Publisert 23. mai 2024
Klesindustrien er en utslippsversting. Men gründer Sigrun Syverud hadde en idé: å skape et marked for utleie av klær. Ambisjonen var å være et motsvar til bruk-og-kast-mentaliteten og å endre måten man konsumerer på. I 2016 startet hun selskapet Vibrent – tidligere kjent som Fjong.
– Vi hadde store ambisjoner, og kom også langt og løste mange av utfordringene, sier Syverud.
I 2019 fikk selskapet 23,5 millioner kroner fra Forskningsrådets pengepott for forskning i næringslivet (se faktaboks). På det tidspunktet hadde selskapet eksistert i rundt tre år og hadde 2,1 millioner i inntekter fra klesutleie, men de hadde fortsatt ikke tjent penger. Prosjektet startet i januar 2020 og skulle vare til 2023. Med seg på laget hadde de Universitet i Agder (UiA), NMBU og BI.
– Forskningsmidlene går til selskaper som påtar seg risiko det kan være vanskelig å få privat kapital til å finansiere i tilstrekkelig grad, sier Syverud.
Et poeng med Forskningsrådets støtteordninger for næringslivet er at de avlaster risikoen bedrifter tar ved å investere i forskning, opplyser Forskningsrådet i en e-post. Men hva slags risiko tar forskningsinstitusjoner når de inngår samarbeid med bedrifter? Og hva hvis bedriften går konkurs?
Vibrent gikk med solide underskudd på driften hvert år etter at de fikk innvilget millionstøtten, og det toppet seg i 2022 med 11 millioner i minus. I februar i år kastet de inn håndkleet. Ifølge Syverud var årsaken at lanseringen i Sverige og Danmark ikke gikk like knirkefritt som de hadde håpet på, og at det var vanskelig å få klesmerker til å samarbeide.
– Det gjorde det vanskelig å oppskalere i Europa, sier Syverud, som er opptatt av å presisere at Vibrent var et risikoselskap, og at styret selv meldte oppbud.
– Det er ikke sånn at vi råket ut for konkursen. Vi så det komme over litt tid at vi ikke nådde målene våre og derfor ikke ville få hentet risikokapital for å satse videre. Støtten fra Forskningsrådet måtte matches med risikoinvesteringer, det var et krav, forteller Syverud, som forklarer at de ønsket å begjære seg konkurs så snart de så hvor det bar hen. Selskapet ville sikre at det var mest mulig midler igjen i konkursboet til å dekke utestående fakturaer, for eksempel til universitetene de samarbeidet med.
Konkursen til tross, forskningsprosjektet har ikke vært helt forgjeves. Ifølge Cristin, portalen for vitenskapelige artikler, har det kommet to vitenskapelige artikler ut av prosjektet. I tillegg er en stipendiat ved UiA i ferd med å ferdigstille en avhandling om bruk av kunstig intelligens i bærekraftig detaljhandel. En måned etter konkursen kom beskjeden om at konkurrenten ReLi kjøpte opp konkursboet.
– Jeg håper forskningen kan benyttes av andre, sier Syverud.
UiAs oppgave var å utvikle en anbefalingsmotor for å gjøre det enklere for kundene å finne kjolene som falt best i smak. Store nettbutikker som Amazon har anbefalingsmotorer bygd på enormt mye data fra mange kunder. Men et klesutleiefirma trenger ikke bare en algoritme basert på at hundre andre har likt det samme, men også at du har klikket på noe lignende før, forklarer prosjektleder og professor i kunstig intelligens, Morten Goodwin.
Midlene fra Vibrent gikk primært til å finansiere en doktorgradsstipendiat som Goodwin er veileder for. UiA har mottatt 1 426 000 kroner fra Vibrent til og med 2022. For 2023 fakturerte de 902 000 kroner som ikke er innbetalt, og som de nå har rettet krav om til konkursboet.
– Sånn er det med konkurs. Advokaten vår anbefalte å ikke foreta noen store betalinger når man nærmer seg konkurs, så vi valgte å vente og la boet gjøre det, forklarer Syverud.
Vibrent rakk å finansiere 13 måneder av stipendiatperioden før de gikk konkurs. Morten Goodwin forteller at forskningen fortsetter, men at UiA ligger an til å ta kostnaden for resten av doktorgradsløpet selv.
– Den praktiske forskjellen for oss er ikke enorm. Men vi må finne penger et annet sted. Vi er så godt på vei at det er tullete ikke å fortsette, sier Goodwin.
– Det er en viss risiko når man skal samarbeide med en bedrift. Hvordan tenker man på det på forhånd?
– Vi tenkte ikke på det. Vi var klar over at Vibrent var en oppstartsbedrift, så da er det alltid større sannsynlighet for det, sier Goodwin.
