Publisert 9. januar 2017 kl. 12:21
Universitetet i Bergen (UiB) toppet i 2016 midlertidighetsstatistikken for tredje år på rad. Ingen høyskoler eller universiteter hadde flere midlertidige vitenskapelig ansatte enn dem: 25,2 prosent av årsverkene, ifølge tall fra Norsk senter for forskningsdata (postdoktorer og stipendiater er ikke medregnet). Universitetet har aldri, siden man begynte å registrere dette i 2002, hatt en større andel midlertidige i disse stillingene.
– Det er altfor høyt, det skal ned, sier UiB-rektor Dag Rune Olsen.
Men det er ikke første gang UiB lover bot og bedring. I 2013 vedtok de en handlingsplan mot midlertidighet, men siden den gang har bruken av midlertidige kontrakter økt. I august i fjor fikk UiB på pukkelen av Kunnskapsdepartementet, som skrev at de «forventer at utviklingen snur i 2016».
UiB-rektor Dag Rune Olsen lover bot og bedring. Foto: UiB
Høsten 2016: Skulle stramme inn
I høst sa Dag Rune Olsen til Forskerforum at universitetet skulle stramme inn på bruken av midlertidige kontrakter. Han sendte i august et brev til alle fakultetene. Der ba han dem blant annet om å gjennomgå sine midlertidige ansettelser i forskerstillinger knyttet til eksternt finansierte prosjekter. Tanken var at flere av de midlertidige skulle kunne tilbys en fast stilling. Men fasiten er tvert imot at midlertidigheten har steget det siste året.
Her ser du utviklingen ved UiB siden 2002:
Flest midlertidige i Bergen, Oslo og Tromsø
– Jeg kan ikke forstå hvorfor UiB skal ha høyere midlertidighet enn de andre universitetene og høyskolene, sier nestleder Toril Ivarsøy i Forskerforbundet ved Universitetet i Bergen.
Les også: UiB verst på midlertidige kontrakter
Som forskerforum skrev i desember, økte andelen midlertidig ansatte i universitets- og høgskolesektoren i 2016. Høyest andel midlertidige har universitetene i Bergen, Oslo og Tromsø.
Her kan du se utvikling ved alle landets statlige universiteter og høyskoler fra 2002 til 2016:
Forklares med eksterne prosjekter
Ledelsen ved UiB har forklart den høye midlertidigheten med at universitetet har mye eksternt finansiert forskning.
– Når forskningsinstitutt som lever av oppdragsforskning kan ansette forskere fast, så kan vel universitetene også klare det, sier tillitsvalgt Ivarsøy.
– Samtidig har rektor signalisert at vi kan ansette forskere fast, selv om de er på prosjekter med ekstern finansiering. Likevel ser man jo at mange stillinger lyses ut midlertidig fremdeles. Jeg er litt usikker på om alle har fått med seg budet fra ledelsen, fortsetter hun.
Les også: – Regjeringen ignorerte kompromisset som skulle få ned midlertidigheten
Forskerforum har fått dokumentasjon på at UiB har utlyst minst fire midlertidige forskerstillinger knyttet til eksternt finansierte prosjekter siden november.
Ble stoppet av jusen
Brevet Dag Rune Olsen sendte til fakultetene i august, førte ikke til at noen midlertidige ansatte fikk fast stilling. Juridiske hindringer lå i veien, forklarer han.
Stillinger i staten må nemlig lyses ut.
– Grunnen til at vi ikke har fått noen reduksjon så langt, er at vi har fått en juridisk vurdering av om vi egentlig kan tilsette de midlertidige fast. Og det var kanskje ikke juridisk holdbart. Siden nye stillinger må lyses ut, må vi utlyse stillingene som vi ønsker å ansette de midlertidige fast i, forklarer han.
– Burde dere ikke sjekket det juridiske grunnlaget før du gikk ut og sa at dere skulle ansette flere fast?
– Det burde vi kanskje gjort. Men det står jo ved lag at flere skal ansettes fast, det er ingen tvil om det.
Les også: Færre studenter vil bli forskere
Ny strategi
Nå prøver de seg på en annen strategi. De skal undersøke om folk feilaktig har fått midlertidige kontrakter, mens de egentlig skulle vært fast ansatt. Da vil universitetet i så fall rette opp de feilene og omgjøre vedtak slik at folk får fast jobb.
– Vi har kanskje feiltolket hjemmelsgrunnlaget for midlertidige stillinger utover det intensjonen i lovverket tilsier. Det kan være det kan sås tvil om det er riktig at det at disse skal være midlertidige. Det kan bety at en del skal tilbys permanente kontrakter, selv om de er ansatt på midlertidige kontrakter knyttet til eksternt finansierte forskningsprosjekter, forklarer rektoren.
– Er det snakk om mange saker der dere kan ha feiltolket reglene?
– Det må gjennomgås i hvert enkelttilfelle.
– Prioritet nummer 1
Han forklarer hvordan universitetet kan argumentere for at midlertidige bør få fast kontrakt:
– Midlertidigheten er hjemlet ved at man har et prosjekt og et arbeid som skal utføres og tar slutt. Man har sagt at når pengene tar slutt, tar arbeidet slutt. Men man kan også argumentere for at intensjonen med prosjektet har lenger varighet, at det skal vare i 5, 6 eller 7 år til, og det kanskje derfor ikke er hjemmel for midlertidighet.
Fra nyttår fikk UiB ny HR-direktør, Sonja Irene Dyrkorn.
– Hennes prioritet nummer 1 er å sørge for at man får fortgang i reduksjonen av midlertidige eksternfinansierte forskerstillinger, sier rektor Olsen.
Knusende rapport
Saken om midlertidighet ble behandlet av universitetsstyret i desember. Da ble en knusende rapport fra konsulentselskapet PwC, som er internrevisor for UiB, lagt frem. Den vurderer at det er høy risiko for at UiB ikke vil nå sine mål på området.
Ifølge PwC kan årsakene til at midlertidigheten har økt de siste årene være at:
Les også:
