Av Julia Loge
Publisert 14. august 2023 kl. 09:29
Rammen for lønnsoppgjøret er 5,2 prosent. Men ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU), kan Unio og Akademikerne overlevere et lønnstillegg på 6,1 prosent.
Hvordan fikk de 5,2 prosent til å bli 6,1 prosent – uten at arbeidsgiver har lagt til egne penger?
– Det er et gruppetillegg, ikke et generelt tillegg, forklarer hovedtillitsvalgt Lena Kjøbli fra Forskerforbundet.
Et generelt tillegg er noe alle får, mens et gruppetillegg kan være rettet mot små grupper, som forskningsingeniører med doktorgrad. Gruppen de har valgt ut ved NMBU er ganske stor, for den omfatter alle som ble ansatt før 1. mai i år, jobber i minst 20 prosent stilling og som fortsatt skal jobbe ved NMBU etter 1. oktober i år.
– Vi er opptatte av å sikre ansatte over tid. Dette er ikke noe uvanlig, det er vår måte å gjøre det på for å sikre en bedre lønnsutvikling på vår institusjon, sier Kjøbli.
For de med de laveste lønningene, som kommer dårligst ut med et prosenttillegg, har fagforeningene og arbeidsgiver på NMBU blitt enige om et kronetillegg som skal gi minimum 33.000 kroner lønnstillegg.
De ekstra pengene i lønnsoppgjøret betales ut med septemberlønnen, men de som slutter før 1. oktober får altså ingenting. Hvis de skal få noe ekstra i år, må det sikres gjennom høyere lønn i ny stilling. Det gjelder også for ansatte som skal fortsette på NMBU, men i en annen stilling, som for eksempel stipendiater som går til postdok eller forsker.
Når hele potten, pluss litt til, skal brukes på gruppetillegg, blir det ingenting igjen til individuelle forhandlinger for NMBUs ansatte.
Ved Universitetet i Bergen (UiB) har de valgt en lignende tilnærming. De som blir i jobben sin får et tillegg på 5,3 prosent, altså i tråd med det sentrale oppgjøret for Unio og Akademikerne. Men de er enda litt strammere i klypen og holder alle som skal slutte i år utenfor lønnsoppgjøret.
– At de som slutter rett etter virkningsdato blir holdt ute fra et siste lønnstillegg, er det som stopper mange fra å falle i reallønn år etter år, sier sier hovedtillitsvalgt for Forskerforbundet ved UiB, Kjell Erik Lommerud.
Han bruker studentassistenter som eksempel. Mange av disse har korte kontrakter som avsluttes ved semesterstart. Lommerud forklarer at hvis en som slutter 1. september får 30.000 kroner i tillegg, får vedkommende til sammen utbetalt 10.000 kroner ekstra. Men hvis de samme 30.000 gis i tillegg til en som skal jobbe ved universitett i 30 år til, så øker lønnsutbetalingen til sammen over tid med én million kroner.
– Det er nokså opplagt hva som øker gjennomsnittslønnen på universitetet mest, konstaterer Lommerud, som også er professor i økonomi og har fagforenings-økonomi som spesialfelt.
For et stort universitet kan så mye som 17 millioner lønnskroner bli «til overs».
– Hele det lokale individuelle tillegget er finansiert av denne summen. Det er det som redder lønnsoppgjøret for de som skal være en stund ved universitetet, forklarer Lommerud.
Akkurat hvor mye penger som blir til overs er ikke klart ennå, men Lommerud regner med at det gir dem et ekstra spillerom på 0,6 til 0,7 prosent. Hvis de 17 millionene fordeles til 1700 ansatte, kan de få 10.000 kroner hver.
– Det er altså absolutt verd å søke, oppfordrer Lommerud.
