Prestisje større hindring enn lønn for å rekruttere toppforskere

Internasjonal prestisje og lønn er viktige faktorer for å være konkurransedyktig i det akademiske arbeidsmarkedet, ifølge en undersøkelse.

Forskningsrådets krise er ikke over

Store underskudd er fortsatt ikke dekket, og kommende utbetalinger må reduseres.

Forskningsbevilgninger har stått på stedet hvil i fem år

Årets kutt i bevilgninger til forskning og utvikling kommer etter fem år uten vekst.

Norge på tredjeplass i verden målt etter forskning per innbygger

Norge har rykket opp til plass nummer tre i verden målt etter antall publiserte vitenskapelige artikler per innbygger.

Etter KPMG-rapporten om Forskningsrådet: − Borten Moe kan ikke unnlate å rydde opp

Spesialrådgiver Egil Kallerud ved NIFU mener forrige regjering må ta deler av ansvaret for pengekrisa i Norges forskningsråd. Tidligere statsråd Henrik Asheim avviser kritikken.

«Har studier av norske forhold problemer med å bli publisert internasjonalt? Bare i økonomifagene og deres ledende amerikanske tidsskrifter.»

Vår lille gjennomgang antyder at man ikke enkelt kan si at en del forskning svarer på norske behov mens annen forskning ikke gjør det, mener Gunnar Sivertsen og Espen Solberg ved Nifu.

Gunnar Sivertsen: Sterk vekst i vitenskapelige tidsskrifter på norsk

Nivå 2 representerer verdens viktigste vitenskapelige tidsskrifter i alle fag. Derfor er Språkrådets telling lite hensiktsmessig, skriver Gunnar Sivertsen i Nifu.

Skyldes feberen termometeret? Gunnar Sivertsen svarer Åse Wetås.

Når ni av ti artikler er på engelsk, skyldes det dype utviklingstrekk i global forskning, ikke en norsk indikator, skriver Gunnar Sivertsen i Nifu.

Advarer mot å fjerne tellekantene: – Det blir ikke mer frihet eller penger.

Avvikling av tellekantene kan føre til synliggjøring av noen fagområder framfor andre, og at norsk som fagspråk faller utenfor, sier forskeren som designet publiseringsindikatoren.

Ny doktorgradsrekord i sikte. Pandemien har ikke påvirket gjennomføringen.

For fjerde år på rad ligger det an til årsrekord i antall doktorgrader.

Etter pandemien: Undervisere har lært mye, men ønsker seg tilbake til normalen

Bare 1 prosent av faglig ansatte ved universiteter og høyskoler ønsker å fortsette med heldigital undervisning, viser ny NIFU-undersøkelse.

Er det egentlig så rart at det så få etterkommere av innvandrere i akademia? Nei, mener demografiforsker.

Gjennomsnittsalderen til etterkommere av innvandrere er 13 år. – Om ti års tid, så bør vi kanskje begynne å se dem i akademia, men selv da, vil det likevel være en forsvinnende liten gruppe, sier Astri Syse i SSB.

Nesten halvparten av postdoktorene forsvinner ut av akademia

«I spørreskjemaundersøkelsen ser vi en del desillusjonerte postdoktorer», skriver Nifu i en ny rapport om postdoktorer i Norge.

Stadig flere kvinnelige professorer i Norge. Men ved denne høyskolen er kun 14 prosent av professorene kvinner.

Kjønnsbalansen blant forskere i norsk akademia jevner seg ut, viser nye tall fra NIFU. Men på Høyskolen Kristiania er bare 7 av 50 professorer kvinner.

Har Forskningsrådet brutt EØS-reglene siden 1996?

Forskningsinstituttet NIFU har i en årrekke laget forskningsstatistikk for det offentlige. Oppdraget har ikke blitt konkurranseutsatt.

Flere tar doktorgrad

Aldri har så mange fullført en dokorgrad som i 2019, men veksten flater ut.

– Norge har hatt klart høyest vekst i forskning

Flere ansatte, mer penger, flere publikasjoner og mer anvendt forskning. «Det er en veksthistorie», sier NIFU-forsker som har studert utviklingen over 20 år.

– Klimaendringene kan ikke løses med naturvitenskapelig forskning

Naturvitenskap får mest penger til klimaforskning, viser ny kartlegging. – Når man står overfor et samfunnsvitenskapelig problem, så kan man ikke slå i bordet med en naturvitenskapelig løsning, sier Indra Øverland ved Nupi.

«Akademikere jobber sene kvelder, gjerne etter at ungene er i seng, i helger og ferier. Noen fordi de vil, andre fordi de føler at de må.»

Påvirkes arbeidskulturen i norsk akademia av et stadig større innslag internasjonalt mobile forskere? spør Hebe Gunnes i NIFU.

– Jobben som forsker må kunne kombineres med familielivet

Det er fullt mulig å være en god forsker innenfor normalarbeidsdagen, mener professor Jill Walker Rettberg.

Liten, ingen eller negativ vekst synes å bli den nye normalen

En grundig analyse av årets forskningsbevilgninger i statsbudsjettet viser en realnedgang for forskning, men økt aktivitet veier opp for ABE-kutt.

Endelig likestilling? Ikke helt

Kvinner og menn har like muligheter for å gjøre akademisk karriere. Men karriereløpene er fortsatt ulike.

Ingen indikasjon på at forskningen er på vei mot et grønt skifte

Ti år etter klimaforliket investeres det fortsatt mer i forskning på fossile energikilder enn på fornybare ressurser, viser ny rapport.

Nyutdannede innen IKT sliter med å få jobb. Regjeringen vil finne ut hvorfor.

Nå vil forsknings- og høyere utdanningsminister Iselin Nybø (V) og digitaliseringsminister Nikolai Astrup (H) finne ut hva som er problemet.

NIFU: Kvinner og menn har like sjanser til å gjøre karrierehopp i akademia

Nåløyene er smale for dem som vil få høyere stillinger ved universiteter og høyskoler, men det er ikke kjønn som avgjør hvem som kommer seg gjennom, viser ny rapport.

Én av tre er misfornøyd med karrierevalget: – Jeg har gitt opp troen på en karriere i akademia

Andelen misfornøyde er høyest blant de midlertidige, viser ny undersøkelse. Etter 13 år som midlertidig ansatt, begynner Enrico Riccardi å miste troen.

Ulik beregningsmetode og datagrunnlag betyr ikke at dataene er feil

Vår rapport er ingen evaluering av hver enkelt av de forskjellige forskerskolene, men av selve ordningen med forskerskoler, skriver Piro og Børing.

Hva gjør vi når dataene er feil?

Kan Nifus funn av lite effektive forskerskoler være et resultat av mangelfult tallgrunnlag, spør Maja Todoroska, som jobber for en av de evaluerte forskerskolene.

Etter kvalitetsreformen: Like mange hopper av studiet

30 prosent av bachelor-studentene innen samfunnsfag, humaniora og matnat hopper av studiet etter fire år. Kvalitetsreformen har ikke hjulpet, viser en ny studie.