Dagen for avviste artiklar

Ein kan læra mykje av sine feil, men særleg kjekt synest eg ikkje det er når manusa mine blir avviste, skriv Helga Eggebø.

Tidsskrifter er viktigere enn noensinne

«Hva er vitsen med et demokrati uten en opplyst offentlighet», spør Lorenz Khazaleh.

Fra fri til styrt forskningstid. Det er mulig å spare seg til fant.

Hvor styrt kan en særlig uavhengig stilling være?

Skrønen om en god leder

«Glemt er bestyreren som hadde en ladd revolver i skrivebordsskuffen og mente seg forfulgt av både CIA og KGB – samtidig.»

Eg skal skriva fleire fanbrev

«Eg skal skriva minst eitt fanbrev i månaden», lovar gjesteskribent Helga Eggebø.

Hvem er det som okkuperer Gaza om ikke Hamas?

Gjesteskribent Lorenz Khazaleh påstår at tyske medier ikke fremstiller palestinere som mennesker som lider under krigen, skriver Christian Gold. Han har en annen versjon.

For å tenkja og skriva må eg ha tid til å kvila kroppen og hovudet

«Eg har ikkje tid til å stressa». Gjesteskribent Helga Eggebø slår eit slag for sofaen.

I Tyskland vises bare israelere som mennesker som lider, skriver Lorenz Khazaleh.

Å lese tyske nyheter om Israels krig mot palestinerne er som å lese russiske nyheter om Russlands krig mot Ukraina, skriver Lorenz Khazaleh.

Ansvar for egen lønn

Grunntanken bak fagforeninger var at man er sterkere når man står sammen, men i takt med individualiseringen av samfunnet må den kollektive ideen vike også her, reflekterer gjesteskribent Oddveig Storstad før årets lokale lønnsoppgjør.

Målet eg sette meg, var å skriva 30 minutt på artikkelen kvar dag.

Legg lista lågt nok, oppfordrar gjesteskribent Helga Eggebø.

Til forsvar for den tradisjonelle eksamensformen

Kun skriftlig eller muntlig eksamen, uten hjelpemidler, løser utfordringene både internett og kunstig intelligens stiller oss overfor, skriver Oddveig Storstad.

«Eg har akkurat sendt inn ein artikkel, og seinare i dag skal me fortelja ungane at me skal skiljast.»

Arbeidet og skrivinga er noko å halda tak i når livet berre tar og tar, skriv Helga Eggebø.

Den utopiske idealby for forskning

Arkitekten var grepet av visjonen om å kunne bygge en hel ny bydel – viet til forskning, undervisning og innovasjon, med studentboliger og små gårdsbruk for professorene i tillegg, skriver John Peter Collett

Mi skam

Kvifor kan eg ikkje berre ta litt meir lett på desse jamlege (ned)vurderingane som livet i akademia byr på?

«Hvordan skal jeg, en introvert underviser, overleve i dette ekstroverte helvete?»

Som lærer på en skole eller et universitet er alles oppmerksomhet rettet mot deg. Er ikke lærere som programledere på TV? Vi må levere et show som overbeviser.

Oddveig Storstad: Vi går på skole også for å kvalifisere oss som samfunnsborgere

Ser vi oss blinde på næringslivets kompetansebehov, kan fort de mer overordnede målene ved skolegangen glippe, skriver gjesteskribent Oddveig Storstad.

«Selvsagt går det an å greie seg med lite. Hvorfor skal en universitetslærer tjene mer enn en skolelærer?»

Det er markedet som bestemmer, til syvende og sist. Man får det man er villig til å betale for.

Ho har utvikla ein metode for samarbeid mellom forskar og offentlege verksemder: «Dette er verkeleg vegen å gå!»

«Eg snakkar mest oftare med deg enn med mamma!» sa eg til Ann Rita, og me måtte le.

Adgang forbudt for midlertidig ansatte

Hva kan man gjøre med antropologi? Dette er ett av de mest diskuterte spørsmål i faget. I Tyskland er et annet spørsmål enda viktigere: Hvordan kan man finne et sted å bo som antropolog?

Jeg ønsker meg en sekretær til jul

«Om jeg er på Tinder?? Nei, jeg har mer enn nok med å komme meg på Inspera».

Det kan være morsomt å kle seg ut. Men nå bør karnevalet være over.

Det er på tide å gjøre slutt på bruken av kapper som tildekker realiteter og bygger opp under falske myter, skriver gjesteskribent John Peter Collett.

«Podkaster er blitt populære innen akademia, og jeg må innrømme at jeg i det siste har brukt mer tid på å lytte enn på å lese»

Kan ikke podkaster tenkes som en vanlig publiseringsform? Som noe man lager som del av en master- eller doktorgrad?

Lærere skal som kjent bli lærere, ikke forskere, så hvorfor skal de da lære forskningsmetode?

Det pågår en viktig debatt om akademiseringen av profesjonsutdanningene – flere sliter med å se relevansen av all teorien.

Kunne universitetene like gjerne bygge om auditorier og lesesaler til parkeringshus og kjøpesentre, og bare tilby fjernundervisning?

Nettstudentene kan sikkert oppnå gode karakterer til eksamen, men er vi garantert at de blir gode jurister? Jeg vil svare nei.

Tanken på vende tilbake til hamsterhjulet skremmer meg

Jeg innrømmer det. Om enn litt nølende. Jeg er redd. Litt i hvert fall. Smittetallene går nedover.

Skal vi snakke om plagiering?

De siste ukene har jeg spurt en del forskere om de har opplevd å bli plagiert. Det er det forbausende mange som har.

«Sitatet er ikke hentet fra Nord-Korea. Det står i Universitetet i Oslos strategiplan for årene frem til 2030.»

Hva er galt med at studentene skal tenke selv?

Fire trinn for å analysere kvalitative data. Slik fekk dei oversikt.

Som doktorgradskandidat hugsar eg at eg kjente meg overvelda og rådlaus den dagen eg hadde samla inn alle data og sat der med fleire hundre sider transkripsjonar og feltnotat, skriv Helga Eggebø.

– Det er ikke faguttrykkene som dreper leselysten. Det er språket, som minner om brev og dokumenter fra det offentlige.

Er det særlig heldig at vitenskapen, i det øyeblikket den slippes fri, blir uforståelig? spør gjesteskribent Lorenz Khazaleh.

Når universitet blir høyskoler

Når jeg leser at Nokut har brukt ressurser på å evaluere graden av arbeidslivsrelevans i disiplinstudiene, er jeg tilbøyelig til å tenke at det norske byråkratiet er litt for stort, skriver gjesteskribent Oddveig Storstad.