Publisert 12. oktober 2022 kl. 15:24
− En oppheving av øremerking vil gi oss et styrket handlingsrom når det gjelder å sjonglere mellom ulike stillingskategorier, mener Camilla Brekke, prorektor for forskning og utvikling ved UiT – Norges arktiske universitet.
Regjeringen foreslår i statsbudsjettet å ta bort øremerking av penger til stipendiat- og postdoktorstillinger ved universiteter og høgskoler.
Det betyr at institusjonene vil stå fritt til å gjøre om disse rekrutteringsstillingene for forskning om til andre typer stillinger eller bruke pengene til drift. Se også Forskerforums artikkel mandag.
Tall Forskerforum har innhentet, viser at det er mer enn 5200 årsverk i stipendiat- og postdoktorstillinger finansiert over eget grunnbudsjett ved norske universiteter og høgskoler. Alle, eller de fleste av disse, er etter det Forskerforum forstår opprettet gjennom øremerking.
Det utgjør to tredeler av det totale antallet rekrutteringsstillinger ved universiteter og høgskoler. De øvrige er finansiert eksternt, gjennom blant annet Norges forskningsråd.
Kunnskapsdepartementet bekrefter at bortfall av øremerking gjelder i størrelsesorden 5000 årsverk. Det er ikke enkeltstillinger som er øremerket, men departementet har til nå hatt klare forventinger til nivået på antallet rekrutteringsstillinger på den enkelte institusjon.
I teorien kan fjerning av øremerking bety store endringer i den norske forskningssektoren. NIFU-forsker Espen Solberg sa i Forskerforum tirsdag at han tror regjeringen ønsker å bremse veksten i stipendiatstillinger.
Departementet skriver selv i budsjettforslaget at antall rekrutteringsstillinger har økt fra 2500 til 8000 på to tiår.
Ledelsen i Kunnskapsdepartementet har ikke svart direkte på spørsmål fra Forskerforum om regjeringen ønsker færre stipendiater. Statssekretær Oddmund Løkensgard Hoel sier i en epost at hensikten med tiltak er at universitetene og høgskolene selv skal bestemme hvor mange rekrutteringsstillinger de har behov for.
Forskerforum har vært i kontakt med ledelsen ved flere av de største norske universitetene. Ingen av dem varsler umiddelbare endringer, men de fleste ønsker økt frihet fra neste år velkommen.
Prorektor Camilla Brekke ved UiT sier at det ved UiT dreier som om 354 rekrutteringsstillinger. Hun sier at bortfall av øremerking gir økt fleksibilitet, samtidig som utdanning av forskere fortsatt skal være en helt sentral del av virksomheten.
− Forskerutdanning er en sentral oppgave for et universitet, og er noe vi selvsagt skal fortsette å være gode på. Fleksibiliteten gir oss imidlertid et handlingsrom og en mulighet til å gjøre noen strategiske valg, skriver hun i en epost til Forskerforum.
Hun er positiv til regjeringens forslag, og mener det vil gi universitetet mulighet til å samordne ressursene på en bedre måte.
− I stort handler det om å utvikle unge forskertalenter, behovet for langsiktighet i forskningen samt å bygge sterke forskningsmiljø ved UiT. Vi skal nå arbeide med hvordan vi best nyttiggjør oss fleksibiliteten når det gjelder stillingshjemlene, skriver hun.
Universitetet i Oslo (UiO) varsler ingen større endringer umiddelbart. UiO-rektor Svein Stølen sier at bortfallet av øremerking av rekrutteringsstillinger vil gi «litt større frihet» og mindre rapportering. Men han tror ikke det blir noe store endringer i antall stipendiater ved UiO.
− Her må vi sette oss ned og tenke. Vi må ha stipendiatstillinger slik at vi har hendene og hodene vi trenger til forskning, sier Stølen til Forskerforum.
Stølen er positiv til at universitetene får mer tillit til å bruke ressursene friere, men sier at det uansett må være en balanse mellom ulike stillingstyper ved universitetet. Han sier at den nye friheten kan gi muligheter over tid, men at det krever grundig gjennomtenkning.
− Uansett vil hovedlinjene ligge fast, sier han.
Allerede i dag har universitetet stor frihet når det gjelder å flytte stipendiatstillinger fra et fakultet til et annet, påpeker Stølen. Han understreker at UiO ikke har noe ønske om redusere antall stipendiater.
− Vi skal utdanne forskere. UiO er et forskningsintensivt universitet. For å drive fremragende forskning trenger vi mange stipendiater, sier han.
− Utdannes det for mange stipendiater i dag?
− Nei, jeg tror ikke vi utdanner for mange stipendiater. Tallene viser oss at vi utdanner folk det er behov for i samfunnet.
− Ser du noen negative sider ved bortfall av øremerking?
− Jeg ser ingenting negativt med det, så lenge vi har mulighet til å be om ekstra midler til stipendiater når vi trenger det, sier Stølen.
I Forskerforum mandag sa rektor Margareth Hagen ved Universitetet i Bergen at hun ser positivt på bortfall av øremerking. Prorektor for forskning ved NMBU, Finn-Arne Weltzien, advarte på sin side mot at forskning kan bli en salderingspost.
Rektor Sunniva Whittaker ved Universitetet i Agder (UiA) sier at UiA har 137 stillinger i den aktuelle kategorien. Hun sier at bortfall av øremerking vil gi mer fleksibilitet, men er ellers knapp i kommentaren.
Whittaker leder Universitets- og høgskolerådet (UHR), som ikke har behandlet forslaget fra regjeringen.
Petter Aasen, rektor ved Universitetet i Sørøst-Norge (USN) tror at de foreslåtte endringene ikke vil ha stor betydning økonomisk. Han mener at universitetene med dette får et mer tydelig ansvar, men viser også til at forskning kan bli svekket.
− Styringsmessig kan det innebære at institusjonenes ansvar innenfor rammestyringen tydeliggjøres, skriver han i en tekstmelding til Forskerforum.
− Samtidig kan forskningsvirksomheten bli svekket under trangere økonomiske vilkår med behov for skarpere institusjonelle prioriteringer. Forskningsvilkårene for stipendiatene kan også komme til å variere mer enn i dag, legger han til.
Les også:
