Av Julia Loge
Publisert 12. juni 2018 kl. 21:20
Bør universiteter slippe det statlige kravet om 25 prosent nynorskandel og i stedet skrive mer på engelsk? Det foreslår Universitetet i Agder (UiA) i et brev til Kunnskapsdepartementet. «Internasjonaliseringen har medført stor andel engelsk i både skriftlig og muntlig kommunikasjon ved universitetene. UiA har en økende andel internasjonale ansatte og studenter. Det brukes mye ressurser på å utarbeide informasjon også på engelsk. I dette perspektivet bør en se på om kravet om 25 prosent som et minimum av hver målform er like tilpasset denne sektoren», skriver UiA til departementet.
Universitetsdirektør Seunn Smith-Tønnessen forsikrer at de ikke ønsker å bli kvitt nynorskkravet.
– Det har vi ikke diskutert. Vi påpeker hva som kan forenkle arbeidet vårt. Vi må kommunisere på norsk og engelsk, og med nynorsk i tillegg må vi kommunisere i tre versjoner. Det går på bruk av ressurser, sier Smith-Tønnessen til Forskerforum.
Men UiA har ikke brukt store ressurser på nynorsk. I flere år unnlot de å sende den påkrevde årlige rapporten om målbruk til Språkrådet. Etter et skarpt brev fra språkdirektør Åse Wetås, sendte de inn 2017-tallene. De viser at det står dårlig til.
– UiA er absolutt i den dårligste kategorien blant statsorganene, med maks fem prosent nynorsk i enkelte tekstkategorier, sier Daniel Ims, sjef for seksjon for språkrøkt i Språkrådet.
Selv om det er nynorskkommuner i begge Agder-fylkene og Universitetet i Agder er pålagt å bruke 25 prosent nynorsk, oppfyller ikke UiA lovkravene. I sosiale medier bruker universitetet 1,2 prosent nynorsk, 2 av 131 skjema finnes i to målformer og 4,3 prosent av nettsidene deres er på nynorsk, viser UiAs rapport om målbruk i offentlig tjeneste fra 2017. I et brev til UiA viser Språkrådet til mange klager over manglende nynorsk på eksamener hos dem.
«Vi er overrasket over at et av landets mest sentrale læresteder viser så dårlig bevissthet rundt den språklige likestillingen», skriver Språkrådet til UiA. Språkrådet mener at hver fjerde tekst på nettsidene og sosiale medier skal være på nynorsk og at alle skjema skal være tilgjengelig på to målformer.
– Det ikke mer kostnadskrevende å skrive på den ene eller andre målformen. Det som er dyrt er hvis en først skriver på bokmål og så må oversette til nynorsk, men UiA har ikke gjort det, sier Ims.
Han mener UiA heller må skrive mer nynorsk i utgangspunktet. Ims forteller også at kravet om 25 prosent sidemål på ingen måte gjelder hele universitetet. Verken undervisning, forskningspublisering eller intern kommunikasjon er underlagt språkkrav. Ims mener også at problemene for internasjonalt ansatte er overdrevet.
– Gruppen som forstår bokmål godt, men ikke nynorsk, den er det nok ikke så veldig mange som tilhører, sier han.
Selv om Ims karakteriserer UiA som blant de dårligste på nynorsk, så er de ikke alene. En tidligere oversikt har vist at ingen av universitetene oppfyller kravene til punkt og prikke. Universitetet i Bergen og Høgskulen på Vestlandet ligger svært tett opp mot kravet, mens Høgskulen i Volda bruker for lite bokmål.
Selv om flere av universitetene er like dårlige som UiA til å oppfylle språkkravet, forteller Ims at han ikke kjenner til at andre universiteter eller høyskoler har uttrykt et tilsvarende ønske. Men han har likevel hørt det før.
– Vi har vært borti forklaringer fra andre statsorgan som har vært noe i den retningen.
– En ting vi har lurt på, er hvorfor det er så mange organer innenfor kunnskapssektoren som følger regelverket i så liten grad. Her bør Kunnskapsdepartementet følge opp, sier Ims.
Smith-Tønnessen sier at de også ønsker å gjøre Kunnskapsdepartementet oppmerksomme på saken.
– Vi er bare bedt om å spille inn forenklinger i regelverket for universiteter og høyskoler. Vi har ikke noen konklusjon, sier universitetsdirektøren.
Norsk fagspråk er usynlig i de overordnede strategiene, mens internasjonalisering er et strategisk prioritert felt for alle høyere utdanningsinstitusjoner i Norge, ifølge en undersøkelse som Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU) har gjennomført for Språkrådet.
– Vi har sett at universitetenes og høgskolenes lovpålagte ansvar for å videreutvikle norsk fagspråk har havnet i skyggen av internasjonalisering. Men dette er ikke et spørsmål om enten-eller. Både engelsk og norsk er helt nødvendige i sektoren, men til ulike tider og i ulike sammenhenger, sa Åse Wetås, direktør i Språkrådet i forbindelse med at de lanserte en veiviser om språkbalanse i april.
