Av Julia Loge
Publisert 27. mai 2024 kl. 13:52
– Det er en viktig sak. Vi sakker akterut, sier Andrea Gasparini, førstebibliotekar ved Universitetet i Oslo.
Han er én av mange hundre fremmøtte til Unios streikemøte i Oslo mandag morgen.
Unio har tatt ut medlemmer ved blant annet:
I tillegg til medlemmer i Forskerforbundet, tar Unio stat også ut medlemmer i Utdanningsforbundet, Sykepleierforbundet og Akademikerforbundet ved universiteter og høyskoler.
Forskerforum prøver å spørre hvilke aktiviteter som utgår nå som han er tatt ut i streik, og Gasparini forteller om støttetjenester for studenter og forskere, et foredrag og en key-note tale i utlandet som må avlyses. Men helst vil han snakke om årsaken til streiken.
– Jeg har doktorgrad og venner i privat sektor med 100 000 mer i lønn. Jeg underviser og veileder masterstudenter på Institutt for informatikk, og de får like høy lønn som meg når de er ferdig. Da klarer ikke vi å rekruttere dem. Staten kommer til å få et problem.
På overflaten handler ikke denne streiken om kroner og prosenter i lønnsvekst, men om hvorvidt Unio og Akademikerne, som representerer mange av de med høyere utdanning, skal få ha en annen hovedtariffavtale enn YS og LO. Men årsaken til at det ble to avtaler er at Unio og Akademikerne mener avtalen med LO ikke gir dem tilstrekkelige muligheter til å gi utdanningsgruppene en lønn som kan konkurrere med privat sektor.
Med doktorgrad i informatikk og kunstig intelligens som arbeidsfelt, har Gasparini ettertraktet kunnskap. Han forteller om kutt etter kutt i statlig sektor, samtidig som privat sektor har fått fleksibiliteten og godene staten tidligere hadde.
– Det er en smertegrense, og hadde jeg vært yngre, så hadde jeg nok sluttet, sier Gasparini.
– Det er en strategi bak endringen som har skjedd. Det er politisk, sier Gasparini og viser til appellen Unios forhandlingsleder Guro Elisabeth Lind holdt like før:
– La det ikke være tvil – årets lønnsoppgjør er sterkt politisert, sa Lind i appellen. – Det handler om prinsippene for partssamarbeidet.
Ifølge Lind burde staten, ved digitaliserings- og forvaltningsminister Karianne Tung, ha startet tidlig om de ville fått to avtaler til å bli én.
– Tung hoppet over dialog, gode prosesser og konsekvensutredning. Regjeringen valgte heller å bruke rå makt.
Statssekretær Gunn Karin Gjul i Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet er ikke enig i Linds beskrivelse.
– Staten har ikke brukt noen maktmidler. Hovedtariffavtalen løp ut 1. mai 2024 og Akademikerne og Unio har ikke akseptert vårt forslag til ny hovedtariffavtale og valgt å streike. Streik er et lovlig kampmiddel, også for de statsansatte, svarer Gjul.
Hun utdyper statens perspektiv slik:
– Det er viktig med en felles avtale for å sikre likebehandling av ansatte i staten. Nå ser vi en tendens til at ansatte får ulik lønn, alt etter hvor de er organisert. Det mener jeg er en uheldig utvikling som ikke kan fortsette, uttaler Gjul til Forskerforum.
Så langt har det ikke vært kontakt mellom partene, ifølge Lind, som mener det er staten som må ta initiativ til et møte for at de skal komme videre.
– Staten kan når som helst stoppe streiken, ved å bare forlenge den avtalen vi har, sier Lind.
I mellomtiden planlegger Unio neste streikeuttak.
– Kommer staten til å ta initiativ til å møtes igjen før streiken trappes opp?
– Regjeringen står fast på at det skal være én lik hovedtariffavtale i staten, men vår dør er alltid åpen hvis Akademikerne og Unio ønsker å diskutere ut fra dette, svarer Gjul.
