Av Julia Loge
Publisert 29. november 2019 kl. 13:09
Rundt 20 000 ansatte ved universiteter og høyskoler får spørreskjema som en del av ARK i 2020, men de blir ikke spurt om de har opplevd seksuell trakassering, skriver Kifinfo.
Det er det flere grunner til, ifølge Kirsti Godal Undebakke, prosjektkoordinator for ARK. Hun trekker fram at ARK primært skal være et verktøy for arbeidsmiljøutvikling, ikke datainnsamling. Muligheten for innsyn i rapportene som tas ut i etterkant er også problematisk av anonymitetshensyn. Anonymiteten er også vanskelig å beholde for små grupper som skal følge opp.
– Det blir en utfordring i prosessen når man kartlegger i små arbeidsgrupper på ned til 5 personer. Om man sitter i en arbeidsgruppe på ti personer, og én har krysset av for seksuell trakassering, da sitter det potensielt også en overgriper der. I en slik situasjon vil den videre prosessen med en workshop med en åpen og trygg dialog om hva som fungerer bra og hva som bør forbedres, kunne bli vanskelig å få til, sier Anita Sandberg, styringsgruppeleder for ARK og direktør for HMS og beredskap ved Universitetet i Oslo (UiO).
Leder for Kif-komiteen og rektor ved OsloMet, Curt Rice, mener at fordelene med å innlemme spørsmål om trakassering i arbeidsmiljøundersøkelsen langt overgår ulempene ved å gjøre det.
– Sektoren og institusjonene trenger et kunnskapsgrunnlag å jobbe ut fra, dette har fram til nå vært så å si fraværende. OsloMet valgte derfor å både ta med spørsmål om seksuell trakassering i sin medarbeiderundersøkelse i 2018, og å delta i den nasjonale kartleggingen av mobbing og trakassering i 2019. For å kunne jobbe målrettet og treffsikkert på feltet har vi behov for å vite noe om omfang og type trakassering. Disse undersøkelsene har gitt oss et godt datagrunnlag for å videreutvikle arbeidet vårt, skriver han i en e-post til Kifinfo.
To år etter metoo-kampanjen har vi resultatene fra én nasjonal kartlegging om trakassering i akademia. Heidi Holt Zachariassen fra Kif-sekretariatet syntes tallene var nedslående, og det er fortsatt uvisst om det blir en regelmessig kartlegging for å følge utviklingen over tid.
– Vi må spørre oss om #metoo bare var et blaff eller om det vil føre til varige endringer, også for akademia, sier Zachariassen til Kifinfo.
Zachariassen mener det er på tide å tette kunnskapshullet med både datainnsamling og forskning.
