Publisert 30. april 2020 kl. 15:36
Forrige uke åpnet universitetene dørene på gløtt for studenter og ansatte som skal levere en avhandling i løpet av våren og som er avhengig av forskningsfasiliteter. Stengte laber og begrensede muligheter for datainnsamling rammer særlig dem som er midlertidig ansatt som stipendiater eller postdoktor.
Nå har ledelsene ved Universitetet i Bergen (UiB), Universitetet i Oslo (UiO), Universitetet i Tromsø – Norges arktiske universitet (UiT) og NTNU gått sammen om å etablere felles retningslinjer slik at stipendiater som har blitt forsinket på grunn av koronautbruddet, kan søke om forlengelse.
– Det er hjemmel for forlengelse, så det er ikke noe problem. Men så må hver enkelt institusjon vurdere behovet, lengde på forsinkelsen og årsak, forklarer Dag Rune Olsen, rektor ved UiB og styreleder i Universitets- og høgskolerådet (UHR).
Tilsvarende tiltak har foreløpig ikke kommet for postdoktorer. Ifølge forskriften kan stipendiater søke arbeidsgivere om forlengelse ved uforutsette hindringer. Forskriften omtaler imidlertid ikke postdoktorer. Universitetene venter derfor på avklaring fra Kunnskapsdepartementet.
Dag Rune Olsen forklarer nærmere:
– Det er litt forskjellig praksis for stipendiater og postdoktorer. Postdoktorer kan ha toårig, treårig eller fireårig stilling. Det er ikke en rekrutteringsstilling med en avsluttende eksamen som du består eller ikke består, sier han og fortsetter:
– Det har også blitt løftet frem at dersom det mot formodning skulle vise seg at forlengelse av postdoktorstillingen skulle medføre krav på fast stilling, ja, da sitter vi med en litt krevende situasjon. Men hvorvidt det er tilfelle eller ikke, det må avklares.
– Men står ikke postdoktorer overfor de samme utfordringene som stipendiater?
– Jo, det er utgangspunktet, men vi må sikre at vi ikke pådrar oss krav som vi ikke greier å håndtere, sier Olsen.
Forskerforbundet lokalt ved UiO har jobbet for at universitetet skal lage en ordning for postdoktorer tilsvarende som for stipendiater.
– Vi har purret, men vi har bare fått høre at «departementet jobber med det». Men det er ikke greit, for vi er en del av partene. UiO må ta et større ansvar for denne gruppen. Det kan bli uheldig for alle hvis de blir forsinket og ikke får gjennomført det som ligger i stillingen. UiO dekker seg bak forskriften, sier Belinda Eikås Skjøstad, hovedtillitsvalgt for Forskerforbundet ved UiO.
Det er ikke rektor ved UiO, Svein Stølen, helt enig i.
– Det må stå for deres regning. Vi viser et tydelig ansvar, og hvis de mener at vi ikke skal forholde oss til forskriften, så er det overraskende. Det har med hvordan vi forholder oss til alle våre ansvarsområder. Så forventer vi å få svar fra Kunnskapsdepartementet, sier Stølen og legger til:
– Alle opplever forsinkelser i dette samfunnet vi er i nå. Postdoktorer er ikke i den samme situasjonen som stipendiater. Stipendiater og masterstudenter er det viktigste nå, sier han.
Også Forskerforbundet sentralt er opptatt av at postdoktorer skal få den samme muligheten til å søke om forlengelse som stipendiater.
– Dette er en gruppe som rammes minst like hardt av koronakrisen og tiltakene som universitetene har satt inn. Det er en kvalifiseringsstilling, og det er viktig at den gruppen får anledning til å fullføre kvalifiseringsløpet. Jeg synes institusjonene allerede er godt i gang med diskusjonen om stipendiater, og de bør utvide diskusjon til også å gjelde postdoktorer, sier leder i Forskerforbundet, Guro Elisabeth Lind.
Hun avviser at lovverket begrenser mulighetene for forlengelse for postdoktorene.
– Lovverket er tydelig på at det ikke er noe som hindrer en forlengelse av postdoktorgrupper på samme måte som stipendiater. Postdoktor er en åremålsstilling, og en forlengelse av åremålsstillingen for en kortere periode for å sluttføre kvalifiseringsarbeidet resulterer ikke i noe stillingsvern. Det medfører ingen endringer i det arbeidsrettslige forholdet, sier Lind som håper hun kan være med på rette opp eventuelle misforståelser for arbeidsgivere rundt dette.
