Ting Bjørn Alterhaug ikke kunne, ting han ikke fikk til, og hva han lærte av det

Improvisasjonskunsten handler om å være til stede – i musikken, klasserommet og hverdagen, mener musikkviter Bjørn Alterhaug.

– Når man skal ta språket tilbake, møter vi ofte det vi i samiske og kvenske miljøer kaller «språksperrer»

Å miste sitt eget språk kan kalles en form for traume, ifølge den kvenske språkforskeren Pia Lane.

– Tverrfaglighet proklameres ofte som et slags vidundermiddel, men er vanskelig i praksis

Samfunnsingeniørenes planer fortrenger humanistiske stemmer og motforestillinger, mener Kjetil Rommetveit. Han vil presse tilbake.

Skrik om oppmerksomhet

Hun limte seg fast foran Munchs Skrik, og hun formidler vitenskap. For Kristiina Visakorpi handler begge deler om ansvaret som forsker.

– Jeg sitter i en god posisjon i FFI til å kunne påvirke beslutningstakere

Skadelig påvirkning på nett utøves av både fremmede stater og rent kommersielle aktører. Det er et kaos, sier påvirkningsekspert Eskil Grendahl Sivertsen.

Ildsjelen Dag Jørund Lønning

Nyskaping kommer alltid fra de små aktørene, mener rektoren for en av Norges minste høyskoler.

Normal vitenskap egner seg til normale problemer. Uryddige problemer angripes bedre med postnormal vitenskap.

Anne Blanchard vil stimulere til mer selvransakelse hos forskere som tror på framskritt og enkle løsninger.

Alt var ikke bedre før i akademia, mener Ingvild Reymert

Kvalitetsreformen har vært bra for studentene, mener organisasjonsforskeren.

Humaniora og språkfag er så grunnleggende for all kunnskap at det nesten kan bli usynlig, advarer Kristin Hagemann.

Skal vi forstå hva vi snakker om, må vi også forstå hvorfor vi snakker som vi gjør, mener Kristin Hagemann.

Bent Sofus Tranøy savner en kunnskapsbasert ledelse

Når lederne blir mest opptatt av andre ledere, har universiteter og høgskoler et problem, mener Bent Sofus Tranøy.

Sykepleieprofessor Margareth Kristoffersen valgte studentene framfor pasientene

Sykepleiere må tenke godt om de skal pleie godt, mener professor Margareth Kristoffersen. Derfor trengs en solid sykepleievitenskap.

Kyrre Lekve mener venstresiden kan ta tilbake kunnskapspolitikken

Universitetene har ropt ulv i tjue år, mener Kyrre Lekve, og det straffer seg når de for første gang på lenge har virkelig store bekymringer.

Sakprosa-nestor Johan Tønnesson deler sine triks

Kan en akademisk tekst bli klarere om den leses som musikk?

Mona Ringvej har skrevet en hel bok om en dame som Snorre liker å tie om

Kan historie formidles gjennom å fortelle om sagaenes neglisjerte individer? Ja, og kanskje lærer vi til og med noe nytt, mener Mona Ringvej.

Tone Gregers – Motstandskvinnen

Ikke gi studentene det svaret de ønsker seg. Hjelp dem heller å tenke selv, mener Tone Gregers, som er merittert underviser.

Energidirektør Kristin Guldbrandsen Frøysa – Kraft og kunnskap

Om Norge skal eksportere strøm, er et politisk valg. Men det er akademias oppgave å sørge for at det valget er kunnskapsbasert, mener UiBs energidirektør, Kristin Guldbrandsen Frøysa.

Innovasjonspedagog Lars Nyre – Konstruktiv pessimist

Innovasjonspedagog Lars Nyre tror det er håpløst å påvirke teknologiutviklinga. Men han gir seg ikke.

Hun ønsker seg et statusløft for formidling ved museene. Møt Line Engen ved Nasjonalmuseet.

– Jeg har like lang og samme utdannelse som samlingskuratorer, men som formidlingskurator får jeg mindre i lønn. Det er et veldig klart signal fra en institusjon, sier Line Engen.

Hva er det egentlig vi snakker om når vi snakker om stygg arkitektur?

Arkitekt Barbro Grude Eikseth mener arkitektene bør lytte mer – også til Arkitekturopprøret.

Sporvognsproblemet – et mannlig eksempel?

En utilsiktet ironi oppsto i forrige nummer av Forskerforum, skriver Anders Nes.

Møt Kjersti Fjørtoft, en av filosofene som prøver å få bukt med tenkefagets tankefeil om kjønn

– Feminismen er med rette blitt kritisert for å i altfor stor grad bygge på hvite middelklasse-feministiske idealer, sier filosof Kjersti Fjørtoft.

Da forsker Kathrine Frey Frøslie fikk nyss om vaksinemotstand i nærmiljøet sitt, begynte hun å strikke

Kathrine Frey Frøslie er statistikeren som forklarer koronaviruset ved hjelp av strikking.

– Må jeg ha skjegg og være førti år for å bli tatt på alvor?

Selda Ekiz ble lei av at eldre menn skulle «mansplaine» henne grunnleggende ting innen fysikk. Hun valgte fysikkshow for barn istedenfor forskning.

Foreleserne var bedre før, og universitetet bygde kunnskap for samfunnets beste. Men John Peter Collett vil ikke kalles nostalgiker.

Hvem er det universitetet forvalter kunnskap for, og hva er kunnskap egentlig? Møt universitetshistoriker John Peter Collett.

Marianne Walderhaug er Norges eneste fulltidsansatte fengselsfilosof

– Det er ikke mulig å være snill og slem samtidig. Det sier filosof Marianne Walderhaug, som prøver å åpne opp for nye innsikter hos innsatte i Bjørgvin fengsel.

Immunolog Anne Spurkland tar en helt annen rolle med studenter enn i TV-studio

Anne Spurkland tolererer ikke intellektuell latskap, hverken i forelesningssalen eller offentligheten.

Audun Hetland hoppet etter basehopperne for å samle data til doktorgraden.

Hvorfor utsetter folk seg egentlig for prøvelser som ekstremsport og akademiske karrierer? Audun Hetland mener ekstremsport og forskerlivet har mye til felles.

Klimaforsker Bjørn Samset: – Det vi kan håpe vi får ut av koronakrisa, er at vi ser behovet for handlekraft

Det er deprimerende at vi måtte stenge ned hele samfunnet før vi fikk et stort fall i CO2-utslippet, mener Bjørn Samset.