Språkpolitikk på overflata

Karen Gammelgaard skriver oversiktlig, men lite problematiserende om hvordan de moderne, slaviske språka blei etablerte og utvikla seg.

– Når man skal ta språket tilbake, møter vi ofte det vi i samiske og kvenske miljøer kaller «språksperrer»

Å miste sitt eget språk kan kalles en form for traume, ifølge den kvenske språkforskeren Pia Lane.

Fosse er best på bokmål

I alle fall viss vi skal tro på forslaga fra kunstig intelligens, skriver Marit Synnøve Krogtoft og Kari Mari Jonsmoen.

Språklærer: Utfordrende å lære norsk til fulltidsforskere

For mange utenlandske forskere er norsktimen den eneste språktreningen de har, sier Marit Krogtoft ved Oslomet.

Stipendiat om språkkrav: – Vanskelig å anbefale Norge til noen andre

En stipendiat lærte norsk ved å jobbe på kafé. En annen sliter fortsatt etter åtte år. Kombinasjonen doktorgrad og språkopplæring er krevende, sier de.

Nye opprykkskrav for universitets- og høyskolelektorer fra 1. august

Regjeringen har lyttet til høringsinnspillene og tilpasser både kravene og overgangsreglene.

– Om alle studentar brukar kunstig intelligens, blir alle fag like

I 2003 tok Anders Johansen til orde for ambisiøs og personleg skriving i akademia. To tiår seinare ser det ikkje så lyst ut.

Så velskrevet at sjøl teoritungt stoff blir medrivende

Du føler deg rett og slett klokere etter endt lesning, uten særlig anstrengelse, for alt framstår så lett tilgjengelig når Grepstad skriver det, uansett kompleksitet.

Milliondryss over norsk fagspråk

Forskningsrådet lyser ut inntil 120 millioner kroner til en satsing på senter for norsk språkforskning.

– Brått er Noreg i førarsetet med å utvikle fagterminologi på eige språk

Termportalen er lansert på nett. Kva skal til for at denne samlinga med fagord vert eit godt verktøy?

Den grå amanuensen

Professoren har bustete hår og briller. Kven i all verda er amanuensen?

– Systematiske lovbrudd over tid

Språkrådet har bedt Kunnskapsdepartementet ta grep mot seks universiteter og to høyskoler.

Langtidsplanen: Kokar alt ned til dyrefôr?

Korleis skal ein forstå forholdet mellom måla i Langtidsplanen? Kan dei brukast til å formulere eit forskningsprosjekt?

Språklærer på militærøvelse

Per Byrkjeland lærer framtidige etterretningsspesialister russisk.

Slik vil regjeringen styrke norsk fagspråk i loven

Utenlandske undervisere med fast ansettelse skal lære norsk innen tre år.

Kan ein norsk ChatGPT redde fagspråket?

Snart kjem regjeringas handlingsplan for norsk fagspråk. Mange er spente på kva som vil stå om språkteknologi.

Korleis er det å bruke nynorsk i akademiske samanhengar?

– Fordelen med å skrive nynorsk er at ingen torer å røre det, seier Ole Våge.

Irmelin Kjelaas får framleis på pukkelen for å skrive radikalt bokmål

– Eg har prøvd meg på å skrive «ei låt – låta». Eg kan ikkje skjøne at det ikkje skal vere lov, seier Irmelin Kjelaas.

Små språks kamp for overlevelse

Når fortellingen om språkdød blir for skremmende, er faren at man holder seg for ørene.

Har radikalt bokmål ein rettmessig plass i akademiske tekstar?

Lovnad om innhald: Når personlege språkval vert synlege, vert òg personen meir synleg.

1 av 3 vil gjerne skrive mer på norsk. Dette hindrer dem.

– Sektoren må ta mer systematiske grep. Over tid er det etablert mange drivere for engelsk, nå må sektoren skape drivere for norsk og finne den indre motivasjonen, sier språkdirektør Åse Wetås.

Språkrådet ber byrådslederen gripe inn i navnestrid ved UiO

Språkrådet ønsker at vitenskapsområdet Oslo Science City skal få et norsk navn. Nå ber de byrådsleder Raymond Johansen om å skjære gjennom.

«Midlertidigheit»: Ordet har vorte intern sjargong i sektoren og har eit preg av stammespråk – men no kjem det i ordbøkene

«Midlertidighet» er eit ord som skurrar. Men er det skurring berre i eit noko for sart sinn?

En observasjon i seg selv er vel verdt hele boka – Museumstenkningen er nemlig brått full av verb

Museene burde være faglige folkeopplysere. Dette utfordres av dagens mangfoldspolitikk, mener forfatteren. Men hva om vi tenker litt nytt om mangfold?

Alle er samde om at norske studentar lærer best på norsk, likevel er stadig meir av pensum på engelsk

No møter institusjonane sterkare krav om å ta ansvaret for norsk fagspråk på alvor.

Sektoren som SKRIK

NIFU, NOKUT, og NORCE: Store bokstavar er uhøfleg roping, lærer vi som samfunnsborgarar på internett. Kvifor skrik vi så mykje i forsking og høgare utdanning?

«Ett sted går det en grense, og der er vi nå: Det er når unger begynner å bruke engelsk til dagligtale.»

Samfunnet er invadert av engelsk på alle nivåer. Vi må slutte med å ha engelsk som obligatorisk fag i grunnskolen, skriver Andre Avias.

Hva skal universitetet på Vestlandet hete? Dette er rektors forslag.

Det enkle er kanskje det beste? På onsdag skal styret ved Høgskulen på Vestlandet bestemme hva de skal hete hvis de blir universitet.

«Har studier av norske forhold problemer med å bli publisert internasjonalt? Bare i økonomifagene og deres ledende amerikanske tidsskrifter.»

Vår lille gjennomgang antyder at man ikke enkelt kan si at en del forskning svarer på norske behov mens annen forskning ikke gjør det, mener Gunnar Sivertsen og Espen Solberg ved Nifu.

Språkrådet: Publiseringsindikatoren har bidratt til å snevre inn tallet på attraktive publiseringskanaler

Språkrådet avviser Gunnar Sivertsens påstand om at «publiseringsindikatoren bidrar til at publisering skjer på norsk når det er relevant».