Publisert 3. februar 2023 kl. 09:09
Unio mener tall for fjorårets lønnsvekst fra Statistisk sentralbyrå (SSB) tyder på at privat sektor har fått større lønnstillegg enn forutsatt i årets lønnsoppgjør.
Frontfagmodellen er en viktig del av alle lønnsoppgjør i Norge. Den tar utgangspunkt i konkurranseutsatt industri, også kalt frontfaget, og sier at lønnsveksten i andre deler av samfunnet ikke skal være høyere enn denne.
Modellen har vært under hard kritikk fra fagforbund i offentlig sektor, som mener at industrien ofte bevilger seg større lønnstillegg enn man er enige om i oppgjørene.
Unio-leder Ragnhild Lied mener at nye tall fra SSB, som kom torsdag, viser at det samme kan ha skjedd også i 2022.
− Byråtallene offentliggjort i dag tyder på at privat sektor heller ikke i år forholdt seg til den anslåtte frontfagsrammen. Samtidig vet vi at offentlig sektor taper kampen om høyt utdannet arbeidskraft i et presset arbeidsmarked, og det er et stort problem for velferdsstaten Norge, sa Lied i en pressemelding i går.
I tittelen på pressemeldingen går Unio hardt ut, og skriver at «Nye SSB-tall viser at frontfagsmodellen ikke virker».
SSBs tall sier at statsansattes lønn økte med 4,8 prosent i fjor, mot 5,1 prosent vekst i privat næringsliv og statseide selskaper.
Tallene fra SSB er imidlertid ikke direkte sammenlignbare med tallene fra teknisk beregningsutvalg (TBU), som kommer seinere i måneden. Det er TBU-tallene som brukes i lønnsoppgjørene til våren.
TBU-tallene vil vise om industrien holdt seg innenfor rammen som ble satt i fjor vår, og som også ble retningsgivende for oppgjørene i offentlig sektor.
SSB-tallene som nå er klare gir en indikator på at i hvert fall noen bransjer i privat sektor har hatt sterk lønnsvekst. Sterkest vekst har vært i olje- og gassindustrien, der lønna har økte med hele 7,6 prosent i snitt.
− Den høye lønnsveksten i oljebransjen skyldes at bonusene økte mye. Det kan nok henge sammen med høy aktivitet og høyere priser på olje og gass, sier seksjonssjef Tonje Køber i SSB i en artikkel på SSBs nettsider.
Fordelt på inntektsgrupper, viser tallene at de ti prosent med høyest inntekt også var de som hadde høyest lønnsvekst i fjor. De ti prosent med høyest inntekt hadde en inntektsøkning på 5,4 prosent mot 4,6 prosent for de ti prosent med lavest inntekt. I lønnsveksten for de høyest lønnende inngår ikke minst bonuser.
Lærerstreiken i fjor gjør at statistikken er misvisende for hele kommunal sektor, der lærerne utgjør en stor andel. Streiken gikk til tvungen lønnsnemd og siden lærerernes nye lønn ennå ikke er fastsatt av Rikslønnsnemda, vil lønnstillegget først vises på 2023-statistikken.
I SSB-tallene er lønnsveksten i kommunal sektor derfor bare 2,8 prosent.
I staten er det tilsvarende tallet 4,8 prosent. Det omfatter både universitets- og høgskoleansatte, Forsvaret, departementer og direktorater og ikke minst helseforetakene med sykehusene.
Gjennomsnittet av lønnsveksten for alle grupper – både i privat og offentlig sektor – var i fjor på 4,6 prosent. Det er den høyeste lønnsveksten siden 2008. Likevel gikk de aller fleste ned i reallønn i fjor.
Årsaken er den sterke prisveksten. Tall fra SSB, som ble offentliggjort i januar, viser at veksten i konsumprisindeksen var på 5,8 prosent.
Les også:
