Publisert 10. oktober 2024 kl. 11:59
− Dette er veldig nedslående. Vi har brukt 13-14 år på å få dette på beina, sier prosjektleder Rolf Anker Ims ved UiT Norges arktiske universitet.
Ingen steder i verden går oppvarmingen av kloden raskere enn i Arktis, og naturen er i endring. Det økosystembaserte forskningsprosjektet COAT er etablert for å fange opp og analysere disse endringene gjennom feltarbeid og målestasjoner i Øst-Finnmark og på Svalbard.
Det er brukt opp mot en kvart milliard kroner på utvikling av metodikk og etablering av infrastruktur for innhenting av data. Nå er framtida for prosjektet usikker.
UiT samarbeider med Meteorologisk institutt, Polarinstituttet, Norsk institutt for naturforskning (NINA) og Universitetssenteret på Svalbard om prosjektet.
I fjor fikk SV i budsjettforhandlingene på Stortinget gjennomslag for en bevilgning på 20 millioner kroner til UiT for å drifte prosjektet. Mandag kom regjeringens forslag til statsbudsjett for 2025, der bevilgningen er strøket.
− Det har vært en langvarig kamp, sier en skuffet Ims, som frykter at prosjektet nå kan havne i grøfta.
Datainnsamlingen omfatter alle faktorer i naturen som påvirkes av klimaendringene, fra snø, is og jordsmonn til lyng, lemen og fjellrev. Et av målene er å kunne forutsi hvordan biologisk mangfold og karbonlagring i naturen blir påvirket.
Ims understreker at det er avgjørende viktig å samle lange tidsrekker med data for hele økosystemet, for å kunne analysere utviklingen over tid. Han sier at den ordinære forskningsfinansieringen gjennom blant annet Forskningsrådet har for kort tidshorisont for virkelig banebrytende forskning på klimaeffekter.
UiT-professoren understreker at denne forskningen er viktig for å kunne gi råd til resten av samfunnet for hvordan man skal møte klimaendringene.
COAT har siden oppstarten i 2011 fått bevilgninger over flere av Forskningsrådets ordinære utlysninger til metodikk og infrastruktur, men kan ikke hente midler til drift derfra.
Samtidig er dataene som prosjektet leverer viktigere enn noen gang. Både fordi endringene i klimaet skjer så raskt, og fordi vestlige forskere ikke lenger har tilgang på data fra Russlands del av Arktis. Tidligere var det et tett samarbeid med russiske forskerkollegaer.
− Data fra Øst-Finnmark har blitt viktigere fordi vi ikke lenger har kontakt med det som skjer i Russland, sier Ims.
Russland utgjør halvparten av landmassen i Arktis, men etter Russlands invasjon av Ukraina i 2022 stanset Norge og andre vestlige land det aller meste av forskningssamarbeidet.
Øst-Finnmark kan derfor bli et viktig vindu for å forstå effekten av klimaendringer også over de store landmassene lenger øst på det eurasiatiske kontinentet. Det er allerede økt internasjonal interesse for dataene fra COAT.
Økt samarbeid med Grønland og Canada har blitt pekt på som mulige erstatninger for bortfallet av data fra russisk Arktis, men Ims sier at det er spesifikke forhold ved økosystemene på land i Europa og Asia som gjør at data fra Nord-Amerika ikke er umiddelbart overførbare.
Ims advarer mot det forskerne ser komme. Han viser til temperaturøkning på én grad i tiåret i deler av Øst-Finnmark og mer enn det på Svalbard.
− Det er enormt mye i biologisk sammenheng. Det betyr at økosystemene er i ferd med å bli noe helt annet, sier han.
Rektor Dag Rune Olsen ved UiT mener regjeringens kutt i bevilgning til COAT er «absurd» og uttrykk for en jojo-politikk. Han sier at prosjektet fyller en viktig rolle i skjæringspunktet mellom forskning, forvaltning og politikk.
− Dette handler ikke om oss selv. Det handler om mange institusjoner som arbeider sammen for å få et best mulig kunnskapsgrunnlag knyttet til forvaltning av økosystemer, sier han.
Olsen forstår ikke logikken bak at prosjektet kommer inn på budsjettet det ene året, og så kuttes det neste. Han viser til at det ene av regjeringspartiene, Ap, sågar har tatt med støtte til COAT som et eget punkt i forslag til partiprogram for neste stortingsperiode.
− Det er dette jeg mener er jojo-politikk. Å ta det ut av et budsjett, for så skrive det inn i eget partiprogram – det er jo mildest talt merkelig og ikke til å forstå, sier Olsen.
− UiT får en bevilgning på mer enn 4 milliarder kroner i året. Kan dere ikke finne plass til å finansiere COAT innenfor dette?
− Jo. Bortsett fra at dette handler om aktivitet ved mange andre institusjoner, sier Olsen.
Han viser til at en betydelig del av årets tildeling går til å dekke samarbeidspartneres utgifter, og at dette er noe UiT ikke kan ta på seg. Olsen vil ikke svare direkte på om deler av forskningen kan videreføres. Han slår imidlertid fast at helheten i prosjektet ikke kan videreføres slik det er i dag uten fortsatt bevilgning.
Statssekretær Ivar B. Prestbakmo (Sp) i Kunnskapsdepartementet skriver i en epost til Forskerforum at regjeringen legger til grunn at forliket med SV om bevilgning til klimaprosjektet bare gjaldt for 2024-budsjettet.
− Vi fann ikkje rom til å prioritere ei eiga løyving øyremerka COAT i årets budsjett. UiT er ei stor, statleg verksemd med eit betydeleg budsjett og stort handlingsrom, i neste års budsjett har vi foreslått at dei skal få ei rammeløyving på nærare 4,2 milliardar kroner. Universitetet kan vurdere pengar til COAT innafor si eiga ramme, skriver Prestbakmo.
Han gjentar dermed det regjeringen sier i forslaget til statsbudsjett, nemlig at UiT må dekke utgiftene selv.
Prestbakmo skriver at COAT er et av flere miljøovervåkingssystemer som er viktige for kunnskap og beredskap om klima og miljø. Samtidig framhever han at regjeringen ikke vil pålegge UiT å prioritere dette prosjektet foran andre deler av samfunnsoppdraget universitetet er pålagt.
Nestleder Torgeir Knag Fylkesnes i SV er sterkt kritisk til at regjeringen legger opp til omkamp om klimaprosjektet, og mener det undergraver enigheten i Stortinget fra i fjor. Han sier at han oppfatter kuttet mer som en provokasjon enn et seriøst forslag.
− Å ha oversikt over hvordan klimaendringene arter seg er avgjørende både for klimatiltak og for klimatilpasning og forståelse av hvordan klimaendringene påvirker norsk naturmangfold, sier han.
Fylkesnes sier at COAT er et langsiktig prosjekt, og mener at det lå i kortene at budsjettforliket for 2024-budsjett ikke gjaldt for bare ett år.
− Dette er jo tidsserier og miljøovervåking som skal gå over mange år, sier SV-nestlederen.
Han vil ikke svare på om SV vil fremme nytt krav om videreføring i år, og sier at budsjettforhandlingene starter først om en måneds tid. Ap og Sp er i mindretall i Stortinget og er avhengig av støtte fra SV for å få flertall for sitt budsjett.
Les også:
