Av Julia Loge
Publisert 12. februar 2019 kl. 08:00
– Det store bildet er at studentene er svært fornøyde, sa Nokuts analysedirektør Ole-Jacob Skodvin da han la fram årets Studiebarometer.
Det aller viktigste for at studentene er fornøyde med studieprogrammet sitt, er at det er inspirerende, det vil si faglig utfordrende, stimulerende og motiverer til innsats, viser undersøkelsen.
Over halvparten av studentene er godt fornøyde med dette, det vil si at studiet får 4 eller 5 på en skala fra 1 til 5. Men variasjonen mellom fagretninger er stor. Studentene på grunnskolelærer scorer lavest (3,5), etterfulgt av studenter på sosiologi, samfunnsøkonomi, lektor, sosialfag og barnehage (alle 3,7). Studenter innenfor politi (4,3) og fysikk og medisin (4,2) scorer høyest.
Når Nokut legger fram sitt åttende studiebarometer er mye som før. I gjennomsnitt er landets studenter 4,1 fornøyd, det samme som de har vært de siste seks årene. Studentene på Politihøgskolen og Arkitektur- og designhøgskolen er landets mest fornøyde. Studentene på grunnskolelærer-utdanningene er de minst fornøyde.
Det er på de enkelte studieprogrammene det oppstår forskjeller. Bare 16 av de 1046 studieprogrammene som er undersøkt, har så lave tall at det kan oppsummeres som at det er flere misfornøyde enn fornøyde studenter, ifølge Studiebarometeret.
Her kan du se verdiene for alle studieprogrammene der mer enn 10 studenter har besvart undersøkelsen:
For de aller fleste utdanningsinstitusjonene er det små endringer fra forrige undersøkelse. Men Kunsthøgskolen i Oslo faller fra midt på treet, til helt nederst. Det er særlig tilknytningen til arbeidslivet studentene er lite fornøyde med. Rektor Jørn Mortensen sier til Forskerforum at resultatene nå vil gå inn i deres kvalitetsarbeid.
– Vi tar det alvorlig. Studentene er relativt fornøyde med programmenes innhold, men de er mindre fornøyde med forberedelsene til arbeidslivet. Nå skal vi se på hvordan profesjonsforberedelser kan legges inn i studieplanene.
Samtidig understreker han at det er få av KhiOs studenter som har svart, og at bare tre-fire studieprogrammer har mer enn ti respondenter.
KhiO var i hardt vær i 2018, etter en rekke varsler om at ansatte ved skolen skulle ha utført seksuell trakasseing mot studenter. Høyskolen fikk også i en granskningsrapport kritikk for håndtering av varslene. To ansatte ved skolen ble sagt opp. Har nedgangen i tilfredshet sammenheng med disse sakene?
– Nei, det klarer vi ikke å lese ut av det. Vi vet ikke det, sier rektor Jørn Mortensen.
Høgskulen i Volda havnet nederst i fjor, og rektor Johann Roppen mente det kunne skyldes innkjøringsproblemer med nye IT-systemer. Da lovet rektoren å ta studiebarometeret alvorlig, tolke hva som hadde skjedd og prøve å få 2018-resultatene til å bli mer som 2016-resultatene.
På årets måling har Volda kommet seg opp fra sisteplassen, til nummer fire nedenfra. Men hvis inspirasjon er det viktigste, får Volda fortsatt landets laveste tilbakemelding, med en gjennomsnittsverdi på 3,7.
