Publisert 6. oktober 2015 kl. 08:23
– Vi trenger er en raskest mulig kartlegging av flyktningers kompetanse ved flyktningmottak, og gjerne også i flyktningleirer, sier direktør Terje Mørland.
Et tenkt, men ikke helt urealistisk scenario: En flyktning fra Syria krysser Svinesund uten en del viktige dokumenter, etter en lang ferd gjennom Europa. Han måtte forlate alt, kanskje. Eller har mistet dokumentene på veien. Det var dokumentene som kunne bevist for norske arbeidsgivere at han er sykepleier. Eller ingeniør. Dokumenter som gir muligheter til å fylle det nye livet i Norge med et innhold, og for Norge å integrere ham i samfunnet, mens vi alle venter på en avklaring om Syrias fremtid.
Selv med dokumentene er det vanskelig å avgjøre kompetansen til en flyktning, så hvordan skal han nå få godkjent utdanningen sin hvis de ikke er å oppdrive?
Det vet Terje Mørland, direktør for Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (Nokut). Nokut er myndigheten som godkjenner utdanningen til immigranter, et arbeid som har blitt langt mer omfattende med dagens flyktningkrise. Nokut forventer en økning i søknader på 20 prosent i 2015 og ytterligere 25 prosent i 2016. Tatt i betraktning at Norge ikke utnytter immigranters kompetanse godt nok i utgangspunktet, vil avstanden mellom behov og muligheter kunne øke. Terje Mørland mener tiden for ekstraordinær innsats er inne.
– Godkjenning av utenlandsk utdanning og kompetanse er helt sentralt i integreringspolitikken. Regjeringen har det i sin handlingsplan for integrering, og OECD har faktisk kritisert Norge for å være for dårlige på dette feltet. Vi tar ikke innvandrernes kompetanse i bruk i stor nok grad, så her har vi et potensial, sier Mørland.
– Og hvordan står det til nå, med den kraftige økningen i flyktninger?
– Det er tre ting som er spesielt med flyktningkrisen i Europa med Syria som hovedeksponent: Nå kommer det fryktelig mange på en gang, som krever at vi må tenke nytt om dimensjonering av godkjennings- og integreringssystemet. Det andre er at andelen av de syriske flyktningene som har høy utdanning, i følge OECD, er høyere enn normalt. Det er i alle fall forventningene til den første bølgen av flyktningstrømmen. Det ligger et potensial der, hvis man får til å bruke det. Det tredje, og som er den store utfordringen: Syria er et land som norske arbeidsgivere og universiteter og høyskoler ikke har så god kjennskap til. I tillegg er utdanningsdokumenter vanskelige å forstå, og de er på arabisk.
– At de er på arabisk lar seg vel løse, så hva gjør dem vanskelige å forstå?
– Syria har et utdanningssystem som er fullstendig ukjent for de fleste norske arbeidsgivere. I denne situasjonen er det behov for å tenke nytt når det gjelder godkjenning og vurdering av utenlandsk kompetanse.
– Ja, hva skal til for å takle utfordringene du skisserer nå?
– Det ene vi trenger er en raskest mulig kartlegging av flyktningers kompetanse ved flyktningmottak, og gjerne også i flyktningleirer. Det er viktig at integreringsapparatet vet hva slags kompetanse flyktningene har. Det er dumt å ta en kandidat med doktorgrad på et spesielt fagområde og plassere vedkommende i en del av landet der det ikke finnes noe arbeidsliv eller universitet som trenger slik kompetanse. Det andre vi er opptatt av, er å styrke godkjenningsordningene, Nokuts og andres, så det ikke oppstår kø i saksbehandlingen. Vi ser allerede en voldsom vekst i søknader fra Syria, både når det gjelder våre vanlige papirbaserte, og den ordningen som er spesialtilpasset flyktninger hvor man bruker intervjubaserte metoder.
– Hvordan påvirker økningen i flyktninger Nokuts arbeid?
– Vi gjør så godt vi kan, men saksbehandlingstiden går nå dessverre opp.
– Hvem bør svare for å gjøre noe med det?
– Vi gir råd til vår eier, Kunnskapsdepartementet. Men dette er et felt som krever tett samarbeid mellom utdanningsmyndigheter, integreringsmyndigheter og arbeidsmyndigheter.
– Universitetet i Oslo har sitt eget svar, de har nå sparket i gang en «akademisk dugnad for flyktninger» . De har invitert Nokut med på dugnaden. Hva svarer dere på invitasjonen?
