Av Siri Lindstad
Publisert 18. desember 2024 kl. 14:06
I Sarajevo, hovedstaden i Bosnia-Hercegovina, finnes det over 200 minnesmerker etter krigen som pågikk mellom 1992 og 1995. De ligger som søkk i asfalten, malt som blodstenkte roser, plassert rundt omkring i byen. De er kunstnerisk utformede markeringer av artillerinedslag der minst tre personer ble drept. Disse «Sarajevos roser» er en del av fortellingen om landet etter at krigen var over. De drepte skal ikke glemmes.
Men hva med det som ble gjort mot de overlevende? Bosnia-krigen er den første væpnete konflikten der kvinners krigserfaringer systematisk ble samlet inn i etterkant. Den omfattende seksualiserte volden mot kvinner som hadde fått skje i løpet av krigsårene ble dokumentert på en helt ny måte. Forståelsen av hva en krigsforbrytelse kan være, ble dermed endret.
Inger Skjelsbæk er professor i psykologi, tilknyttet Senter for tverrfaglig kjønnsforskning ved Universitetet i Oslo og Institutt for Fredsforskning (PRIO). Hun har lenge forsket på nettopp kjønn og seksuelle krigsforbrytelser, med viktige publikasjoner på engelsk. Men når hun nå skulle formidle forskningen på sitt eget språk, norsk, tok det lang tid å finne ordene. Jeg er takknemlig over at hun ikke ga opp. Sarajevos roser er en behersket bok om grusomheter, som setter ord på det som det knapt finnes ord for.
Inger Skjelsbæk
Sarajevos roser. Krigen i Bosnia og dens etterliv
Press, 2024
244 sider
Veil. pris: kr 499
Altfor mange kvinner møtte freden med dype søkk i kropp og sjel. De behøver ingen rose i asfalten for å huske. Den internasjonale domstol for forbrytelser i det tidligere Jugoslavia, ICTY, tok ut tiltale mot 161 personer for seksuelle overgrep. Skjelsbæk gjengir to vitnesbyrd, to unge kvinner som forteller om systematiske voldtekter helt hinsides enhver fatteevne.
I neste omgang forsøker Skjelsbæk å få noen av de dømte mennene i tale, men i den grad de sier noe, avviser de fullstendig hva de er dømt for. Slik åpner det seg et juv mellom totalt motsatte fortellinger om hva som faktisk skjedde under krigen
«Sarajevos roser er en behersket bok om grusomheter, som setter ord på det som det knapt finnes ord for.»
Og det er her boka virkelig tar tak, idet rosene i Sarajevo forgreiner seg. Skjelsbæk lar Behring Breiviks anti-feministiske manifest, incel-guttas kvinnehat, samt den pågående samtykkedebatten få speile seg i det grufulle som fikk sted i Bosnia i første halvdel av 1990-tallet, og gjør krigen til en del av dagens kjønnsdebatt, også i Norge. Kvinnekroppen forblir en slagmark.
Mange av fortellingene vi har hørt om krigen i Bosnia har handlet om ulike folkegrupper som tidligere har levd i fred med hverandre, for så plutselig å bli bitre fiender. Men Skjelsbæk får også fram hvordan menn som før var en del av det kvinnene trodde var trygge lokalsamfunn – tidligere klassekamerater, venninners fedre – brått blir seksuelle monstre. Det er med andre ord ikke bare en definert fiende som begår seksuelt motiverte krigsforbrytelser. Skal man forstå krigen, må man også forstå rådende forestillinger om kjønn, også i fredstid.
Mot slutten tar Skjelsbæk oss med til 2018, da Nobels fredspris gikk til Denis Mukwege og Nadia Murad for deres arbeid mot bruk av seksuell vold som våpen i krig og væpnet konflikt. På en tilstelning i forbindelse med utdelingen står en ung, bosnisk kvinne på scenen og forteller. Hun er resultatet av den seksualiserte volden som moren hennes ble utsatt for under krigen, og kjemper nå for andre barn av krigens voldtekter.
Og brått får bokas tittel en ny mening for meg.
