Publisert 9. oktober 2013 kl. 08:55
– Alt i alt leser vi den nye regjeringen slik at den ønsker en sterk satsing, sier Forskningsrådets Arvid Hallén.
– Det må satses mer på moderne bygg og vitenskapelig utstyr, jeg ser ikke at dette nevnes eksplisitt, sier UiO-rektor Ole Petter Ottersen.
NTNU-rektor Gunnar Bovim ønsker en langtidsplan for forskning.
– Det er mye positivt for norsk høyere utdanning og forskning i erklæringen. Dette lover godt, sier rektor ved Universitetet i Oslo (UiO), Ole Petter Ottersen.
Håper på nordisk nivå
Denne uken la Høyre og Fremskrittspartiet frem sin regjeringsplattform. Innen forskning og høyere utdanning loves det endringer som tas godt imot av flere sentrale aktører i forsknings- og utdanningssektoren. Rektor Ottersen viser blant annet til prioriteringen av resultatbasert finansiering av universiteter og høyskoler, og at målet om å bruke tre prosent av BNP på forskning og utvikling tidfestet til 2030.
– UiO har ønsket seg en økning av prestasjonsbasert finansiering. Det vil gi gode fagmiljø bedre mulighet til å styrke seg og overleve. Det er også positivt at treprosentsmålet nå videreføres. Likevel er det veldig lenge til 2030, og jeg har et håp om at universitets- og høyskolesektoren i Norge skal komme opp på samme finansieringsnivå som våre nordiske naboland før 2030, sier han.
Utydelig på prioriteringer
Forskningsrådet, som fordeler rundt 7,5 milliarder til forskningsprosjekter i Norge, er godt fornøyd med regjeringsplattformens grunnholdning til forskning.
– Forskningsrådet er svært fornøyd med at målsetninger om økt satsing på forskning står sentralt i regjeringserklæringen, sier administrerende direktør Arvid Hallén.
– Vi legger merke til at regjeringen vil styrke virkemidler som sikrer kvalitet og grunnleggende langsiktig forskning, og virkemidler som fremmer forskning i næringslivet. Forskningskapitlet i regjeringserklæringen er ikke tydelig på forskning på de store samfunnsutfordringene og på prioriterte næringsområder. Men dette er godt dekket i sektorkapitlene i erklæringen. Alt i alt leser vi den nye regjeringen slik at den ønsker en sterk satsing, også opp mot de tematiske og teknologiske prioriteringene det har vært bred enighet om, sier Hallén.
Forskningsrådet vil ha langtidsplan
Forskerforbundet, som organiserer over 18 000 ansatte i forskning og høyere utdanning, er på sin side misfornøyd med at forventede satsinger ikke er inkludert i regjeringserklæringen. Forbundsleder Petter Aaslestad viser til at langtidsplanen for forskning, som ble vedtatt innført av den rødgrønne regjeringen i år, ikke er videreført. Heller ikke forskningsfondet er nevnt i erklæringen, selv om alle de fire samarbeidspartiene foreslo fondet gjeninnført etter at den rødgrønne regjeringen la det ned.
Også Forskningsrådet merker seg at langtidsplanen ikke er nevnt, og oppfordrer Høyre og Fremskrittspartiet å videreføre dette arbeidet. Langtidsplanen er ment å gjøre arbeidet med prioriteringer og finansiering av forskningsektoren mer langsiktig og åpent.
– Forskningsrådet har lagt stor vekt på at det etableres mekanismer for økt langsiktighet i finansiering av forskning og med gode muligheter til å følge opp sektorovergripende satsinger. Vi vil sterkt oppfordre til at arbeidet med en langtidsplan for forskning videreføres. Selv om arbeidet med langtidsplanen ikke er nevnt, må erklæringen til den nye regjeringen leses som en støtte til langsiktighet i forskningspolitikken, sier Hallén.
Også rektor ved NTNU, Gunnar Bovim, ønsker at planene om en langtidsplan for forskning og høyere utdanning videreføres.
– Langsiktighet er et nøkkelord i forskning. En langtidsplan er bra for å skape forutsigbarhet, øke kvaliteten og å tørre å satse på den grunnforskningen som vi i dag ikke kjenner den umiddelbare nytten av. En langtidsplan vil også vise hvor ambisjonsnivået hos regjeringen ligger når det gjelder den nasjonale kunnskapsbasen, sier Bovim.
Ønsker mer til bygg og utstyr
Ole Petter Ottersen mener det er flere elementer som burde vært med i regjeringserklæringen, blant annet en tydeligere satsing på vitenskapelig infrastruktur.
– Det er et par elementer jeg gjerne hadde sett at var med i erklæringen. Det må satses mer på moderne bygg og vitenskapelig utstyr, jeg ser ikke at dette nevnes eksplisitt. Byggene må tilpasses dagens læring og forskning for at UiO skal kunne tiltrekke seg de beste studentene og forskerne. Vi har behov for nybygg, særlig livsvitenskapsbygget for å kunne utvikle forskningen vår. Institusjonene må også settes i stand til å sikre moderne bygg og utstyr på en bedre måte enn i dag, sier han.
Han oppfordrer også den nye regjeringen om å øke grunnfinansieringen så universitetene kan få flere undervisere per student.
– Det er et kjennetegn ved ledende forsknings- og undervisningsinstitusjoner at forholdstallet mellom studenter og lærere er vesentlig bedre enn det som er tilfelle ved for eksempel UiO.
