Publisert 24. oktober 2024 kl. 11:06
Mens norske universiteter må belage seg på et bevilgningsnivå à la 2019, kan svensk akademia glede seg over «den största ökningen av resurser till forskning och innovation någonsin». Siden det ble presentert har norske rektorer som strir med kutt og nedbemanning, innstendig bedt statsråd Oddmund Hoel (Sp) om å la seg inspirere av vårt naboland. Sveriges borgerlige regjering tok likevel litt hardt i, for ifølge en undersøkelse er forskningssatsingen bare den fjerde største justert for inflasjon.
– Noen petimetere har regnet på det. Så lenge varte den gleden. Men det er fortsatt mye penger, sier Mats Benner, professor i forskningspolitikk ved Lunds universitet, som i mange år har fulgt med på norsk akademia gjennom sin bistilling på Nifu.
– Men nesten ingenting går direkte til universitetene, i prinsippet går alt til forskningsfinansiører tilsvarende Norges forskningsråd, særlig Vinnova på innovasjonssiden og Vetenskapsrådet på grunnforskningssiden. I tillegg går det til en del temaer som kunstig intelligens og ulike typer sikkerhetsspørsmål, så det blir ikke frie penger. Men ja, det er mye penger, mer enn hva man kanskje hadde ventet seg siden Sverige går ganske dårlig økonomisk nå.
Da den svenske regjeringen la fram budsjettproposisjonen for 2025 tidligere i høst, ga den en pekepinn på svensk forskningssatsing de neste fire årene.
Regjeringen foreslo en satsing på nærmere 6,5 milliarder svenske kroner innen 2028. Av dette skal nærmere 4,9 milliarder fordeles via eksterne midler. Pengene skal særlig gå til fremragende forskning og forskning og innovasjon innen banebrytende teknologi.
Satsingene skal presenteres nærmere i en forsknings- og innovasjonsproposisjon i slutten av 2024.
– At mesteparten går til eksterne midler er vel ikke noe nytt i svensk sammenheng?
– Det bare fortsetter kan man si. Det har vært en ganske livlig diskusjon de siste ti årene om man burde gi mer penger direkte til universitetene, slik Norge og Danmark gjør. Denne bevilgningen betyr snarere det motsatte, det blir relativt sett mer penger, men relativt sett mindre penger til universitetene.
– Hvordan da?
– Det er enkel matematikk. Universitetene får kompensasjon for inflasjonen, mens det er en realvekst i de eksterne midlene. Det betyr at universitetenes andel av forskningsmidlene fortsetter å synke, og det kommer til å havne et sted rundt 40 prosent når dette er fullt gjennomført. Så utviklingen mot at svenske universiteter er et slags forskerhotell kommer til å fortsette.
– Svenske tilstander i norsk akademia innebærer altså litt mer konkurranse. Hvor mye konkurranse er sunt?
– Konkurranse om ressursene opp til et visst nivå er bra. Men det er som med all annen markedskonkurranse, med for mye konkurranse går innovasjonsgraden ned, fordi man blir mer opptatt av å sikre penger i stedet for å være dristig og innovativ. Min vurdering er at det er for stor konkurranse om ressursene i Sverige, mens det trolig er for lav eller muligens feil type ressurskonkurranse i Norge.
– Er du enig i at det satses mer på forskning i Sverige enn i Norge?
– Ja, Sverige og Norge ligger ganske likt når det gjelder den offentlige finansieringen og andel av BNP. Men i alt har Sverige mye mer forskning og utvikling. Det handler om at vi har store bedrifter som Ericsson og Volvo. Sverige satser altså mye mer totalt enn hva Norge gjør, men andelen som politikerne styrer er omtrent den samme.
– Når norske rektorer ber regjeringen se til Sverige, er det et godt råd?
– Det er en rar utvikling i Norge. Dere er liksom litt forsknings- og universitetsfiendtlige, kan man si. Diskusjonen som dere har hatt i Norge de siste årene er jo litt spesiell, med ganske stor grad av mistillit til både de store universitetene og til Norges forskningsråd. Det kjenner vi ikke helt igjen i Sverige. Her er det ganske høy tillit til både finansiører og universiteter, i hvert fall på overflaten. Det er ikke på noens agenda å kutte finansieringen til universiteter, heller ikke på agendaen til vårt populistparti Sverigedemokraterna. De liker ikke kjønns- og migrasjonsforskning, men bortsett fra små marginale utfall, så finnes det ingen populistisk mistillit til universiteter og forskning på samme måte som det virker som i Norge for tiden.
– Foreløpig er den svenske forskningssatsingen bare en budsjettproposisjon. Hva innebærer det?
– Det betyr at vi har blitt fortalt hvilke penger som kommer de neste fire årene og hvordan pengene skal fordeles. Men vi kjenner bare til hovedoverskriftene og at pengene kommer. Budsjettet presenteres en gang før jul, men vi vet ikke i detalj hva det innebærer. Derfor har ikke sektoren sagt så mye ennå.
– Mange norske forskningstopper ser nok med misunnelse på svenskenes 4-årige forskningsbudsjetter. Hva er fordelen?
– Dere hadde jo diskusjonen om Norges forskningsråd, for eksempel, om hvor mye penger de hadde lovet til utbetaling flere år fram i tid. Den situasjonen har man ikke i Sverige. I stedet har man lange beslutninger fra parlamentet ut til myndighetene og universitetene. Universitetene vet hva som gjelder et par år framover. Det norske systemet er litt rykkete og rotete. Det tar mye tid og skaper mistillit. Flerårsbudsjetter er generelt bedre, det er mer faste spilleregler.
– Det går ikke akkurat noe bedre i svensk økonomi enn i norsk økonomi for tiden. Hvorfor kommer storsatsingen akkurat nå?
– Sverige er for tiden koalisjonsregjeringenes land, og det betyr at hvert parti må få sitt. Moderaterna har skatter, Sverigedemokraterna har fengsler og Kristdemokraterna har helsevesen og støtte til familier. De siste årene har forskning og utdanning blitt Liberalernas område, og Liberalerna trenger desperat noe å vise til.