Publisert 31. oktober 2024 kl. 13:28
Hege Bae Nyholt i Rødt har ledet Stortingets utdannings- og forskningskomité de siste tre åra. Nå holder hun i tømmene mens komiteen behandler forslaget til statsbudsjett for 2025. Sist uke hadde komiteen høring om budsjettet, med sterkt kritikk fra sektoren selv. Nyholt sto også for appell på kunnskapssektorens felles markering mot kutt foran Stortinget nylig.
− Dere har hatt høring om budsjettet. Hva sitter du igjen med av inntrykk?
− Det var en veldig samstemt universitets- og høgskolesektor, som var bekymra, kanskje også fortvilet, og som er tydelig på at det kuttes så mye nå at det går ut over kvaliteten på både forskning og undervisning. Det går ut over arbeidssituasjonen for de ansatte, noe som også påvirker studentene. Jeg opplever at det var et tydelig og klart språk fra de som var med på høringen. Det har nesten vært et stemningsskifte i sektoren.
− Når kom dette stemningsskiftet?
− Jeg har bare gjort dette i tre år, så det er litt vanskelig for meg å trekke de lange linjene. Det som er nytt det siste året er at man sier opp vitenskapelig ansatte. Fagforeningsrepresentanter på NTNU sier at de ikke har vært i en slik posisjon tidligere. Man sier dessuten opp vitenskapelig ansatte på fakulteter som utdanner studenter Norge trenger. Ved NTNU er det lærerutdanningen og medisinsk utdanning. I for eksempel profesjonsmeldingen står det tydelig at dette er utdanninger vi trenger å satse på.
− Er det årets budsjett som skiller seg ut fra tidligere?
− Det har bygd seg opp over tid. Men det var tydelig og klar tale i høringen. Det er også noe med at man mobiliserer så mange fagforeninger til å demonstrere på Eidsvoll plass. Det er jo ikke de vanlige demonstrantene. Det er et tydelig tegn på at universitets- og høgskolesektoren føler at de må kjempe.
− Komiteen har ansvar for alt fra barnehager til toppforskning. Er det like mye kritikk på alle felter?
− Hehe. Ja, det er jo egentlig det. Det er bemanningskrise i barnehagen. Det har pågått lenge. Men det har tilspisset seg der også. I skole-Norge er det slik at enten kuttes det brutalt i laget rundt eleven, eller man legger ned skoler. Det har vi hatt flere saker på. Og så har du det samme i universitets- og høgskolesektoren. Egentlig er det hele spekteret.
− Du sitter på Stortinget for Sør-Trøndelag, og har selv vært student på NTNU. Hvilket inntrykk gjør det at NTNU nå tyr til oppsigelser?
− Det er kjempealvorlig. Det ene er det samfunnsmessige. Vi kan ikke forvente at det blir bedre kvalitet på forskning og utdanning ved å kutte i antall ansatte, og vi har som politisk uttalt mål å rekruttere flere til profesjonsutdanningene. Det andre er at dette påvirker universitetsmiljøene. Det sies at når krybben er tom, bites hestene. Derfor er det viktig at man har fagforeninger som kan løfte problemstillingen. Men det er klart det blir vanskelig når man omtrent skal tenke bedriftsøkonomisk om høyere utdanning. Det tredje handler som arbeidstakerne. Det må kjennes ekstremt usikkert å gå rundt og ikke vite om du blir oppsagt eller ikke. Man risikerer hjerneflukt og at folk slutter og finner seg andre jobber.
− Forsknings- og høyere utdanningsminister Oddmund Hoel sier at disse kuttene er tilpasninger innenfor institusjonenes rammebevilgning, og ikke kan overstyres av ham?
− Jeg opplever det som en ansvarsfraskrivelse. Hvis vi gir en institusjon for lite penger, og sier at det er ditt ansvar og fikse det – da har vi egentlig ikke gitt en reell valgfrihet.
− Kutt forsvares med at dimensjoneringen på profesjonsstudiene må tilpasses søkertallene. Er det egentlig søkningen på lærer- og sykepleierstudier som er det grunnleggende problemet?
− Jeg klarer ikke å se at det å kutte i stillinger blant ansatte vil føre til at man rekrutterer flere til lærerutdanningene. Fagmiljøene må sikres, selv der man har en nedgang. Kanskje særlig der vi faktisk har vedtatt at vi skal satse. Det er et uttalt samfunnsoppdrag at man skal forske på offentlig sektor. Om det faktisk er slik at man plutselig har mye færre studenter å undervise, kan man ikke da omdirigere noe til det andre samfunnsoppdraget, som handler om forskning?
