Publisert 5. desember 2018 kl. 01:42
Forskerforum skrev mandag at jusprofessor Hans Petter Graver og førsteamanuensis Jon Christian F. Nordrum mener Forskningsrådet er pliktige til å sende Plan S ut på høring. I tillegg må den konsekvensutredes, mener de. De viste til krav i forvaltningsloven og den såkalte utredningsinstruksen. Graver uttalte at Forskningsrådet bryter loven fordi de ikke gjør dette.
I et opprop krever dessuten over 1000 personer en konsekvensutredning av Plan S.
Norges forskningsråd har som kjent gått sammen med andre europeiske forskningsråd og vil fra 2020 kreve full åpen tilgang for all forskning de finansierer (se faktaboks). Dette vil få store konsekvenser for norske forskere. Mange vil trolig måtte velge bort sine foretrukne tidsskrifter når de skal publisere forskningen sin.
Men Forskningsrådets administrerende direktør John-Arne Røttingen mener han har sitt på det tørre. Han synes det virker som de to kritikerne ikke har satt seg godt nok inn i gjeldende praksis, samt en rapport som kom i 2016.
Regjeringen vedtok nemlig i fjor nasjonale mål og retningslinjer for åpen publisering. Forut for dette var det en høringsrunde. En arbeidsgruppe fikk i oppgave å lage forslag til retningslinjer for åpen tilgang til vitenskapelige artikler. John-Arne Røttingen, som da jobbet ved Folkehelseinstituttet, satt i denne gruppen. De laget en 35 sider lang rapport som Kunnskapsdepartementet sendte ut på høring.
– De fikk tilbakemeldinger og gjorde vurderinger. Det betyr at det har vært en utredning og en høringsprosess før politisk beslutning, sier Røttingen.
Men direktør i forskningsinstituttet PRIO, Henrik Urdal, er helt uenig i at rapporten fra 2016 kan regnes som en konsekvensutredning av det som nå ligger på bordet.
– Det var den definitivt ikke. Nå vet vi nøyaktig hvordan Plan S ser ut. Den store bekymringen er ulikheten som skapes når noen få land stiller seg bak et konkret initiativ, mens resten av verden står utenfor. Det er dette man må konsekvensutrede, altså hvordan denne spesifikke versjonen av åpen tilgang vil slå ut, sier han.
Forrige uke kom forslaget til en såkalt implementeringsplan for Plan S, som gir en mer detaljert beskrivelse av hva planen innbærer.
– Nå har vi en helt konkret implementeringsplan vi ikke visste noe om da retningslinjene var høring. Det er mange måter å tenke seg åpen tilgang på. Men den varianten man legger seg på nå vil, i beste fall, skape betydelige overgangsproblemer, sier Urdal.
Det er forskere ved PRIO har tatt initiativet til oppropet om konsekvensutredning av Plan S.
Jusprofessor Hans Petter Graver er også uenig i at man med rapporten fra 2016 har ivaretatt kravet til konsekvensutredning.
– For det første hadde de et de veldig begrenset mandat. De sto uttrykkelig at de ikke skulle gå inn i rettighetsspørsmål og økonomiske konsekvenser, sier Graver.
Han sier at rapporten heller ikke tok opp de store spørsmålene som nå diskuteres. Altså hva slags konsekvenser Plan S vil få for forskersamfunnet, for rettighetsspørsmål, for markedsstruktur og forlag.
– Og den gangen var det ikke snakk om å fastsette konkrete tiltak, men bare overordnede mål og retningslinjer. Det var noe helt annet enn det som foreslås nå, sier han.
Konsekvenser for internasjonalt samarbeid og rektruttering, som har blitt diskutert mye i forbindelse med Plan S, tas heller ikke opp i rapporten fra 2016.
I rapporten kom arbeidsgruppen med et forslag til syv nasjonale retningslinjer. Plan S går på flere punkter lenger enn det som ble foreslått den gangen, og også lenger enn retningslinjene som ble vedtatt.
For eksempel het det i det arbeidsgruppens forslag at «forskere finansiert av offentlige midler skal som førstevalg publisere sine vitenskapelige artikler i tidsskrift med åpen tilgang». I de vedtatte retningslinjene står det at forskere skal «velge åpne tidsskrifter der det er forsvarlig». I Plan S er det et tydeligere krav om at artikler skal publiseres i tidsskrifter med åpen tilgang.
Regjeringen vedtok dessuten at retningslinjene skulle gjelde fra 2024. Plan S skal innføres i 2020.
– Var det ikke noe annet som var på høring i 2016 enn det som er på bordet nå?
– Jo, det er det selvfølgelig. Vi har nå en åpen runde for å få tilbakemeldinger fra norske institusjoner på implementering av Plan S. Dette er en videreføring av den forvaltningsmessige prosessen som ble startet for mange år siden, sier Røttingen.
I Norge og andre land arrangeres det nå såkalte innspillsrunder om forslaget til veilederen til Plan S, som kom forrige uke. Basert på innspillene skal det gjøres eventuelle endringer i Plan S. Men Røttingen har gjort det klart at det ikke er aktuelt for Norge å trekke seg fra Plan S, selv om det skulle komme mye motstand mot planen i innspillsrunden.
– Dette er ikke en vanlig høring? Dere åpner for eksempel ikke for å vrake Plan S?
– Vi har gått inn i Plan S fordi vi mener det er i tråd med norsk politikk besluttet av regjeringen. Og nå har det vært en prosess for å konkretisere hva det betyr. Og vi ber om tilbakemeldinger på hvordan man vurderer de tolkningene, så det vil i praksis være en reell høringsprosess i Norge og de andre landene, sier Røttingen.
– Men det er jo noe annet som har vært på høring tidligere enn Plan S? Retningslinjene da var for eksempel mye mer generelle enn veilederen for Plan S er nå?
– Jo, men hele landskapet av åpen tilgang ble omtalt i den rapporten fra arbeidsgruppen. Det var hele arbeidsgruppens rapport som var på høring, ikke dokumentet som regjeringen endte opp med. Rapporten gikk gjennom historien, gjorde vurderinger av ulike modeller og kom med forslag til retningslinjer, sier han og fortsetter:
– Rapporten tok opp i seg alle problemstillingene som er på bordet i forbindelse med Plan S. Regjeringen valgte å konkludere med at Norge skal arbeide for full åpen tilgang fra publiseringstidspunktet. Det er nasjonal politikk som er forankret i denne utredningen.
Jusprofessor Hans Petter Graver har uttalt at hvis Forskningsrådet vedtar Plan S, er det å regne som en forskrift etter forvaltningsloven. Da er i så fall Forskningsrådet forpliktet til å belyse saken så godt som mulig før vedtak. Berørte skal også få anledning til å uttale seg, mener han.
Røttingen svarer at Forskningsrådets kontraktsvilkår siden etableringen i 1993 aldri har blitt betraktet som å ha status som forskrift eller å være regulert som dette. Han viser til at de senest i 2010 fikk et eksternt advokatfirma til å vurdere dette spørsmålet, og konklusjonen var at dette ikke er forskrifter.
