Publisert 26. november 2019 kl. 14:55
– Det vil helt klart monne en god del på klimaavtrykket til hele sektoren hvis bare Dag Rune Olsen lærer å bruke Skype, vitset Iselin Nybø tidligere i år.
Rektor ved Universitetet i Bergen, Dag Rune Olsen, hadde nemlig flydd mest av alle universitetsrektorene i Norge i 2018. Mange av rektorene fløy ofte til Oslo, ifølge På Høyden. Nå vil UiB redusere disse møtereisene.
De oppfordrer til en nasjonal gjennomgang av møtevirksomheten i universitets- og høyskolesektoren. Målet er å opprette forpliktende avtaler mellom sentrale aktører som Kunnskapsdepartementet og Forskningsrådet, slik at reiser i forbindelse med møter kan reduseres. Det viser UiBs klimastrategi som skal opp i UiBs styre torsdag 28. november.
– Vi ønsker bedre fasiliteter, slik at vi kan få til kortere møter på Skype eller med andre lignende medier. Vi må unngå møter som varer i én til to timer. Akkurat nå er dette spesielt utfordrende i møter med departementene. De har brannmurer som legger restriksjoner. Jeg vet ikke hvordan vi vil løse dette med departementene nå, men det er noe vi ønsker at skal forbedres, sier universitetsdirektør ved UiB, Kjell Bernstrøm.
Bakgrunnen er UiBs bestemmelse om å bli klimanøytralt innen 2030. UiB mener målsettingen avhenger av at hele sektoren tar strukturelle grep for å redusere møte- og reisevirksomhet.
I styrepapirene heter det at «UiB vil derfor ta initiativ til en nasjonal gjennomgang av den akademiske møtevirksomheten. Målet må være å få forpliktende avtaler mellom ulike aktører som KD, NFR og UH-institusjonene for å etablere felles prinsipper for hvordan man kan redusere reiser knyttet til utvalg, strategi-, hørings- og beslutningsprosesser. Tilsvarende må en også utforske muligheten for å gjøre forpliktende avtaler med internasjonale samarbeidspartnere.»
– Hvordan vil dere følge opp dette framover?
– Dette skal først behandles i styret nå på torsdag. Og så vil vi legge en plan for hvordan vi skal gjøre det. Deretter vil vi dels ta dette gjennom styret og dels gjennom administrasjonsutvalget i Universitets- og høgskolerådet, sier Bernstrøm og viser til Dag Rune Olsen, som både er rektor ved UiB og leder av Universitets- og høgskolerådet.
Anders Nielsen er avdelingsleder ved Norsk institutt for bioøkonomi (Nibio). Han gikk nylig ut og kritiserte Universitetet i Oslos (UiO) klimainnsats. Han skryter derimot av UiBs klimastrategi. Ikke bare på grunn av klimanøytralitetsmålet, men også fordi UiB vektlegger at de har et ansvar i kraft av sin rolle som universitet.
– Dette viser at de ser universitetets rolle som noe mer enn bare å være klimanøytrale. Der UiO famler i blinde, viser UiB her at de har forstått den nøkkelrollen universitetene spiller, og at de ser seg selv som en viktig del av den globale løsningen. Jeg synes dette er bra, sier Nielsen.
I arbeidet med å redusere utslippene foreslår UiB å etablere en reisepolicy for redusere reisevirksomheten internt ved institusjonen. Målet er å halvere utslippene innen 2025 med årlige kutt på 10 prosent.
For øyeblikket utgjør utslipp fra ansattereiser om lag 13 prosent av de totale utslippene. UiB forslår blant annet å etablere en veiledende sjekkliste som skal vurdere hvilke flyreiser som skal prioriteres.
Ifølge klimastrategien bør følgende formål gis prioritet:
Listen er satt opp for å skjerme den faglige og strategiske aktiviteten, slik at faglige reiser og reiser for å ivareta universitetets interesser gis prioritet.
Anders Nielsen ved Nibio sier det er bra at UiB tar innover seg at en offensiv reisepolicy ikke alltid er rett fram.
– Dette blir ikke lett, men jeg synes det er bra at de ser disse dilemmaene og er ærlige på at man ikke nødvendigvis bare kan kutte ut flyreiser og samtidig kunne utføre kjernefunksjoner på samme måte som i dag, sier han.
Alle enheter ved UiB gis en målsetting om å kutte CO2-utslippene fra reiser med 10 prosent sammenlignet med fjorårets reiser. Dersom enheten ikke når målet, foreslås det at det skal betales en avgift til et klimafond.
– Vi vil lage et nullpunkt per fakultet og administrativ enhet, så vil vi måle utslippene gjennom et år. De som når ti prosent-målet, får ikke en avgift. De som ikke når målet, må betale en avgift. Men dette er noe vi må teste ut fremover, sier Kjell Bernstrøm ved UiB.
Det er altså opp til hver enkelt enhet å vurdere hvile reiser som gis prioritet.
– Nå må fakultetene sette seg ned å legge planer for hvordan de skal følge opp dette, sier Bernstrøm.
Det er ikke foreslått å skattelegge flyreiser utover dette, slik Forskerforum tidligere har skrevet om.
Forskerforum har tidligere skrevet at det har blitt foreslått å redusere åpningstidene på lesesalene for å redusere energibruken. Det tas ikke med videre, ifølge universitetsdirektøren.
– Nei, det blir ikke reduserte åpningstider på lesesalene, men ventilasjonen er slått av i helgene. Men vi forslår å oppjustere bygningsmassen frem til 2025, for eksempel ved å redusere energibruken gjennom bruk av solcellepanel og varmepumpeteknologi, sier Bernstrøm.
Forskningsrådet sier seg positive til UiBs oppfordring, men at det kommer an på innholdet i en eventuell avtale.
– Forskningsrådet er i utgangspunktet positive til å samarbeide med sektoren for å redusere reisevirksomheten, men vi må selvsagt se på innholdet i en slik avtale før vi forplikter oss til dette, sier Tove Karin Stølen, områdedirektør for organisering og digitalisering i Forskningsrådet.
– Tilrettelegger Forskningsrådet slik at aktører kan delta på møter via Skype eller lignende?
– Vi skal være en miljøvennlig organisasjon og ta miljøhensyn i alle oppgavene våre. Dette gjelder både når vi er saksbehandlere, når vi arrangerer møteplasser og i reisevirksomheten vår. Vi legger også til rette for at aktører kan delta på møter via skype, og vi har også nylig investert i et green room for å ha flere webinarer, sier Stølen.
