Publisert 9. oktober 2018 kl. 10:57
– Studentene som velger feil studium eller av andre grunner ikke fullfører en grad de har begynt på, vil få høyere gjeld. Det sier leder av Norsk studentorganisasjon Håkon Randgaard Mikalsen. Han reagerer på at regjeringen ønsker å gir mindre stipend til studenter som ikke gjennomfører en hel grad.
I regjeringens forslag til statsbudsjett for 2019 er det lagt opp til en endring i den såkalte konverteringsordningen for studielån. I dag får studenter omgjort 40 prosent av studielånet dersom de fullfører et visst antall studiepoeng. I fjor ble det varslet at en større andel skulle omgjøres til stipend dersom studentene fullfører hele grader. I årets budsjettforslag er dette endret til at man heller straffes dersom man ikke fullfører en hel grad. De som fullfører får den gamle prosentsatsen på 40 prosent, mens de som ikke fullfører kun får 25 prosent omgjort til stipend. Dette forslaget forklares som en byttehandel mot at studiestøtten økes med en uke.
«Regjeringa si satsing på auka basisstøtte kjem med større forventningar til studentane om å fullføre utdanninga raskare og komme seg ut i arbeid,» skriver Kunnskapsdepartementet i sitt budsjettforslag. Forslaget om endringer i studiestøtteordningen skal innføres fra høsten til neste år, og er beregnet å spare staten for 256 millioner kroner i 2019.
– Regjeringen finansierer over 250 millioner av budsjettet sitt ved å sende fakturaen til studenter som ikke klarer å levere på det som vi anser som det normale. Det syns jeg ikke er riktig å gjøre, sier Curt Rice, rektor ved OsloMet – Storbyuniversitetet.
– Det er et forslag som ikke akkurat bærer i seg holdningen om at alt av utdanning er bra, sier Curt Rice. Foto: Aksel Kjær Vidnes
Han mener også forslaget er vanskelig å forene med regjeringens retorikk om livslang læring.
– Vi vil ha studenter inn og ut av høyere utdanningsinstitusjoner gjennom hele karrieren. Og hvis man vil ta et nytt valg, for eksempel ved å bytte utdanningsløp, blir man straffet for det.
– Er det ikke viktig at man øker gjennomføringsgraden på hele grader?
– Det er klart det er viktig at studentene tar hele grader, men alternativet må ikke være å ikke ta noe som helst. Det er bedre med litt utdanning enn ingen utdanning. Jeg syns ikke regjeringen skal straffe de som ikke har anledning til å ta hele utdanninger i et sammenhengende løp, sier Rice.
Han mener forslaget vil fungere avskrekkende for studenter som ikke er hundre prosent sikre på at de vil gjennomføre en grad.
– Eller man korrigerer ikke et feilvalg man har gjort. Det er jo ikke bra for oss eller profesjonene, og det er et forslag som ikke akkurat bærer i seg holdningen om at alt av utdanning er bra uansett om du blir ferdig med en grad eller ikke.
Statsråd for forskning og høyere utdanning Iselin Nybø (V) mener forslaget er viktig for å få opp gjennomføringsandelen blant norske studenter.
– Det er viktig for samfunnet at vi har folk som har kommet seg gjennom studier, sier statsråd Iselin Nybø. Foto: Aksel Kjær Vidnes
– Vi endrer ikke på rettighetene til å endre studium eller å ombestemme seg. I dag får du 40 prosent av studielånet ditt omgjort til stipend når du produserer studiepoeng. Så sier vi at 15 prosentpoeng av det skal være avhengig av om du fullfører graden. Fortsatt vil 25 prosent være avhengig av at du gjennomfører studiepoeng. Grunnen til det er at seks av ti ikke fullfører en grad. Vi må få opp antallet som fullfører en grad.
– Hvorfor må vi få opp antallet som fullfører en grad?
– Det er det mange grunner til. Vi har en lavere gjennomføringsgrad enn andre land i Europa som vi liker å sammenlikne oss med. Det er viktig for samfunnet at vi har folk som har kommet seg gjennom studier. Det er også viktig for den enkelte som kommer i jobb og skal forhandle lønn, at de har en grad å vise til, så det er et mål å få gjennomføringen opp, sier Nybø.
Studentleder Mikalsen er oppgitt over tankegangen.
– De sier at de knytter det til frafallet i høyere utdanning. Men et sånt type tiltak tar ikke utfordringene med frafall på alvor. Det er ikke de økonomiske insentivene som ligger til grunn for frafallet. Det er mer snakk om oppfølgingen man får, kvaliteten i utdanningen eller at man i utgangspunktet har valgt et studium som ikke var det man trodde. Det går rett og slett på rådgiving i forkant og underveis i studiet. Dette er et tiltak vi mener at Stortinget må stanse.
