Publisert 17. oktober 2024 kl. 14:09
Havforskningsinstituttet risikerer å gå med 50-100 millioner kroner i underskudd, og i forrige måned ble det kjent at det ligger an til betydelige nedskjæringer allerede neste år. Instituttet er Norges største forskningsmiljø innen marin forskning. Regjeringens forslag til statsbudsjett i forrige uke ga ingen lindring.
Forsker Terje van der Meeren er nestleder i Havforskerlaget, som er Forskerforbundets lokallag ved instituttet. Han er sterk kritisk til at det kuttes i havforskning på et tidspunkt da Norge har store kunnskapsbehov knyttet til klimaendringer i havet og nye næringer som havvind og havbunnsmineraler.
− Hva er status hos dere nå?
− Vi er i en omstillingsprosess der formålet er å bli mer effektive og dermed spare kostnader. Det kommer også til å bety at vi må nedbemanne. 60 prosent av utgiftene våre er lønn. Vi har fått opplyst at vi kan måtte kutte rundt 10 prosent av lønnsbudsjettet. Vi er over 1000 ansatte totalt, så det kan bety at opp mot 100 personer vil måtte forlate Havforskningsinstituttet de neste to årene.
− Det kan altså gå mot oppsigelser?
− Det er ulike måter dette kan skje på. Det kan skje ved naturlig avgang, sluttpakker eller det siste virkemiddelet som er oppsigelser. Det viser seg at det ikke er mange nok som er i den alderen der det er naturlig å gå av med pensjon de neste to årene. Når det gjelder de to andre virkemidlene er vi i en prosess. Det er foreløpig ikke noe konkret. Om man ser litt framover i krystallkulen, så tror jeg ikke man kommer unna sluttpakker eller oppsigelser.
− Hvor involvert er dere som tillitsvalgte i prosessen?
− Det er satt opp en tidsplan hvor man håper å få en avklaring innen utgangen av året. Men vi er ikke helt fornøyde med i hvilken grad vi er trukket inn i prosessen. Det har vi formidlet veldig klart til ledelsen ved instituttet. Det å komme tidlig inn i prosessen er viktig når slike ting skjer. Vi ser at instituttet nå skjønner at foreningene må tas på alvor i denne saken. Alle fagforeningene ved instituttet står samlet og er enige om dette.
− Det er flere endringer som skjer samtidig?
− I denne prosessen er det også samtidig noe annet som skjer, som egentlig gjør det vanskeligere. Fra vår eier, Nærings- og fiskeridepartementet, er det sagt at det skal digitaliseres. Avdelingen vi kaller HI Digital skal styrkes i denne prosessen. Tanken er at dette i løpet av noen år skal effektivisere forskningen, slik at det skal kompensere for en eventuell nedbemanning.
− Hva innebærer det?
− Det består både av å optimalisere tilgjengeligheten av forskningsdata og dessuten endre måten forskningsdata hentes inn på. Noe av det dyreste vi gjør er å dra på havet med skipene våre og samle inn data. En flåte av ubemannede farkoster skal gjøre en del av den jobben. Det er nå nettopp kjørt et tokt i Hardangerfjorden med en ubemannet farkost, som kjører ekkoloddregistreringer av brisling over hele fjorden – kanskje bedre enn et skip ville fått til. Dette er en liten overflatefarkost som er spekket med elektronikk og dessuten er ganske stillegående, så vi trenger ikke være redd for at den skal skremme fisken. Det er klart dette er veldig interessant for forskningen. Droneteknologien vil komme i stadig større grad, og tanken er at det kan brukes også ute på havet.
− Brislingtoktet er et årlig tokt som til nå har vært gjort med skip?
− Ja. Tanken er at dette skal utvides langs kysten til andre fjorder. Vi har også tokt etter brisling blant annet i Oslofjorden. På grunn av den økonomiske situasjonen er det noen tokt som sannsynligvis ikke kan kjøres hvert år, og da vil denne typen innsamling av data hjelpe på til å få gode og sammenhengende tidsserier.
− Dette åpner nye muligheter?
− Denne strategien, som vi kaller armada-strategien, vil skaffe oss veldig mye mer data. Det er det positive. Det som kan være negativt ved å redusere skipstoktene og mannskapet på havet er at disse ubemannede farkostene i liten eller ingen grad kan samle inn biologiske data. Fiskeprøver må fortsatt foretas med skip på havet. Disse biologiske prøvene er helt nødvendige for å holde rede på vekst, og for eksempel økologiske forhold som hvem som spiser hvem ute i havet. Vi vet at havene er i endring blant annet på grunn av klimaendringene. Det blir umåtelig viktig å ha gode tidsserier på biologiske data ute i havet.
− Er det andre områder der nye metoder kan bidra?
− Det dreier seg også om kunstig intelligens. Forskere bruker mye tid på å analysere data fra ekkolodd. Det er nå utviklet en strategi for å effektivisere dette. Selv har jeg siden 2015 overvåket gyting hos fiskebestandene i Repparfjord i Finnmark, der det er gitt tillatelse til utslipp av kobberholdig gruveslam. Jeg samler inn egg fra fisk og etter hvert tokt tar jeg bilder i mikroskop av disse eggene. Eggene skal måles og bestemmes etter utviklingsstadier. Dette er noe som kunne vært gjort av kunstig intelligens om den hadde vært trent på det. Kunstig intelligens kan brukes til å frigjøre tid til annen forskning, men det kan også på sikt føre til at det blir færre forskere og færre til å generere gode ideer til blant annet nye forskningssøknader.
