Publisert 29. april 2019 kl. 10:14
Den høyt meritterte biologiprofessoren Nils Christian Stenseth ved Universitetet i Oslo (UiO) fikk i mars oppmerksomhet for noe helt annet enn forskningen sin. VG kunne fortelle at han i løpet av to år og åtte måneder hadde tatt taxi for 512 000 kroner på arbeidsgivers regning. Stenseth, som hadde fått utlevert taxikort av UiO, tok blant annet mye taxi mellom hans hjem på Frogner og kontoret på Blindern.
Til VG sa universitetets direktør Arne Benjaminsen dette om Stenseths taxibruk:
– Vi har knappe midler, og de skal brukes på vår primæraktivitet, og det er å legge til rette for best mulig utdanning og forskning. Og så vil det følge av det at vi må ha reiseaktivitet, men da skal vi reise på billigste måte i tråd med regelverket som gjelder. Vi skal ha en nøktern bruk av ressursene vi er tildelt.
Men universitetets knappe midler har også gått til å kartlegge Stenseths taxibruk. De brukte ikke sine egne folk til dette, men leide inn konsulenter fra PricewaterhouseCoopers (PwC) og Kluge Advokatfirma for å gå gjennom regningene til Stenseth. Revisjonsfirmaet og advokatfirmaet laget hver sin rapport.
– Min umiddelbare reaksjon da jeg så rapportene var at jeg syntes de var veldig bra og at dette må ha kostet flesk, sier Stenseth til Forskerforum.
Ja, hva kostet det egentlig?
Universitetsdirektør Arne Benjaminsen opplyser via universitetets kommunikasjonsdirektør at arbeidet kostet henholdsvis 154 000 og 57 393 kroner, eksklusive moms.
Det betyr at taxigranskningen har kostet universitetet drøyt 264 000 kroner.
Dette tilsvarer altså mer enn halvparten av taxiregningene til Stenseth.
Ifølge Stenseth hentet universitetet inn konsulentene for å granske hans taxibruk før de i det hele tatt tok opp saken med ham.
Først når rapportene var på bordet, ble Stenseth innkalt på teppet for å forklare seg.
Førstelektor Elin Ørjasæter ved Høyskolen Kristiania i Oslo reagerer på UiO håndering av saken.
– Hvis det stemmer at de leide inn disse for eksplisitt å granske hans taxibruk, er det veldig spesielt. Jeg lurer på om dette er et uttrykk for en veldig konfliktsky ledelse, eller så er det rett og slett dårlig samarbeid mellom ledelsen i direktørens stab og fakultetene, sier Ørjasæter, som underviser i HR og personalledelse.
Hun mener det naturlige ville vært at universitetsledelsen tok opp saken med Stenseths leder, som igjen burde tatt den opp med Stenseth.
– Dette høres ut som en ledelse som har lett for å bruke penger for å løse sine problemer, i stedet for å ta samtaler. Og jeg skjønner ikke at det er så vanskelig å granske automatisk genererte utskrifter som kommer hver måned. Hvis folk ikke hadde fulgt retningslinjene og det var en haug med papirkvitteringer, hadde det vært lettere å forstå, men det er ikke tilfelle her.
Universitetsdirektør Arne Benjaminsen vil ikke stille til intervju om saken, og gir heller ingen begrunnelse.
Via kommunikasjonsdirektør Berit Kollberg Rossiné har Benjaminsen gitt to korte, skriftlige kommentarer med faktaopplysninger.
– Er det greit å bruke over 260 000 kroner på å undersøke taxiregninger for 512 000 kroner? spør Forskerforum i en epost.
– Vi har ingen ytterligere kommentar, svarer Rossiné.
Men hva inneholdt så disse rapportene? UiO har også avslått Forskerforums begjæring om innsyn i disse.
– De har analysert all taxibruken min de siste to og et halvt årene. Fra og til klokkeslett. Dette var jo informasjon som fantes i den månedlige utskriften fra Oslo taxi, så de hadde ikke trengt å bruke eksterne firmaer til det, forklarer Stenseth, som har blitt forelagt rapportene.
I en skriftlig kommentar sier direktør Arne Benjaminsen:
– Vi har brukt to firmaer til å undersøke omfanget og formålet med taxibruk, samt til å foreta en vurdering av hvorvidt retningslinjene for godkjenning og attestering av fakturaer har vært overholdt og fulgt. Da undersøkelsene ble gjort hadde vi kapasitetsutfordringer internt. Firmaene vi brukte var PwC og Kluge. Vi er opptatt av å bli ferdige med saken på en god måte og har ingen ytterligere kommentar utover dette.
Medlem av universitetets styre Anne Birgitte Rønning kommenterer konsulentbruken slik:
– Hvis dette er for å avdekke en systemsvikt for å unngå at man kommer i samme situasjon en annen gang, er det kanskje vel anvendte penger. Men hvis det er for å finne ut hva han egentlig har gjort, er det paradoksalt at man bruker et så stort beløp. Det vil jeg gjerne vite mer om.
Hun fortsetter:
– Men jeg ser det ironiske i det hvis man, for å finne ut av saken, har brukt tilsvarende halvparten av det Stenseth har brukt.
Elin Ørjasæter understreker at Stenseth aldri har forsøkt å skjule noe.
– Hvorfor har man ikke løst dette gjennom samtaler og fulgt hele alminnelige prinsipper for ledelse? Hvis man lurer på noe, sjekker man nedover i linjen. Det gjøres daglig i norske bedrifter, man ringer ikke PwC da. Det er veldig spesielt og gjøre dette på en sånn dyr måte, og egnet til å svekke tilliten nedover i linjen, mener hun.
Stenseth reagerer på også på at universitetet ikke snakket med ham først.
– Jeg synes det er underlig, og opplever det som en mistillit til meg. Jeg kommer fra og lever i et forskersamfunn der vi er avhengige av tillit til hverandre. Forskersamfunnet har tillit som et fundament, sier Stenseth.
Han sier at hvis han oppdager noe han tror kan være galt i en kollegas arbeid, snakker han med vedkommende om det, han går ikke til noen andre.
– Jeg vet ikke om universitetet ville vært tilfreds med min forklaring. Men de burde ha kommet til meg før de gikk til eksterne. Da kunne det være at det var ulike syn, og de kunne hentet inn ekstern ekspertise. Det ville jeg syntes at var greiere og langt mer tillitsvekkende
– Hva synes du om summen de har brukt på å granske reisene dine?
– Jeg synes det er mye penger. Og, som jeg har sagt hele tiden: Ok, jeg har et stort taxiforbruk. Men jeg har også et stort nettverk som jeg pleier både til fordel for meg selv og andre på hele universitetet. Og jeg har stor aktivitet internasjonalt. Taxibruken må ses i lys av det, sier Stenseth, som fremholder at han har dratt inn svært mye forskningsmidler til universitetet – og er godt synlig på den internasjonale forskningsarenaen med stor vitenskapelig produksjon.