− Antall søkere til flere av profesjonsutdanningene har vært et problem over tid. Er dette rett og slett noe som er for vanskelig for dere som politikere å løse?
− Når det gjelder søkningen til lærer i skole og barnehage, som jeg kjenner best, tror jeg det er sammensatte årsaker. Det handler om arbeids- og lønnsvilkår. Vi har hatt to tvungne lønnsnemder og en opplevelse av at du ikke har streikerett. Lærerorganisasjonene sier selv at den beste reklamen for lærerrekruttering er den gode læreren du selv hadde. Det er ikke alltid det man møter, siden situasjonen i landets klasserom er at det er for lite bemanning og laget rundt eleven for tynt. Jeg tror også at pandemien spilte inn. Det var tøffere for noen yrkesgrupper enn andre. Jeg jobbet selv i barnehage under pandemien. Det var utfordrende. Så jeg tror at årsaken til lav rekruttering er sammensatt. Jeg tror ikke løsningen er gi institusjonene så trange rammer at man i verste fall bryter opp og ødelegger fagmiljøer.
− I Rødts alternative statsbudsjett i fjor la dere inn mer til lån og stipend for studentene, mer til studentboliger og mer til internasjonale studenter, men dere la ikke mer i rammebevilgningene til universiteter og høgskoler. Vil Rødt i praksis styrke budsjettene?
− Vårt alternative budsjett kommer snart, og der kan jeg ikke si så mye. Men ja, vi kommer til å styrke studentøkonomien. Jo mer du jobber ved siden av studiene, jo større er sannsynligheten for at du stryker på eksamen. For vår del er det viktig å vri pengene fra resultatbasert finansiering til basisfinansiering. Da vet du at alle pengene kommer.
− Høyre har for eksempel sagt at partiet ikke har mer penger enn regjeringen, punktum. Har dere mer penger å bruke enn regjeringen?
− Jeg mener at dette er regjeringens ansvar. Her er det fristende å si som SV at det er ikke Rødts ansvar å rydde opp i regjeringens utfordringer.
− Høyre er det det desidert største partiet for akademikerne, ifølge en meningsmåling nylig. Har partiene på venstresida gjort for lite for forskning og høyere utdanning?
− Jeg tror at man har fått en politisk fortelling om at regjeringen, med en utvidet venstreside, har fokusert på desentralisert utdanning og profesjonsutdanning og mindre på det vi kanskje kan kalle klassisk høyere utdanning og forskning på de store universitetene. For Rødts del stemmer det at vi ønsker desentralisert utdanning. Vi ønsker at folk skal ha muligheten til å ta nødvendige etterutdanning eller skifte kurs i arbeidslivet. Men selvfølgelig må vi ha de store fagmiljøene også, og de finner vi på de store utdanningsstedene.
− Er det likevel slik at dere har mistet interessen for sektoren eller prioriterer andre oppgaver?
− Vi var inne på at det er enorme utfordringer i barnehagesektoren, i skolesektoren og i universitets- og høgskolesektoren. Det er ganske tydelig å lese ut fra våre politiske utspill at for Rødt er det barnehage og skole vi har konsentrert oss om. Samtidig som jeg vil påstå at vi på ingen måte har mistet troen på universitets- og høgskolesektoren, for å si det sånn. Vi har kjempet hardt for Nesna, sammen med Sp, og er for profesjonsutdanningene. Jeg er også opptatt av dannelse. Det å være student handler ikke bare om å henge over bøkene, for så å springe på McDonalds for å jobbe, for så å gå på forelesning og så sove og jobbe igjen. Det skal også være en arena for dannelse og kritisk tekning – å bli voksen.
− Er det riktig å si at for Rødts del at dere ikke prioriterer påplussinger på forskning og høyere utdanning når det kommer til kroner og øre?
− Vi har vært opptatt av at man skal styrke grunnforskning, men nei, det er ikke det høyest prioriterte, nei.
− Er det fordi det er for få velgere i sektoren, eller er det fordi de andre samfunnsoppgavene er så viktige?
− Det har ikke med antall velgere å gjøre. Det er mange som er ansatt i universitets- og høgskolesektoren, det er mange som er studenter og det er også veldig mange som er opptatt av dette spørsmålet. Det er ikke en kost- og nyttevurdering. Det handler om at også vi når vi skal lage våre budsjetter må holde oss innenfor rammene. Nå har man over mange år ikke prioritert å gjøre noe med for eksempel bemanningssituasjonen i barnehagene. Det må man prioritere. Det koster penger. Det koster mye penger å sikre at ungene våre har en god skolehverdag. Det handler dessverre om økonomiske prioriteringer.
Les også:
