Publisert 21. oktober 2020 kl. 08:26
Det var en annerledes eksamensvår for BI-studentene Carl Henrik Strandenæs og Andrea Hauger.
Alle eksamener ble flyttet hjem. Plutselig ble det lov å bruke notater og lærebøker på eksamenene. Ingen eksmensvakter hang over skulderne deres.
Strandenæs forteller at han på matematikkeksamen, som vanligvis er en skoleeksamen uten hjelpemidler, bladde i notatene sine for å se hvordan han tidligere hadde løst lignende regneoppgaver.
Og selv om de to studentene ikke har gjort det, er det fullt mulig – skjønt ikke lov – å samarbeide.
– Man kan for eksempel si at «du begynner på oppgave 5, så begynner jeg på oppgave 1». Så blir man ferdige på en halvtime, sier Strandenæs fra bordet ved kantina på Handelshøyskolen BI i Nydalen.
– Jeg kjenner noen som har gjort det sånn, sier Hauger, der hun sitter mellom mellom notatbøker, markeringstusjer og kaffekopper.
Koronasitasjonen har etter alle solemerker hatt innvirkning på strykprosenten ved norske universiteter og høyskoler.
De fleste skoleeksamener ble som kjent omgjort til hjemmeksamener. I mange emner ble karakterer erstattet med bestått/ikke bestått.
Ferske tall fra DBH (Database for statistikk om høgre utdanning) viser at strykprosenten på landbasis gikk ned fra 7 prosent våren 2019 til til 5,4 prosent våren 2020.
Dette er den laveste strykprosenten som noen gang er målt, ifølge DBH-tallene, som går tilbake til 1989.
I tillegg er det den største nedgangen i strykprosent fra ett år til et annet.
Av 30 universiteter og høyskoler, gikk strykprosenten gått ned ved 27 stykker.
Kilde: DBH
Leder Dag Rune Olsen for Universitets- og høyskolerådet (UHR) setter nedgangen i sammenheng med korona. Han understreker at han ikke vet vet hva som er årsakene, men tror det kan ha å gjøre med med at studenter ble mer isolert. Mange kunne heller ikke jobbe. Derfor brukte de kanskje mer tid på studiene.
– Jeg tror det kan ha å gjøre med at studentene i større grad har brukt tiden til å studere. Noen vil jo si at det kan de jo bare fortsette med. Men det tror jeg vil være veldig krevende for studentene i det lange løp. En av konsekvensene vi har sett av korona, er de psykososiale utfordringene det medfører å ikke ha kontakt med hverandre, sier Olsen, som også er rektor ved Universitetet i Bergen.
Olsen sier videre:
– Og en rekke fag gikk over til bestått/ikke bestått. Det kan ha påvirket resultatene. At man da ser annerledes på strykgrensene, har man også sett i andre sammenhenger.
– Og på en hjemmeeksamen prøver man studentene på en litt annen måte enn ved en klassisk skoleeksamen. Det kan gi et litt annet resultat. Man måler ikke de eksakt samme ferdighetene, fortsetter han.
Handelshøyskolen BI er blant institusjonene med størst nedgang i stryk.
Direktør for studiekvalitet Nicole Ebbing sier også at nedgangen henger sammen med korona. Alle skoleeksamener ble omgjort til hjemmeeksamener. At man fikk tilgang til hjelpemidler, kan forklare at strykprosenten går ned, sier hun.
Dessuten ble vurderingen i fagene matematikk og statistikk endret til bestått/ikke bestått.
Ebbing sier det er spesielt disse fagene som har gjort utslag på strykprosenten, siden dette er fag som inngår i mange av deres bachelorprogrammer.
– Mistenker dere at studenter kan ha samarbeidet?
– Vi vet ikke omfanget av dette, men vi vet at det eksisterer. Vi har fått rapportert inn ulovlig samarbeid fra studenter som er fortvilet over at deres medstudenter samarbeider ulovlig innen ulike fag, sier hun.
Ebbing forteller at de har sett kommunikasjon på den anonyme kommunikasjonsappen Jodel og andre plattformer som viser at studenter samarbeider. Men så lenge det foregår anonymt, er et vanskelig for dem å følge opp, sier hun.
– Har dere mulighet til å hindre at de samarbeider om mattestykker på en tre timers hjemmeeksamen?
– Vi har jo ikke det. Det er jo noe av utfordringen. Det er opp til studentene å forstå at det er deres eget læringsutbytte vi skal måle, ikke andres. Vi kommuniserer veldig tydelig hva som er lov og ikke lov, men det handler blant annet om studentenes samvittighet, sier hun.
BI har riktignok ikke hatt noen økning i antall juksesaker hos deres klagenemd, som er organet for slike saker. Men de har en økning i saker med mistanke om juks.
På landsbasis har det imidlertid vært en stor økning i juksesaker etter korona.
I Nydalen tror ikke BI-student Carl Henrik Strandenæs at medstudentene jukser så mye mer enn tidligere, men at de stryker mindre fordi de har bedre tilgang til ressurser. Du kan for eksempel forberede deg ved å lage skriftlige notater før eksamen. Og hvis du har lagret læreboken elektronisk, kan du søke etter stikkord i boken.
– Det er jo ikke juks å bruke ting som står i boka, heller. Jeg tror bare det har blitt lettere å finne fram, sier Andrea Hauger ved siden av.
Men Strandenæs har liten tro på UHR-leder Dag Rune Olsens hypotese om at strykprosenten har gått ned fordi studentene har brukt mer tid på studiene.
– Jeg tror ikke den alminnelige BI-student er så disiplinert, ler han.
– Du leste ikke mer?
– Nei, jeg leste heller mindre, sier han.
Les også:
