men at de skal fortsette arbeidet med å sikre Politihøgskolens autonomi. Fredag forrige uke trakk i tillegg tre vara ansattrepresentanter seg fra styret.
Under møtet oppfordret styreleder Hans Vik styret til å stå samlet, slik at det kunne fortsette arbeidet med å sikre Politihøgskolens autonomi.
– Mulighetsrommet er lik null. Da er mitt syn at vi må ta statsbudsjettet til etterretning og legge tildelingsbrevet til grunn. Vi må respektere at sånn ble det, samtidig som vi jobber videre med autonomispørsmålet, sa Vik under møtet.
Han fikk støtte av blant annet styrerepresentant Terje Nybøe, som er førstestatsadvokat ved Riksadvokatembetet og tidligere politimester.
– Når har vi gjort det vi kan, vi har skrevet brev og hatt møter med Politidirektoratet, men vi har ikke fått det til. Jeg tror at den viktigste oppgaven for styret nå, er å bringe Politihøgskolen tilbake på rett kjøl. Selv om jeg står på mitt standpunkt om autonomi, så føler jeg fremdeles at vi er Politihøgskolens øverste organ. Å trekke seg fra styret nå, vil kaste Politihøgskolen ut i enda vanskeligere problemer, sa Nybøe.
Ettersom styret ved Politihøgskolen har vært så tydelig på at regjeringen ikke kan overstyre dets vedtak, så gir det feil signaler å nå føye seg, mener derimot Klatran og Jakobsen.
– Styret har i hele høst vært klare på at regjeringen ikke kan bestemme hvordan studieplasser skal fordeles på de ulike campusene, og vi har vært tydelige på at styrevedtaket ikke kan overprøves gjennom statsbudsjettet eller tildelingsbrevet. Når vi likevel blir overkjørt, så ser vi ingen annen konsekvens enn at styret går av. Så må vi ta til etterretning at det bare var vi to som hadde den oppfatningen, sier Klatran til Forskerforum.
– Det beste ville vært om et samlet styre trakk seg, sier han. Han er redd for at det blir vanskeligere å protestere neste gang.
– Ettersom vi har forsøkt alle andre muligheter, så mener jeg å trekke seg er det siste virkemiddelet som kan fortelle regjeringen og justiskomiteen på Stortinget at vi ikke finner oss i dette. Når mesteparten av styret blir sittende, så er jeg redd for at man sender ut signaler om at saken ikke er viktig, og at det blir vanskeligere å protestere neste gang, sier han før han legger til:
– Det blir ikke et reelt styre, det blir et styre til pynt. Det kan vi ikke godta.
Kristina Kepinska Jakobsen understreker at det er det prinsipielle i saken, overkjøringen av et styrevedtak, som var utslagsgivende for valget om å trekke seg.
– Det handler ikke om Stavern og Oslo, men at et styrevedtak har blitt overkjørt. Det skaper uforutsigbarhet. Vi vet ikke hva som skjer neste gang styret treffer et vedtak, om det blir respektert eller ikke respektert. Hvis vi blir sittende, så blir det på falske premisser. Det er derfor det er så viktig å gå til det radikale skrittet å trekke seg, sier hun.
De tidligere styrerepresentantene reagerer på fraværet av dialog fra Justisdepartementet. De mener departementet ikke har begrunnet hvorfor Politihøgskolen skal behandles annerledes enn andre høyskoler og universiteter.
– For høyskoler og universiteter, er det helt grunnleggende å kunne bestemme hvordan fagmiljøene og studietilbudet ved de ulike campusene skal forvaltes til det beste for institusjonen. Når regjeringen ikke gir oss lov til dette, så blir det vanskelig å utføre oppgavene som forskriften sier at styret skal utføre, sier Klatran og viser til forskrift om Politihøgskolens styre, oppgaver og virksomhet.
– Vi har bedt om en juridisk begrunnelse, men regjeringen har ikke forklart hvorfor de kan overstyre. De har ikke sagt noe mer enn at dette er noe de kan gjøre, tilføyer Jakobsen.
De understreker at det er regjeringen som har ansvaret for uroen som har preget Politihøgskolen i løpet av høsten.
– Ansvaret ligger hos regjeringen, ingen andre. Det handler ikke bare om at de ikke respekterer autonomien, det handler også om prosessen. Det har ikke vært noen offentlig opplyst debatt. Det var ingen dialog i forkant av budsjettforslaget som kom i oktober. Det er en måte å styre på fra departementets side, som er helt uakseptabelt, sier Klatran.
Nå mener Klatran regjeringen må ta stilling til hvorvidt de ønsker en Politihøgskole eller en etatskole.
– Det som skjer i praksis er at regjeringen behandler Politihøgskolen som en underliggende etat, ikke som en høyskole. Hvis de ønsker en høyskole, så må de erkjenne at det innebærer autonomi. Det er helt avgjørende for å kunne være en høyskole, sier Klatran.
– Hva håper dere skjer videre?
– Jeg håper vi får en avklaring på det rettslige knyttet til Politihøgskolens autonomi. Det andre er at jeg håper vi får en endring i hvordan Politihøgskolen er organisert, som i dag gjør det til en blanding mellom en høyskole og et særorgan. Det er en styringsmodell som gjør det umulig for Politihøgskolen å bli en uavhengig høyskole, annet enn i navnet, sier Klatran.
– Det fungerer så lenge regjeringen er enig med høgskolestyret, men her var vi uenige, og da blir det tydelig at den ikke fungerer, legger Jakobsen til.
