Av Julia Loge
Publisert 27. april 2022 kl. 18:22
I fjor var det en liten nedgang, 1,6 prosent, i antall søkere som hadde satt bachelorstudier i sykepleie som sitt førstevalg.
I år har nedgangen tatt et stup, 3071 færre førstevalgssøkere betyr en nedgang på 23 prosent. Med rett over 10.000 førstevalgssøkere, må man tilbake til 2013 for å finne et år med færre som har sykepleie som førstevalget. Det viser søkertallene fra Samordna opptak.
– I begynnelsen av pandemien tenkte nok mange at å velge sykepleie er trygt og man gjør en viktig jobb. Nå er det nok mange flere som har fått med seg de dårlige lønns- og arbeidsbetingelsene til sykepleierne, sier Sykepleierforbundets studentleder Edel Marlèn Taraldsen til Sykepleien.
Nesten hver fjerde blivende student har et helsefagstudium som førstevalg, men med unntak av medisin og ernæring er det nedgang for alle fagene.
Sosionom, farmasøyt, radiograf og kategorien «helsefag annet» har også over 20 prosent nedgang. Annet-kategorien inkluderer blant annet flere studier i paramedisin.
VIDs studiested i Sandvika og UiT i Hammerfest har 60 og 50 prosent nedgang i antall førstevalgsøkere, men i Sandvika er det fortsatt 5,8 førstevalgssøkere for hver tilgjengelige studieplass.
Men det er flere som har stor nedgang. Høgskulen på Vestlandets studiested i Haugesund, Lovisenberg og Oslomet i Oslo, Universitetet i Agders utdanning i Grimstad, Universitetet i Stavanger, UiTs studiested i Harstad og Universitetet i Sørøst-Norges tilbud i Vestfold har mer enn 30 prosent nedgang i antall førstevalgssøkere.
Oslomet har landets største sykepleierutdanning og samtidig den største prosentnedgangen i antall førstevalgssøkere. Prorektor for utdanning, Nina Waaler, viser til at det er en negang i antall søkere generellt i år, og at den effekten ser ut til å være særlig sterk på sykepleierutdanningene.
– Gjennom media har det kommet fram at mange sykepleiere har stått i tøffe situasjoner gjennom pandemien. Det kan ha bidratt til at søkerne har blitt mer usikre på valg av denne utdanningen, sier hun.
Waaler trekker også fram de positive sidene, som mange søkere til spesialiseringen i intensivsykepleie og at 1100 har Oslomets sykepleieutdannelse som førstevalg.
– Likevel må vi ta denne nedgangen på alvor. Nå må vi gå sammen med myndighetene og praksisfeltet for å se videre på hva som kan gjøres for å sikre rekrutteringen til sykepleieryrket i fremtiden.
Oslomet har satt igang tiltak for læringsmiljøet og faglig utvikling, som mentorordning og pasientsimuleringer, og de ser på hvordan de kan løse utfordringene med praksisplasser.
– Samtidig vet vi at noe av det viktigste vi kan gjøre er å holde på de sykepleierne som er ferdig utdannet. Det handler både om arbeidsvilkår, mulighet for kompetanse- og karriereutvikling, og større stillingsandeler. Vi ser derfor fram mot helsepersonellkommisjonens utredning i 2023, der flere av disse spørsmålene vil bli behandlet, sier Waaler.
Ved UiT – Norges arktiske universitet er det færre som har søkt helsefagutdanninger, som sykepleie, intensivsykepleie, paramedisin og fysioterapi, i år sammenlignet med tidligere år.
– Det er bekymringsfullt at interessen reduseres for studier til samfunnskritiske oppgaver hvor våre studenter en viktig ressurs, sier prorektor for utdanning, Kathrine Tveiterås.
Hun understreker at utdanningskapasiteten innenfor disse fagområdene må inngå i et større løft for å øke interessen disse yrkene.
Tre studiesteder i Nord-Norge har færre førstevalgssøkere enn studieplasser, det er UiT i Hammerfest og Harstad og Nord universitet i Namsos. I gjennomsnitt for hele landet er det to førstevalgssøkere for hver tilgjengelige studieplass.
Det er fortsatt for tidlig å si hvorvidt studieplassene blir fylt opp, for man vet ikke hvor mange av søkerne som er kvalifiserte, får tilbud og faktisk møter opp når studiene begynner i august. Oppmøtetallene kommer først i oktober.