− Den digitale omstillingen skal gjøres samtidig med de omfattende kuttene vi snakket om?
− I forbindelse med armada-strategien er det sagt klart at den satsingen skal skje innenfor våre ordinære budsjetter. Utviklingen av HI Digital og armada-strategien vil skje på bekostning av resten av instituttet. Jeg mener at det er risikabelt å gjøre dette samtidig. Man burde egentlig utviklet armada-strategien ved siden av metodikken og datainnsamlingen man gjør på tradisjonell måte. Så burde man fase ut deler av den tradisjonelle datainnsamlingen når man ser at dette fungerer. Men det er veldig viktig at dette ikke går på bekostning av den biologiske prøvetakingen.
− Vi er midt inne i et tiår som er erklært som FNs havforskningstiår. Norge har tatt på seg sentrale roller internasjonalt innen havforvaltning, blant annet lederskap i høynivåpanelet for bærekraftige hav. Men kutter altså for Havforskningsinstituttet?
− Ja, og det er egentlig ganske fantastisk sett fra vårt ståsted at man går for en nedbygging av havforskningen og Havforskningsinstituttet i denne situasjonen. Samtidig med havforskningstiåret har vi nå i Norge også nye havnæringer under utvikling, som havvind og mineralutvinning på havbunnen. Så har vi også noe som er mer kystnært, nemlig torskeoppdrett – som er prøvd tidligere og feilet, men nå er i gang igjen. På alle disse områdene trengs det kunnskap. Kanskje spesielt er det viktig å forstå og kartlegge økosystemene i dyphavet, der man ønsker å drive mineralutvinning og hvor kunnskapsbehovet er størst. I denne konteksten bygger man altså ned havforskningen.
− Dere får en del av inntektene gjennom en avgift på omsetning av fisk, 215 millioner kroner neste år ifølge forslaget til statsbudsjett for 2025. Dette er 15 millioner kroner mindre enn i år på grunn av lavere kvoter. Denne fiskeriforskningsavgiften gir en direkte kobling mot fiskerinæringa, men er det også uheldig med så variable inntekter?
− Det som ikke er bra er uforutsigbarhet. Særlig nå i nedgangstider i fiskerinæringa hvor behovet for forskning og overvåking er større. Når det er nedgangstider gir det lavere bevilgninger til oss, mens det skulle vært behov for enda mer forskning for å finne årsaken til nedgangen. Skyldes det fiskeriene eller er det miljømessige faktorer som skyldes global oppvarming? Reduksjon i fiskeriforskningsavgiften gjør egentlig situasjonen enda verre for oss i 2025 enn underskuddet på 100 millioner kroner som først er beregnet. Det betyr redusert toktaktivitet og større usikkerhet i vår overvåkning av hav og kyst, og i neste omgang vår rådgivning.
− En stor del av instituttets inntekter kommer fra grunnbevilgning fra departementet og fiskeriforskningsavgiften. Kunne dere hentet inn mer inntekter fra andre kilder?
− Andelen fra andre kilder har økt jevnt og trutt. Men det har en grense. Vi konkurrerer med de andre forskningsinstitusjonene om midler fra blant annet Forskningsrådet og EU. Dersom vi skal bli færre forskere, blir vi også færre til å generere ideer og søke forskningsmidler. Vi har fått restriksjoner på reisevirksomhet til konferanser og symposier nasjonalt og internasjonalt. Det er nettopp der man driver kontaktbygging som er viktig i samarbeid og søknader om prosjekter. En vanskelig økonomisk situasjon legger også et press på denne delen av forskningsfinansieringen.
− Hvordan er stemningen blant de ansatte nå, er det mange som er urolige?
− Det er nok en viss uro. Men jeg tror at stemningen stort sett, i hvert fall blant de jeg snakker med, er avventende på hva som kommer ut av dette. Og så får vi se.
Havforskningsdirektør Nils Gunnar Kvamstø svarer dette på kritikken fra Forskerforbundet om at de tillitsvalgte ikke har vært godt nok involvert i omstillingsprosessen i Havforskningsinstituttet:
− De tillitsvalgte har gjennom møter, samtaler og skriftlig informasjon blitt holdt involvert i prosessen etter hvert som denne har utviklet seg. Vi etterstreber å være åpne og transparente både i møte med de tillitsvalgte og organisasjonen for øvrig, men kan selvsagt alltid bli bedre, skriver han i epost til Forskerforum.
Samtidig understreker han at instituttet er i en vanskelig økonomisk situasjon, og at det haster å få gjennomført tiltak.
− Taksameteret går og bruker vi for lang tid til å komme videre i prosessen vil kuttene bli enda større og mer omfattende enn det vi har beregnet til nå. Jeg forstår at prosessen da kan oppfattes hastig, men det er tvingende nødvendig, mener Kvamstø.
Les også:
