Av Sigurd Allern, professor emeritus ved Universitetet i Oslo
Publisert 25. oktober 2019 kl. 12:35
Statsråd Iselin Nybø (V) taler med to tunger. Da styret ved Nord universitet i slutten av juni vedtok å nedlegge campus Nesna – og formaliserte likvideringen av sykepleierutdanning i Sandnessjøen – avviste hun alle protester med henvisning til universitetets og styrets autonomi. Etter den siste ukas avsløringer vet vi at hun kort tid senere aktivt forhindret at Universitetet i Tromsø (UiT) – som ble invitert av kommunene på Helgeland til å engasjere seg mer i regionen – fikk lov til å fortsette denne prosessen. UiTs rett til å ta et selvstendig initiativ ble raskt opphevd. Kunnskapsdepartementet (KD) gikk til og med så langt som å hindre at viserektor Sveinung Eikeland fikk holde et planlagt innlegg på utdanningskonferansen som ble arrangert på Nesna i slutten av august. Det var i praksis et overgrep både mot UiTs selvstendighet og akademiske ytringsfrihet.
Dobbeltspillet er med rette karakterisert som en politisk skandale. Normbruddet består selvsagt ikke i at statsråden utøver makt – og ønsker å påvirke utdanningspolitiske vedtak. Det er hennes jobb og demokratiske mandat, underlagt de rammer som Stortinget beslutter. Normbruddet er at hun spiller falskt. Når det passer henne å ikke ta et tydelig offentlig ansvar for en regionalpolitisk beslutning – som nedleggelsen av Campus Nesna er – henviser hun til Nords selvstyre. Når vedtakene blir møtt med kraftige protester – og kommunene på Helgeland organiserer et dialogmøte med UiTs rektor Anne Husebekk – får UiT-rektoren refs av Kunnskapsdepartementet og beskjed om holde seg unna nye initiativ på Helgeland. Rektoren karakteriserer i dag samtalen med KDs toppbyråkrater som ”uvennlig og instruerende” (Forskerforum, 24.10).
Skandalen utløses fordi det som hittil har skjedd bak kulissene plutselig blir offentlig kjent gjennom flere mediekanaler. Publiseringene resulterer i kritiske reaksjoner, også i Stortinget. Det er åpenbart for alle at ”autonomi”-argumentet har blitt en gummistrikk som kan tøyes i alle retninger etter taktiske, politiske behov. Iselin Nybøs spesialitet er imidlertid politisk ansvarsfraskrivelse, og når hun møter motstand og kritikk glir hun som en ål fra tidligere standpunkter. Instruksen var, får vi nå vite, ingen instruks. Det var bare UiT-rektoren som oppfattet det slik. I et innlegg i Helgelands Blad (24. august) skriver Nybø at det eneste KD gjorde var ”å anmode UiT om ikke å tilspisse situasjonen ytterligere, men heller gå i dialog med Nord universitet…”. UiT måtte for all del ”ikke bære ved til bålet”, for eksempel ved å delta på Nesna-konferansen. Dessverre ”glemte” Nybø og hennes toppbyråkrater å sende noen skriftlig klargjøring til Husebekk om at UiT, tross anmodningen, selvsagt stod fritt til å gjøre hva de ville. Etter at dette politiske maskespillet er blitt avslørt er selvsagt statsråd Nybø åpen for dialog med UiT både om det ene og det andre, inkludert ”dersom de har et ønske om å overta eiendomsmassen og virksomheten på Nesna” (Helgelands Blad, 24. august).
Hun bedriver ord. ”Eiendomsmassen” på Nesna er det staten som eier, Nord universitet har husleiekontrakten. ”Virksomheten” på Nesna er, med statsrådens velvillige støtte, under nedlegging og Nord forsøker å tvinge det som er igjen til Bodø, med litt filialvirksomhet i Mo i Rana. Vanskene stopper ikke der. Dette handler ikke bare om Helgeland og Nord, beslektede problemer finnes nasjonalt. Å utdanne lærere er kostnadskrevende og er ”veid etter bedriftsøkonomiske termer, et svært ulønnsomt prosjekt”, oppsummerer professor Anne Marit Valle ved Nord universitet. Hun karakteriserer dagens utvikling som en styrt avvikling av lærerutdanningen, og mener nedleggelsen av Nesna som studiested er et eksempel på en utvikling som også vil ramme andre (Khrono, 22. august). At Nybø later som om UiT nå – etter måneder med negative tilbakemeldinger fra departementet – plutselig står fritt til å rykke inn på Nesna for å overta er bare et spill for galleriet. Hun gjør det i trygg forvissning om at ingen norske universiteter i dag vil ta ansvaret for å organisere et underfinansiert utdanningstilbud som alle vet at KD i årevis har ønsket å likvidere.
Å gjenoppbygge høyere utdanning på Helgeland etter at Nord universitet i tre år har jobbet hardt for å legge ned det meste vil kreve hard politisk prioritering og selvsagt også nye ressurser. Muligens kan UiT – fordi det er et breddeuniversitet og langt sterkere enn Nord – på sikt bidra til å utvikle slike utdanningstilbud på enkelte nye områder. Reetablering av lærerutdanning på Helgeland, det som har størst betydning for skoletilbudene i distriktet, vil mest sannsynlig også kreve reetablering av en selvstendig profesjonshøgskole. Det er slike problemstillinger Stortingets utdanningskomité nå må diskutere og vurdere. Den debatten vil utvilsomt fortsette helt fram til stortingsvalget i 2021.
Iselin Nybø er ingen støttespiller i en slik prosess, hun er en del av problemet.