Uniforum har tidligere skrevet om at ledelsen ved Institutt for helse og samfunn ved UiO har sagt at de ikke har økonomi til å følge universitetets retningslinjer om forlengelse av stipendiatstillinger. Nettopp for å unngå at forlengelse blir et spørsmål om institusjonens økonomi, har Forskerforbundet tatt til orde for nasjonale tiltak.
– Hvis det skal være sånn at hver enkelt institusjon skal dekke dette selv, som er spredt i mange sektorer, med finansiering fra ulike steder, så vil det slå ulikt ut for kandidatene. Hvis universiteter og høyskoler skal frigjøre midler til å dekke dette, må det tas fra et annet sted. De og andre har allerede utfordrende budsjetter, sier Lind.
– Vi vet godt at noen institutter og fakulteter har bedre økonomi, og vil gi rausere ordninger enn dem som har trangere økonomi. Det er urimelig å sette institusjonene i denne skvisen, og det er kandidatene som blir skadelidende. Dette må ordnes fra nasjonalt nivå, sier hun.
UHR sier at de er i dialog med Kunnskapsdepartementet om en finansieringsordning.
– Det må være en noenlunde omforent praksis for alle med offentlig finansiering. Vi har spilt inn dette til Kunnskapsdepartementet. Det som er interessant er om Kunnskapsdepartementet kan snakke med Helse- og omsorgsdepartementet, slik at vi får en omforent praksis mellom departementene. Det er mange stipendiater som er finansiert av de regionale helseforetakene, sier Dag Rune Olsen i UHR.
Ifølge Svein Stølen kan det gå utover nyansettelser hvis det offentlige ikke bidrar økonomisk.
– For stipendiater UiO selv finansierer via hjemler over statsbudsjettet, må vi nok hente midler ved å utsette nyansettelser i disse hjemlene. Det betyr dessverre at finansiering av nye interne stipendiatstillinger blir forsinket om Kunnskapsdepartementet ikke kompenserer oss. Men i det minste sikrer vi med dette studenter som har dokumenterbare forsinkelser, sier UiO-rektoren.
– Hvis vi og helseforetakene skal finansiere dette, må det dekkes med eksisterende midler, og vi blir forsinket med nye prosjekter. Det fører til mindre aktivitet i samfunnet, sier Stølen.
De fleste doktorgrader og postdoktorer er finansiert av universitetene selv, men mange er også finansiert via prosjekter i Forskningsrådet.
– Vi er selvfølgelig veldig opptatt av dette, og vi er i dialog med universitetene og Kunnskapsdepartementet om å finne løsninger. Utgangspunktet er at vi har tillat alle prosjektforlengelser som ber om det på grunn av koronakrisen, sier Kristin Danielsen, som er områdedirektør for internasjonalisering og forskningssystemet i Forskningsrådet.
Også Forskningsrådet ber Kunnskapsdepartementet betale utgiftene for forsinkede postdoktorer og stipendiater.
– Vi har ikke penger liggende i krokene vi heller. Det kan bli flere utfall, men det vi ønsker er at departementet tar ansvaret for å finansiere behovet for en forlenget periode for stipendiater og postdoktorer. Hvis departementet ikke går med på det, så må må vi ta regningen, men da blir det mindre til ny forskning. Vi betaler prosjektet i seg selv, om det blir langt eller kort, men det er den ekstra lønnskostnaden noen må dekke.
– Bør postdoktorer få samme mulighet til forlengelse som stipendiater?
– Ja, selvfølgelig. Hvis det er et regelverk som begrenser at de får en lenger periode, så mener vi regelverket bør endres, i hvert fall midlertidig. De kan jo ikke lide for at laben er stengt eller at de må undervise barn.
Forskerforum har spurt Kunnskapsdepartementet om det er aktuelt å finansiere forlengede perioder for postdoktorer og stipendiater.
– Vi har bedt Universitets- og høyskolerådet, i samarbeid med andre aktører, om hjelp til å vurdere hvor mye som er forsinket og konsekvensene blant stipendiater i og utenfor sektoren. Avhengig av behovet kan det være aktuelt å gjøre noen midlertidige endringer. Vi er klar over at postdoktorer også kan rammes av forsinkelser. Hvis vi skal gjøre endringer i forskriften som regulerer dette, kan det derfor også være aktuelt å ta med postdoktorene, skriver statssekretær Aase Marthe Johansen Horrigmo (H) i en e-post.
