– Tidenes norske ERC-resultat
LUKK

Det europeiske forskningsrådet:

– Tidenes norske ERC-resultat

Av Lina Christensen

Publisert 26. oktober 2023 kl. 12:00

Seks norske forskere får titalls millioner fra Det europeiske forskningsrådet. – Det betyr at vi kan gjøre ting vi ikke har kunnet gjort tidligere, sier biologiprofessor Nils Chr. Stenseth.

For sjuende gang deler Det europeiske forskningsrådet (ERC) ut et «synergy grant», der forskere på tvers av land går sammen om å løse vanskelige problemstillinger. Torsdag kom nyheten om at seks norske forskere får finansiering, i fem ulike prosjekter.

En av dem er Nils Chr. Stenseth, professor i biologi ved Universitetet i Oslo (UiO). Sammen med 2 britiske og 1 fransk forsker har han fått 10 millioner euro (118 mill. NOK) til å forske på miljømessige, biologiske og samfunnsmessige drivere bak pestutbrudd i Eurasia mellom 1300 og 1900.

– Det er kort og godt et drømmelag, sier Stenseth til Forskerforum.

Ifølge Det europeiske forskningsrådet egner utlysningen seg for forskningsideer som er så ambisiøse at man ikke kan løse det alene eller sammen med sin vanlige forskningsgruppe.

– Det betyr at vi kan gjøre ting vi ikke har kunnet gjort tidligere. Det sikrer finansiering for seks år og for fire grupper som skal jobbe sammen på en veldig komplementær måte, sier Stenseth.

– Et drømmelag

Stenseth har jobbet med pest i lang tid, både fra et økologisk og et biologisk perspektiv. Men i dette prosjektet skal han samarbeide med blant annet historikere og molekylærbiologer.

– Historikere skal se på jordbruksforholdene bakover i tid. Det er viktig for å forstå hvor gode forhold pest har hatt til å spre seg.

– Hvor viktig er samarbeid på tvers av land?

– Det er ikke så viktig for meg, og det er heller ikke så viktig for ERC. Men å samarbeide på tvers av fagområder er viktig – men også vanskelig, sier han og fortsetter:

– Jeg kommer til å jobbe med hvordan pesten spredte seg i Europa i middelalderen. Pesten spredte seg raskere i begynnelsen, men saktere mot slutten. Jeg har noen biologiske ideer for hvorfor det var sånn, men det handler også om hvordan folk bevegde seg, og det må historikerne se på, sier Stenseth.

Søknadssirkuset
Les også:
Søknadssirkuset

Disse norske forskerne får finansiering:

I tillegg til Stenseths prosjekt ved UiO, får NTNU to prosjekter. Norges arktiske universitet – UiT får også to prosjekter, der det ene er i samarbeid med forskningsinstituttet Norce. 

  • Professor Nils Chr. Stenseth ved Universitetet i Oslo får sammen med tre forskere fra University of Stirling og University of Cambridge i Storbritannia og Scuola Superiore Sant’Anna i Itala 10 millioner euro til prosjektet «Reconstructing the environmental, biological, and societal drivers of plague outbreaks in Eurasia between 1300 and 1900 CE».
  • Professor Brita Elvevåg ved UiT får sammen med tre forskere ved Academisch Ziekenhuis Groningen i Nederland, Universitat Pompeu Fabra i Spania og University of Zürich i Sveits 9,9 millioner euro til prosjektet «The Delta of Language». 
  • Forsker Jochen Knies ved UiT og forsker I Stijn De Schepper ved NORCE får sammen med en forsker ved Alfred-Wegener-Institut Helmholtz-Zentrum fur polar- und meeresforschung i Tyskland 12,5 millioner euro til prosjektet «Into the Blue – Resolving past Arctic greenhouse climate».
  • Professor James R. Dawson ved NTNU får sammen med tre forskere ved TU Darmstadt i Tyskland, ETH Zürich i Sveits og CNRS i Frankrike 12,7 millioner euro til prosjektet «Hydrogen under pressure».
  • Professor Thorsten Hamann ved NTNU får sammen med tre forskere ved Tel Aviv University, University of Regensburg og University of Nottingham 9,8 millioner euro til prosjektet «Discovering how plants sense water stress». 
Å snuble over noko banebrytande
Les også:
Å snuble over noko banebrytande

Borch: – Fantastiske resultater

Forskningsrådet opplyser om at Norge aldri har hatt så høy uttellingen på denne utlysningen før.

– Dette er utrolig bra og tidenes norske ERC resultat!, sier direktør Mari Sundli Tveit.

Forsknings- og høyere utdanningsminister Sandra Borch istemmer:

– Dette er fantastiske resultater. Norske forskere hevder seg svært godt i den tøffe internasjonale konkurransen. Internasjonalt samarbeid og bred deltakelse i de europeiske forsknings- og innovasjonsarenaene er en forutsetning for at vi kan hevde oss som en kunnskapsnasjon og lykkes med omstillingen av samfunnet.

Totalt 387 søknader har blitt evaluert. 34 prosjekter med til sammen 124 forskningsledere har fått tilbud om finansiering – en innvilgelsesrate på 8,8 prosent. Samlet budsjett for prosjektene er på 359 millioner euro.  

Det var 23 søknader med norsk deltakelse. Fem av disse får finansiering – altså 21,7 prosent. Totalt var det norsk deltakelse i 5,9 prosent av alle søknadene, og 14,7 prosent av alle de finansierte prosjektene.  

Les også:

36 unge forskere får millionstøtte. Disse får penger.