Publisert 2. juni 2021 kl. 09:38
Torsdag kveld forrige uke, 17 timer på overtid hos Riksmekleren, ble hovedorganisasjonene LO Stat, Unio og YS enige med staten i lønnsoppgjøret.
Men forhandlingsleder Guro Elisabeth Lind i Unio stat, som også er leder av Forskerforbundet, la ikke skjul på at hun ikke var fornøyd med resultatet.
I lønnsoppgjøret ble de lavtlønte prioritert. Dette har gått på bekostning av de ansatte med lang utdanning, mener Unio.
Unio, LO og YS forhandler frem en felles tariffavtale med staten. Men samarbeidet knirker, såpass at Unio nå vurderer å vrake LO og YS som partnere.
– Det er naturlig for oss å sondere åpent frem til neste år. Ingenting er gitt. Det er mange alternativer, og vi vil bruke tiden fremover på å utrede alle mulighetene. Jeg kan garantere at vi vil snu hver stein for å få en god inngang som vil styrke utdanningsgruppen til neste år, sier Guro Elisabeth Lind.
Unio stat består hovedsakelig av medlemmer av Forskerforbundet og Politiets Fellesforbund.
Er du fornøyd med lønnsoppgjøret? Her kan du se hvor mye du går opp i lønn.
Lind sier at et alternativ er å fortsette å samarbeide med LO og YS.
Et annet alternativ er å forhandle om en egen tariffavtale med staten.
Et tredje er å samarbeide med hovedsammenslutningen Akademikerne om en tariffavtale.
Akademikerne består blant annet av Samfunnsviterne, Norges Juristforbund og Tekna. De har allerede en egen tariffavtale med staten, men også en annen lønnspolitikk enn Unio. Avtalen innebærer at all lønnstilleggene gis på den enkelte arbeidsplass, gjennom lokale, kollektive forhandlinger.
Før årets lønnsforhandlinger i staten krevde Unio reallønnsøkning. Det fikk de ikke. Fasiten ble en ramme på i overkant av 2,7 prosent, mens forventet prisvekst i år er på 2,8 prosent.
Men avtalen med staten innebærer også at de som tjener dårligst får det største lønnsløftet (se faktaboks).
– Hvordan har samarbeidet med LO og YS vært i år?
– Det har jeg ikke lyst å gå så veldig inn på nå rett etter oppgjøret. Men det er ikke noen hemmelighet at vi har fått lite drahjelp av våre samarbeidspartnere i dette oppgjøret, sier Guro Elisabeth Lind.
– På hvilken måte?
– Vi hadde jo et uttalt mål om reallønnsøkning til alle. Også dem med lengst utdanning. Og det har vi ikke fått noen drahjelp til i dette oppgjøret. Snarere tvert imot.
– Har man prioritert lavtlønte i for stor grad, er det dét du sier?
– De med lengst utdanning er ikke prioritert, det er dét jeg sier. Det er klart at det å stå i et samarbeid er jo å oppnå bra ting sammen. Men man må kunne forene flere behov. Og vi opplever at vi har fått lite gehør for våre behov i dette oppgjøret.
Hun sier at lavtlønns- og likelønnsprofilen var et tydelig LO-krav, som også YS ønsket seg.
– Da ser man ganske tydelig hva som dilemmaet i dette samarbeidet, og det er at det er interessemotsetninger innad blant samarbeidspartnerne i samme avtale.
– Hva kan Unio tjene på å få en egen tariffavtale eller ved å tre inn i en annen avtale?
– I fagforeningsarbeid er jo fasiten at vi er sterkere sammen. Det gjelder i de fleste situasjoner. Men man må holde sammen i konstellasjoner der man får drahjelp, der man jobber sammen med noen for samme sak. Det vil øke mulighetene for gjennomslag. Og inn i dette oppgjøret var vi bekymret for at LO hadde et så tydelig lavtlønnskrav. Det er klart at det blir en utfordring. Da må man klare å forene flere mål.
LO Stat og Unio er også uenige om lønnstillegg skal gis i kroner eller prosent. Unio vil ha prosent, LO vil ha tilleggene i kroner.
Leder Egil André Aas i LO Stat sier han synes det er beklagelig hvis Unio ikke vil samarbeide med dem lenger.
– Vi synes det er veldig OK å ha det samarbeidet med YS og Unio. Og hvis de velger en annen retning og bryter ut av det samarbeidet, er jo det beklagelig. Men det er opp til dem, det står de fritt til, sier han.
Han sier at staten ikke var villige til å gi noe mer på den totale rammen, som altså Unio hadde som krav.
– Hvis du ser på helheten, har alle fått noe igjen for meklingen. Så kan man diskutere hvem som har fått mest. Men det er noe der for alle. Det må Unio også ha vurdert, for de har jo også signert, sier han.
Han viser også til at LO Stat egentlig ville at mest mulig penger skulle fordeles sentralt. Fasiten ble imidlertid at halvparten skal fordeles lokalt.
Det generelle tillegget ble på 0,9 prosent, pluss 1500 kroner til alle, i tillegg til et lavtlønnstillegg.
– Alle går inn i et oppgjør med forventninger. Vi hadde også forventninger om å minske forskjellene. Og i den sammenheng fikk vi et lavtlønnstillegg på plass. Så kan man jo diskutere om det er mye eller lite. Men så lenge deler av det generelle tillegget blir gitt som prosent, får jo de som har høyest lønn mer enn de som tjener mindre, sier han.
Fafo-forsker og ekspert på lønnsoppgjør Kristine Nergaard minner om Forskerforbundet frem til 2006 var medlem av Akademikerne, men at de meldte overgang til Unio blant annet på grunn av Akademikernes syn på lokal lønnsdannelse.
Det vil innebære en stor endring for Unio stat om de går over til Akademikerens tariffavtale, sier hun.
– Det ville vært et systemskifte. Det neste spørsmålet ville i så fall vært om Forskerforbundet fortsatt skal være med i Unio, eller om de skal over til Akademikerne, sier hun.
Nergaard sier hun også er veldig usikker på om Politiets Fellesforbund ønsker seg over til Akademikernes tariffavtale med lokal lønnsdannelse.
– Og er det oppslutning i Forskerforbundet om den type lønnspolitikk? En del av professorene har helt sikkert lyst på det. Men det er mange som ikke er godt lønnede professorer.
Hun har liten tro på at Unio vil oppnå en egen tariffavtale med staten, som avviker fra det de andre hovedsammenslutningene har.
– Det høres ganske urealistisk ut. Jeg er veldig usikker på om staten ønsker enda en tariffavtale i statlig sektor. Det er vanskelig nok å håndtere to, sier Nergaard.
Les også:
