Av Lina Christensen, Julia Loge, Ida Eritsland og Asle Olav Rønning
Publisert 20. november 2024 kl. 09:57
Unio og Akademikerne får beholde sin egen tariffavtale i staten, konkluderer Rikslønnsnemnda.
– Dette er en veldig klok beslutning av nemnda, sa Guro Lind, Forskerforbundets leder, da hun onsdag kunne fortelle om seieren under jubel fra forbundets tillitsvalgte fra hele landet.
Timingen kunne ikke vært bedre, siden to hundre tillitsvalgte denne uka er samlet i Oslo for Forskerforbundets representantskap, som bare møtes hvert tredje år. Det var stort trykk i salen salen da Lind kunne fortelle alle delegatene om nemndas avgjørelse.
– Denne kjennelsen er en tydelig korreks til staten som arbeidsgiver. Istedenfor reelle forhandlinger har staten forsøkt å tvinge oss inn på en tariffavtale som vi ikke ønsker. Det vi ser nå, er at sånn oppførsel kan vi ikke ha. Nå forventer vi en helt annen og mer konstruktiv arbeidsgiverpolitikk fra sittende regjering og fra statens personaldirektør, sa Lind.
Lind er også leder for Unio stat, og ledet forhandlingene som endte med streik i vår. Nemndas kjennelse setter en punktum for årets lønnsoppgjør, når det gjelder de sentrale forhandlingene. Samtidig er det nå klart for lokale forhandlinger på alle de statlige virksomhetene.
Avgjørelsen gjelder kun fram til 2026. Dermed kan det være duket for ny kamp når partene igjen samles for å forhandle om et nytt hovedoppgjør om to år. Da kan det imidlertid også være en ny regjeringen og statens lønnspolitikk kan være endret.
Staten må akseptere nederlaget. Digitaliserings- og forvaltningsminister Karianne Tung velger likevel å peke på punkter der staten har fått medhold. Hun peker også på videre forhandlinger med partene i arbeidslivet som en strategi for regjeringen.
– For staten har dette hele tiden handlet om å sikre lik lønn for likt arbeid, uavhengig av hvor du er organisert. Selv om staten ikke fikk gjennomslag for én avtale i år, har vi fått flere viktige seiere, som jeg mener samlet legger til rette for at vi kan få én avtale gjennom forhandlinger med partene, sier hun i en pressemelding.
Departementet gjentar det som er sagt tidligere, nemlig at det er lite sannsynlig av statsansatte får årets lønnstillegg utbetalt før årsskiftet. Lovnaden er imidlertid at alt skal legges til rette for at lokale lønnsforhandlinger kan komme i gang så snart som mulig.
Stridens kjerne handler ikke om hvor mye kroner og øre statsansatte skal få, men om hvor mange avtaler det skal være i det statlige tariffområdet.
Unio og Akademikerne gikk i vår til streik for å beholde sin egen tariffavtale i staten, slik at de fortsatt kan forhandle om lønn lokalt på den enkelte arbeidsplassen.
De to hovedorganisasjonen har fått tilnærmet fullt medhold. Kjennelsen sier at dagens hovedtariffavtale forlenges med to år. Det er imidlertid en ripe i lakken: Rikslønnsnemdas beslutning gjør at Unio og Akademikerne sitter igjen med en pott på 2,7 prosent som de kan forhandle om lokalt i årets oppgjør.
Utgangspunktet var 2,9 prosent, men det har vært uenighet om hvor stort overhenget var i fjor. Overhenget er beregnet lønnsvekst utenfor forhandlingene i fjor.
I tillegg har Rikslønnsnemnda landet på at LO skal over på YS sin avtale. Dette stemte LO-medlemmene nei til før sommeren.
Ledelsen i LO Stat er skuffet over kjennelsen i nemnda, men lover å ikke gi opp kampen for sin tariffpolitikk. LO advarer om at statsansatte med samme utdanning, ansiennitet og arbeidsoppgaver i økende grad blir ulikt behandlet i tariffoppgjørene.
– Vi skal fortsatt kjempe for sentrale tillegg, for likelønn og for at alle blir ivaretatt. Dette gir oss mer, ikke mindre kamplyst, sier nyvalgt leder i LO Stat, Elisabeth Steen, og første nestleder Henriette Jevnaker i en pressemelding.
Jevnaker var LOs partsrepresentant i Rikslønnsnemnda. Hun viser til at nemndas kjennelse sier at det er et overordnet mål å komme fram til likelydende avtaler, og at 2026-oppgjøret blir en frist for dette.
Etter at Akademikerne brøt ut av samarbeidet med LO, YS og Unio i 2016, har det vært to statlige tariffavtaler. Unio sluttet seg til Akademikerne-avtalen i 2022. De to hovedsammenslutningene ønsker at lønnspotten skal fordeles lokalt på den enkelte arbeidsplassen. Dette sikrer bedre lønnsutvikling for ansatte med høyere utdanning, en gruppe som har sakket akterut lønnsmessig, mener de.
Akademikerne og Unio ville ikke godta statens tilbud etter lønnsforhandlingene i vår, og de gikk til streik for å beholde sin egen tariffavtale. De mente statens tilbud i praksis ville tvunget dem over på en tariffavtale de ikke ønsket.
Regjeringen stanset de to streikene med tvungen lønnsnemnd etter henholdsvis en og en og en halv uke.
LO har i likhet med staten ønsket å samle alle hovedsammenslutninger under den samme tariffavtalen. De mener to ulike avtaler fører til større lønnsforskjeller. LO Stat godtok først tilbudet fra staten, men tilbudet fikk ikke flertall da LO-medlemmene skulle stemme over det i en uravstemning før sommeren. LO-medlemmene mente statens tilbud lignet for mye på avtalen Akademikerne og Unio har i dag og at den i for stor grad legger opp til lokale og individuelle forhandlinger. LO valgte å løse floken med å be om frivillig lønnsnemnd.
YS var den eneste hovedorganisasjonen som godtok statens tilbud.
Med tirsdagens avgjørelse har Rikslønnsnemnda landet på tre kjennelser i statsoppgjøret: De to oppgjørene mellom Unio og staten og Akademikerne og staten, som begge gikk til tvungen lønnsnemnd, og oppgjøret mellom LO Stat og staten som gikk til frivillig lønnsnemnd.
Selv om staten som arbeidsgiver i dag ønsker én felles tariffavtale, kan statens krav endre seg hvis det blir regjeringsskifte ved stortingsvalget i 2025. Både Høyre og Venstre sympatiserte med de streikenes sak i vår. Det var også med Erna Solberg som statsminister at Akademikerne i 2016 fikk gjennomslag for å inngå en egen tariffavtale med lokale lønnsforhandlinger i stedet for én sentral avtale.
Artikkelen er først publisert 20.11.2024 og deretter oppdatert i løpet av dagen. Punktet om beregning av fjorårets lønnsvekst for Unio/Akademikerne er endret. Det er også presisert at nemndas kjennelse sier at dagens hovedtariffavtale for Unio og Akademikerne føres videre til 2026.
Les også:
