Av Asle Olav Rønning og Lina Christensen
Publisert 16. februar 2024 kl. 11:32
Statsansatte utenom Forsvaret fikk en lønnsvekst på 5,9 prosent i fjor, ifølge de foreløpige tallene fra Det tekniske beregningsutvalget for lønnsoppgjørene (TBU). Det er høyere enn prisveksten, som endte på 5,5 prosent. De fleste statsansatte fikk altså reallønnsvekst i fjor.
Tallene tar ikke hensyn til endringer i skatt, barnetrygd og økte renteutgifter.
I år spår TBU en prisvekst på 4,1 prosent.
Det kan ligge an til høye krav fra LO inn i årets lønnsforhandlinger, etter at tallene viser at industrien fikk en lønnsvekst på kun 4,8 prosent. Det er mindre enn ramma for frontfaget, som ble beregnet til 5,2 prosent under lønnsforhandlingene på våren.
Dermed ble 2023 helt annerledes enn 2022, da særlig industrifunksjonærene fikk store bonuser og bidro til at industrien fikk mer enn beregnet.
Siden 2020 har industriens faktiske lønnsøkning hvert år overskredet beregnet lønnsvekst for frontfaget. I 2023 var det motsatt.
− I offentlig sektor var det slik at for de store forhandlingsområdene ble lønnsveksten noe høyere enn frontfagsrammen og industrien, sa utvalgsleder Geir Axelsen nøkternt da tallene fra TBU ble lagt fram fredag.
TBU-tallene er i praksis startskuddet for årets lønnsoppgjør. I år er det hovedoppgjør. Det betyr at det skal forhandles om alt, ikke bare lønn. Unio krever reallønnsøkning også i 2024.
− Offentlig sektor sliter fremdeles med å rekruttere og beholde arbeidskraft med høyere utdanning fordi lønnsnivået er for lavt og gapet til privat sektor er for stort. Lønn burde i større grad være et virkemiddel for å sikre nok kvalifisert arbeidskraft også i offentlig sektor, sier Unio-leder Ragnhild Lied i en pressemelding.
I sin pressemelding skriver Unio at man tidligere har sett høyere lønnsvekst i privat sektor enn for offentlig ansatte.
− Unio er derfor fornøyd med å ha forhandlet fram et godt resultat for offentlig sektor etter mange år med en dårlig lønnsutvikling for høyt utdannede, heter det.
Det er ulike forhold i de ulike delene av offentlig sektor som du bør ha i bakhodet når du leser tallene.
Ansatte i kommunene fikk en lønnsvekst på 5,6 prosent i 2023, noe som var litt lavere enn statsansatte. TBU har regnet spesielt på undervisningsstillinger i kommunesektoren, og finner at lønnsveksten for denne gruppa var på hele 6,1 prosent. Dette tallet er så høyt fordi 0,7 prosent i lønnsvekst i realiteten var knyttet til 2022-oppgjøret. Konflikten det året gikk til Riksmegleren, og lønnsøkningen kom først i 2023.
For helseforetakene skyldes en del av lønnsveksten at det har kommet flere leger inn i sykehusene. Dermed stiger gjennomsnittslønnen.
I staten var lønnsveksten i 2023 aller høyest i Forsvaret. Samlet lønnsvekst i staten når Forsvaret er inkludert var på 6,4 prosent og 5,9 prosent når Forsvaret ikke er inkludert. Ansatte i Forsvaret nyter godt av høye tillegg knyttet til økt øvelsesaktivitet. I tillegg kan økt forsvarsbudsjett og økt behov for kompetanse bety at det generelle lønnsnivået presses oppover. Det er foreløpig ikke oppgitt hvor høy lønnsveksten var i Forsvaret isolert sett.
Det har lenge vært harde fronter om lønnsutviklingen mellom privat og offentlig sektor. På et presseseminar fredag viste LOs forhandlingssjef Tone Faugli til TBU-tallene og sa at bekymringen i offentlig sektor for etterslep lønnsmessig «bør være rimelig parkert nå».
Tallene fra TBU viser at konkurranseevnen til norsk industri, basert på lønnskostnader, har bedret seg sammenlignet med handelspartnerne våre i EU og Storbritannia i 2023.
Til Aftenposten sier Unios sjefsforhandler Klemet Rønning-Aaby at det er rom for en stor reallønnsøkning i år.
− Det er gode tider i industrien. Det er rom for et godt oppgjør. Hvis ikke arbeidstakerne tar det, er det noen andre som tar det. I år er det rom for minst 1 prosent reallønnsvekst, sier Rønning-Aaby.
Dette er tallene for lønnsveksten i 2023, ifølge TBU:
I industrien er lønnsveksten beregnet til 5,0 prosent for industriarbeidere og 4,0 prosent for industrifunksjonærer. I neste uke møtes LOs representantskap for å vedta kravene til årets oppgjør. Dersom det blir forbundsvist oppgjør startet forhandlingene i frontfaget i mars.
Forhandlingene i offentlig sektor starter i april med 1. mai som frist for å bli enige.
Statsansatte går inn i årets lønnsoppgjør med et høyt overheng på 2,5 prosent. Dette er lønnstillegg som er gitt i fjor og som får virkning i 2024. Årets lønnsoverheng i staten er mye høyere enn tidligere år. Det betyr at det betyr at blir mindre å rutte med i årets lønnsforhandlinger.
Et viktig nøkkeltall er TBUs prognose for hvor høy prisveksten blir i år. Utvalgets anslag i år er altså at prisveksten blir på 4,1 prosent.
I fjor bommet TBU grovt. Da var anslaget at prisveksten i 2023 ville bli 4,9 prosent. Fasit ble 5,5 prosent.
− Vi er tydelige når vi gir prognoser om at det er usikkerhet. Ingen vet hva som blir utviklingen i framtiden. Men man prøver likevel, for det er viktig for de ulike partene å ha noe å ta utgangspunkt i, sa TBU-leder Geir Axelsen fredag.
Trøsten er at også andre fagmiljøer, som Norges Bank og Finansdepartementet, bommet på sine anslag for prisveksten i 2023.
Årets tall kan være sikrere enn i fjor. Det som taler for det er at prisveksten begynte å avta på høstparten i fjor, og at trenden nå går nedover.
Les også:
