Av NTB/Forskerforum
Publisert 7. november 2024 kl. 14:39
Akademikerne gikk til streik etter at staten i lønnsoppgjøret satte et ultimatum om at det kun skal være én tariffavtale i staten. Arbeidsminister Tonje Brenna (Ap) grep inn med tvungen lønnsnemnd mot Akademikernes streik etter bruddet i statsoppgjøret 2. juni. Tre dager senere stanset hun også Unios streik.
Kjennelsen fra Rikslønnsnemnda er ventet etter behandlingen av LOs sak i samme nemnd 15. november. LO valgte å gå inn i frivillig lønnsnemnd etter årets oppgjør.
Akademikernes og Unios avtale innebærer at lønnsforhandlingene skjer i virksomhetene. Ifølge Akademikerne er dette et system som gjør at lønn kan brukes aktivt som virkemiddel for å sikre den kompetansen man trenger lokalt.
– Høy utdannelse må lønne seg også i staten. I dag sliter mange virksomheter med å beholde og rekruttere denne gruppen, og lønnsgapet til privat sektor øker. Vårt lønnssystem bidrar til at staten i større grad kan konkurrere om arbeidskraften, sier leder Kari Tønnessen Nordli for Akademikerne stat i en pressemelding.
Nemndas behandling vil avgjøre om Unios og Akademikernes tariffavtaler med staten blir videreført, eller om det må godta statens krav til ny tariffavtale.
– Men prinsipielt handler saken om noe større, nemlig om en av bærebjelkene i den norske arbeidslivsmodellen: forhandlingsretten, skriver forhandlingsleder for Unio stat, Guro Lind i DN.
– Kan staten tvinge fagforeninger over på en tariffavtale de ikke ønsker, når partene allerede har en eksisterende tariffavtale i bunn? Det vil i så fall innebære en helt ny praksis, som i ytterste konsekvens betyr at staten kan diktere tariffpolitikken for sine ansatte, skriver Lind.
Les også:
