Publisert 7. november 2018 kl. 16:17
I dag ble skattelistene for 2017 lagt ut. Alle kan gå inn på Skatteetaten og søke på sjefen eller naboen, men som da får vite at du har sjekket økonomien deres.
Forskerforum har søkt opp toppene innen forskning og høyere utdanning, og nedenfor ser du hvem som tjente mest blant rektorer, ledere for forskningsinstitutter og direktører i Forskningsrådet i 2017.
Torbjørn Røe Isaksen, som var kunnskapsminister i 2017, tjente for øvrig 1 145 652 kroner dette året.
Listene er ikke helt fullstendige. Rektor Svein Stølen ved Universitetet i Oslo har vi for eksempel ikke inkludert i oversikten fordi han startet i stillingen høsten 2017. Men ifølge Uniforum har Stølen imidlertid en årslønn på 1,6 millioner kroner.
Vi har heller ikke inkludert folk som nå har sluttet i leder- eller rektorstillingene.
Rektor ved Handelshøyskolen BI Inge Jan Henjesand tjente best blant rektorene i Norge. Foto: Handelshøyskolen BI
Den best betalte rektoren i Norge var Inge Jan Henjesand ved Handelshøyskolen BI, som hadde en inntekt over 2,2 millioner i fjor. Men ellers ligger rektorlønningen ved de private høyskolene i snitt noe lavere enn de offentlige.
Her er inntektene til rektorene ved de største private høyskolene:
Det er viktig å være klar over at ligningstallene ikke nødvendigvis gir et dekkende bilde. Inntektstallet forteller hva en person har tjent, minus alle fradrag. Dermed er den egentlige lønnen som regel høyere enn det som fremgår av skattelistene.
I tillegg til lønn er også for eksempel verdi av frynsegoder, renteinntekter og utbytte på aksjer tatt med. Mange ledere innenfor kunnskapssektoren har også godt betalte styreverv.
For eksempel har NTNU-rektor Gunnar Bovim, som topper listen for offentlige institusjoner, i 2018 fem styreverv. Disse gir 741 000 kroner i styrehonorar, ifølge Khrono.
Forskerforum har også sett på inntektene til adminstrerende direktører, konsernsjefer eller tilsvarende ved over 40 forskningsinstitutter. Mer enn tre av fire tjente over én million i 2017.
Her er Sintef, som er et av Europas største forskningsinstitutter, i en klasse for seg.
Sintef er organisert som et konsern med seks forskningsinstitutter. Konsernsjef Alexandra Bech Gjørv hadde i 2017 en inntekt på over 4,5 millioner.
Konsernsjef i Sintef Alexandra Bech Gjørv. Foto: Sintef
Fem av seks sjefer for Sintes institutter tjente mer enn to millioner kroner.
I Norges Forskningsråd. som fordeler over en fjerdedel av de offentlige norske forskningskronene, tjener også de øverste sjefene relativt godt.
Her ser du hva administrerende direktør John-Arne Røttingen og de fem divisjonsdirektørene i Forskningsrådet tjente i 2017, ifølge skattelistene.
Dagen før skattelistene ble lagt ut, kom Riksrevisjonen med en rapport om forvaltningen av statlige selskaper. Der kritiserte de lederlønnsveksten i selskaper underlagt Kunnskapsdepartementet.
Khrono skriver at Kunnskapsdepartementets (KD) selskaper er blant de som har hatt høyest vekst i fastlønn til daglig leder. I perioden 2014 til 2017 vokste lønnen med i snitt 22,1 prosent.
Av de fire undersøkte KD-selskapene selskapene var lønnsveksten størst i IT-forskningsselskapet Simula Research (39,7 prosent), der administrerende direktør Aslak Tveito hadde en fastlønn på drøye 2,6 millioner i 2017.
I det infrastrukturselskapet Uninett AS var fastlønnsveksten til direktøren på 20 prosent. Direktør Tom Røtting hadde i 2017 en fastlønn på vel 1,5 million.
Kunnskapsdepartementets selskaper har også hatt en sterk vekst i styregodtgjørelser.
Simula mener imidlertid at Riksrevisjonen tegner et skjevt bilde. I en epost til Forskerforum skriver viseadministrerende direktør Kyrre Lekve at årsaken til at Aslak Tveito hadde så sterk lønnsvekst, var at staten endret sine retningslinjer for hvordan man skal lønne ledere i statlige aksjeselskaper. Det medførte at Tveitos bilordning og hans innskuddsbaserte pensjon ble avskaffet, og tilsvarende summer ble lagt inn som fast lønn.
