Av Guro Elisabeth Lind, leder av Forskerforbundet
Publisert 19. juni 2023 kl. 15:18
Starten av forskerkarrieren er slitsom for mange. Veien fram til en fast forsker- eller undervisningsstilling kan virke kronglete, uoversiktlig og lite forutsigbar. Da Kunnskapsdepartementet i 2021 la fram en egen «Strategi for forskerrekruttering og karriereutvikling», var derfor ett av tiltakene å satse på bedre karriereveiledning for de unge forskerne.
En undersøkelse blant stipendiater og doktorgradskandidater viser at bare 1 av 10 har fått god karriereveiledning, og en undersøkelse gjort av Akademiet for yngre forskere i 2018 viste at 8 av 10 unge forskere aldri hadde fått karriereveiledning.
Tiden for å sikre de unge forskerne bedre karriereveiledning er overmoden.
Det er gledelig at HK-dir nå jobber med med å utvikle et konkret rammeverk for karriereveiledning, i tråd med regjeringens strategi. Forskerforbundet er tett på dette arbeidet. Hvis et slikt rammeverk skal bli godt, er det avgjørende at erfaringene til de unge forskerne legges til grunn.
I tillegg må kravet om karriereveiledning forskriftsfestes, slik at alle institusjoner følger opp.
I dag er det stor forskjell på hvor godt institusjonene arbeider med karriereveildning. Et eksempel til etterfølgelse er Universitetet i Bergen, som har etablert et eget karrieresenter som bistår forskere i en tidlig karrierefase. Vi må sørge for at flere jobber like systematisk som UiB.
Forskerforbundets medlemsundersøkelse fra 2022 viste at bare 1 av 3 unge forskere, og bare 1 av 5 postdoktorer, vil anbefale andre unge en forskerkarriere. De viktigste årsakene er jobbusikkerhet, arbeidspress og lønn. Å få på plass skikkelig karriereveiledning, vil være et viktig bidrag i arbeidet for bedre forskerrekruttering. Det haster å komme i gang.