Oppstartsselskapets ambisjoner om et sirkulært klesmarked passet rett inn i NMBUs profil som «bærekraftsuniversitet». En gruppe forskere ved universitetet satte i gang med å undersøke klimaavtrykket til klesutleie og hvordan Vibrent kunne operere mest mulig utslippsfritt.
Forskerforum spør Berit Pettersen, administrasjonssjef ved NMBU Handelshøyskolen, om hvilke risikovurderinger de gjorde på forhånd. Hun viser til at det blir lagt stor vekt på bærekraft i samfunnet i dag:
– Dette var et kjempegrønt prosjekt, og prosjektet falt innenfor vårt kompetanseområde og NMBUs strategi. Men det er Forskningsrådet som vurderer forskningssøknader, og i det arbeidet kan de gjøre risikovurderinger opp mot bedriften og ta stilling til om de er solide nok til å gjennomføre et forskningsprosjekt.
NMBU har fortsatt ikke fått betalt 680 000 kroner i personalkostnader for 2022. Forskerforum har snakket med ansatte både i Vibrent og ved NMBU, og den ubetalte fakturaen fremkaller sterke ord og følelser hos begge parter. Mens NMBU Handelshøyskolen mener at Vibrent ikke har betalt, hevder Vibrent at universitetet ikke har gjort jobben sin.
– Vi har ikke opplevd noe lignende gjennom veldig mange år med forskningsprosjekter, og nå står vi med fordringsnummer 21 på en liste med andre som har krav i konkursboet, og avventer beskjed etter bobehandlingen før vi avslutter saken hos oss, sier Pettersen.
– Det blir helt feil å si at vi ikke har betalt, vi har ikke fått levert, i 2022 ble det helt stille fra dem, protesterer Sigrun Syverud, som hevder at de i lang tid har forsøkt å initiere et møte for å løse disputten.
NMBU har kontrakt med Vibrent, ikke Forskningsrådet, og får derfor ikke dekket tapet av sistnevnte. Pettersen lurer likevel på om Forskningsrådet har gode nok rutiner for å fange opp økonomiske avvik.
– Forskningsrådet har på tradisjonell måte forholdt seg til sin avtalepartner, men det skulle vært noen mekanismer for å fange opp slikt, sier Pettersen, som viser til at selskapet gikk med underskudd lenge.
Forskningsrådet har ikke ønsket å stille opp til intervju fordi prosjektet fortsatt er under behandling, men opplyser at det gjenstår 869 000 kroner av potten til Vibrent-prosjektet. De stanset utbetalingene idet Vibrent ga beskjed om at de lå an til konkurs. De opplyser videre at de har mekanismer for å oppdage økonomiske avvik ved at prosjektene forplikter seg til årlige statusrapporteringer, og at alle endringer må rapporteres.
– Er det vanlig at en såpass liten og ny bedrift får så mye i forskningsmidler?
– Offentlig støtte til bedrifter i utviklingsfasen er svært viktig for omstilling av norsk økonomi. Vi gir støtte til mange ulike typer bedrifter: store og små, gamle og nye. Det er villet politikk at unge bedrifter skal få støtte til forskningsbasert innovasjon. Forskning og innovasjon er per definisjon ikke risikofritt, skriver områdedirektør for Innovasjon i næringsliv og offentlig sektor, Anne Kjersti Fahlvik, i en e-post.
– Er det en god idé at selskaper får forskningsmidler før de har vist at de er levedyktige?
– Forskningsrådet tildeler midler til oppstartsbedrifter gjennom ulike støtteordninger, og flere av disse har vokst de siste årene, sier Fahlvik, og nevner norske oppstartsbedrifter som lesebrettprodusenten reMarkable, kreftvaksineselskapet Nykode og Huddly, som leverer videokonferanseutstyr.
– Dersom Forskningsrådet ikke hadde bidratt med «soft funding» til oppstartsbedrifter, hadde Norge hatt færre aktører som ville turt å ta stor risiko i tidlig fase, sier Fahlvik, som her viser til offentlige tilskudd.
– Selv om en bedrift går konkurs, er det mye kompetanse og læring som forblir i Norge. Mye av denne kompetansen vil andre bedrifter eller FoU-miljøer dra nytte av. Det kan potensielt også bli til nye innovative bedrifter som lykkes.
Ifølge Forskningsrådets kommunikasjonsavdeling er vanlig prosedyre ved konkurs at de stopper utbetalingene og vurderer om midlene er brukt i samsvar med kontrakten. I tilfeller der det er avvik, kan Forskningsrådet vurdere om midler skal kreves tilbake. Da ser de blant annet på prosjektets framdrift.
– Vi kan dessverre ikke kommentere konkrete prosjekter som er under vurdering, inkludert Fjong, skriver Forskningsrådet.
Saken ble først publisert i nr. 5/2024.
Les også:
