Av Julia Loge og Aksel Kjær Vidnes
Publisert 22. oktober 2019 kl. 15:57
UiT – Norges arktiske universitet besøkte Nesna for å undersøke mulighetene for å opprette etter- og videreutdanningstilbud på Helgeland. Men i etterkant fikk rektor Anne Husebekk muntlig beskjed fra departementet om å ikke tilspisse situasjonen rundt Nord universitets planlagte nedleggelser i området.
Nå reagerer flere på at forsknings- og høyere utdanningsministeren bruker muntlige beskjeder for å gi slike «sterke anmodninger». Blant dem som reagerer er lederen for universitetenes interesseorganisasjon, Universitets- og høgskolerådet (UHR).
– Vi er statlig eid og styrt, men det er også slik at statlig styring foregår gjennom formaliserte prosesser, som tildelingsbrev og etatsstyringsmøter, for at det skal være ryddig og transparent. Så vidt jeg forstår er ikke dette gjennom slike ordinære styringsdialoger at Tromsø-rektoren har fått beskjed om å holde fingrene av fatet, kommenterer Dag Rune Olsen, leder for Universitets- og høgskolerådet, til Forskerforum.
Olsen får støtte fra jusprofessor
Inger Johanne Sand, leder for Institutt for offentlig rett ved Universitetet i
Oslo.
– Jeg syns det virker uryddig å komme med den typen muntlige
instruksjoner, sier Sand. – Det kan være saklig fra statsrådens side i en
styringsdialog å komme med en instruksjon om fordeling av arbeidsoppgaver
mellom UiT og Nord universitet, men jeg syns det virker som en dårlig
saksbehandling å komme med en slik muntlig bemerkning, sier Sand.
Hun mener departementet bør unngå slike situasjoner, fordi
det skaper uklarhet rundt fortolkningen av beskjeden fra statsråden.
– Departementet har vide muligheter til å gå langt i å
detaljstyre institusjonene hvis de ønsker det, men da må det skje på basis av
en dialog mellom departement og institusjonen. Det er viktig for institusjonene
at det er en viss ryddighet rundt slike forhold med skriftlig behandling som
gir mulighet for svar og tilsvar og en dokumentert begrunnelse. Det gir
betryggende saksbehandling, sier Sand.
Rektor Husebekk ved UiT oppfatter det som en inngripen i universitetets autonomi. Olsen støtter henne i det.
– Det er en del av universitetenes autonomi og suverene plikt å etablere aktivitet i tråd med egen strategi og målsetninger. Hvis enkelte får beskjed om å holde seg borte, så er det en handling som utfordrer institusjonenes autonomi, sier han og fortsetter:
– Ingen har sagt til NTNU at de bør la være å etablere etter- og videreutdanning i Oslo. Det ville være usedvanlig merkelig om departementet skulle be UiB holde seg vekke fra andre deler av Vestlandet.
Ordfører i Nesna kommune, Hanne Davidsen, er sjokkert over opplysningene fra UiT-rektor Anne Husebekk.
– Vi så til Universitetet i Tromsø da Nord universitet trakk seg ut, men vi har blitt stoppet. Det er sterkt beklagelig politisk styring, sier Davidsen.
Hun mener saken avslører at regjeringen har et lemfeldig forhold til universitetenes selvstyre.
– Dette er et eksempel på at autonomiargumentet blir brukt når det passer regjeringen, og ellers har ikke universitetene autonomi. Det bekrefter det vi har sagt at hvis regjeringen hadde ønsket å beholde Nesna, hadde de kunnet gjøre det. I stedet skyver de universitetsstyret foran seg, sier Davidsen med henvisning til at statsråd Iselin Nybø mente hun ikke kunne gripe inn da universitetsstyret ved Nord universitet besluttet å legge ned campus Nesna.
Davidsen syns også det er rart at UiT får beskjed om å holde seg unna Nesna samtidig som VID høyskole får etablere seg på Sandnessjøen uten innvendinger.
– Hvorfor i all verden kan ikke UiT da komme hit? Jeg er forundret og oppgitt over at vi har kommet i en sånn situasjon. Vi i Nesna føler at vi har blitt lurt. Det mest redelige ville vært å si at Stortinget må ta denne diskusjonen om strukturen i høyere utdanning, og at man så kan ta stilling om man skal fortsette å ha et utdanningstilbud på Nesna. Det er trist at vi skal bli offer for et sånt spill, tordner Davidsen.
Mens UIT er statlig eid og styrt, er VID vitenskapelige høyskole privat. Dermed har de større frihet.
– Det ville vært eksepsjonelt å bortvise en privat høyskole fra Sandnessjøen eller andre steder, sier Olsen.
Nå sier Davidsen at hun ønsker å gjenoppta kontakten med Universitetet i Tromsø.
– Vi har tatt kontakt med UiT før og vi vil gjøre det igjen. Hvis de får lov av statsråden til å gjøre som de vil.
–I UH-loven bare to forhold statsråden ikke kan blande seg i, det er læreinnholdet og hva det skal forskes på og metoden som brukes. Slik loven er i dag er det mye hun kan blande seg inn i, spørsmålet er hva som er klokt, sier Olsen.
Han mener at autonomibegrepet bør inn i lovteksten når Aune-utvalget nå skriver ny universitets- og høyskolelov.
– På tross av at institusjonell autonomi ikke er omtalt i lovverket, og vi har hatt politikere og embetsverk som er opptatt av å beskytte akademisk frihet og autonomi. Men når det kommer til konkrete politiske saker der ulike interesser står mot hverandre, så utfordres autonomien. Det er ikke overraskende, men da er det viktig at når vi har den type utfordringer er det ikke bare opp til politisk skjønn der og da, men en prinsipiell tenkning, som kan være nedfelt i lov.
Forsknings- og høyere utdanningsminister Iselin Nybø hadde ikke anledning til å bli intervjuet av Forskerforum tirsdag.