– Det er flott. Da jeg fikk høre at de ønsket Nokut med på det, var det noe vi straks sa ja til. Det er fint at UiO som det største universitetet tar et felles initiativ. Det er ikke lett for alle institusjonene å selv komme opp med tiltak på dette feltet, og vi i Nokut vil i tillegg til å arbeide opp mot arbeidsgivere også gjerne dele våre erfaringer og vår kompetanse med utdanningsinstitusjonene.
– UiO tar i utgangspunktet initiativ til et informasjonsopplegg for flyktninger, men er informasjon den rette, eller eneste, medisin?
– Å lage initiativ hvor flere går sammen om å gi god informasjon er sannsynligvis veldig lurt. Men utfordringen er ikke de som primært ønsker å studere videre i Norge, men de som ikke kan få hele utdanningen sin godkjent av Nokut, og som trenger litt supplerende utdanning. Der har ikke Norge i dag et godt system. Det er behov for mer enn informasjon, det dreier seg om hvordan man skal gjøre det på en smidig måte.
– Kan vi snakke litt konkret? Si at jeg er en sykepleier fra Syria, hva trengs for at jeg skal få utdanningen min godkjent i Norge og kan begynne å jobbe?
– Sykepleier er et litt atypisk, men likevel interessant eksempel. En sykepleier trenger ikke søke Nokut, men trenger en autorisasjon fra Statens autorisasjonskontor for helsepersonell. Men sykepleie er et av svært få yrker hvor man, som en prøveordning, har satt i system det med kompletterende utdanning. Der hvor utdanningen din har mangler, har Høgskolen i Oslo og Akershus fått opp en ordning for å supplere utdanningen. Det er kun i noen ytterst få helseyrker at dette er satt i system. Kommer du som ingeniør og mangler noe, er det ikke satt i system. Du må bare shoppe rundt, og det finnes ikke noe koordinerende organ som kan hjelpe deg til å komplettere utdanningen din.
– Så hvis jeg nå er en syrisk ingeniør, hva gjør jeg for å komme i jobb?
– Du trenger ikke autorisasjon som ingeniør, så du kan gå til hvilken som helst arbeidsgiver og konkurrere om en jobb. Men som mange gjør, vil du kanskje søke Nokut om å få godkjent hvilket nivå utdanningen din ligger på sammenlignet med norske kvalifikasjoner. Men innen såkalte regulerte yrker, som helseyrker og læreryrket, må utdanningen tilfredsstille bestemte krav. Det er på de områdene at kompletterende utdanning er en akilleshæl for systemet.
– Men om jeg er en ingeniør som skal konkurrere om en jobb på det åpne arbeidsmarkedet. Hvordan skal jeg gjøre det, om jeg har dratt fra papirer og ikke har tilgang på karakterutskrifter og diplomer? Hvordan kan jeg overbevise en arbeidsgiver om at jeg er skikket til jobben?
– For folk som er i en flyktningsituasjon har vi en spesialordning hvor vi tilbyr en intervjubasert godkjenningsprosedyre. Vi kan ikke forvente at alle har med seg papirer. Det er heller ingen mulighet til i alle tilfeller å kunne sjekke at papirene er ekte. Du må søke Nokut på vanlig måte, men vi henviser deg da til en prosedyre der sakkyndige vurderer om du har den utdanningen du sier du har. Men mange fra Syria har papirene med seg og de kan da få en ordinær godkjenning. Vi så at mange av de første flyktningene fra Syria hadde med seg dokumentene, men andelen som nå må overføres til spesialordningen for flyktninger er økende.
– Dere står ganske sentralt i et spennende og krevende felt om dagen?
– Det er et utfordrende felt, i grenseflaten mellom utdanning, arbeid og integrering, som tar over etter at innvandringsmyndighetene har gjort sitt. Det går på tvers av ulike myndighets- og politikkområder.
– Hvordan syns du norske myndigheter håndterer dette «utfordrende feltet»?
– Jeg tror det er et potensial for forbedring, men de ulike myndighetene samarbeider mer og mer. Det pågår prosesser uavhengig av flyktningkrisen. Nå jobber tre departementer – Kunnskapsdepartementet, Barne-, likestillings- og diskrimineringsdepartementet og Arbeids- og sosialdepartementet – med en stortingsmelding om livslang læring og utenforskap. Godkjenning av utenlandsk kompetanse er ett av satsingsområdene i denne meldingen.
– Hva lover det for fremtiden?
– Det er et tegn på at man her ser ting i større sammenheng enn man gjorde tidligere. Nokut oppi alt dette, jobber både med service for universiteter og høyskoler og for arbeidslivet. 90 prosent av Nokuts arbeid på utlandsfeltet er rettet mot arbeidslivet, mot arbeidslivets kompetansebehov og mot å bidra i integreringen av innvandrere.
Foto: Josh Zakary
