Utdanningskvalitet skal prioriteres
LUKK

DEBATT

Utdanningskvalitet skal prioriteres

Av Bjørn Haugstad, statssekretær i Kunnskapsdepartementet

Publisert 3. mars 2016 kl. 09:46

Kvaliteten i høyere utdanning debatteres. Det er bra, for i dag er det for stor variasjon i det faglige nivået, skriver statssekretær Bjørn Haugstad.

Det pågår en debatt om utdanningskvalitet i universitets- og høyskolesektoren. Forskerforum har nylig hatt på trykk to innlegg som begge tar opp sentrale temaer i denne debatten. Torkel Brekke skriver at studentene må integreres bedre i det faglige og sosiale fellesskapet og involveres i de ansattes forskningsaktiviteter. Norsk nettverk for universitets- og høgskolepedagogikk v/Hans Erik Lefdal, Gunn Engelsrud, Tone Dyrdal Solbrekke og Yngve Nordkvelle tar til orde for at formell pedagogisk utdanning burde være et krav for å bli tilsatt ved universiteter og høyskoler.

La meg starte med å takke for innleggene. Debatten er velkommen og viktig. Jeg ser dette som gode innspill til den kommende stortingsmeldingen om kvalitet i høyere utdanning som skal legges frem våren 2017. Arbeidet må ses i sammenheng med de betydelige utfordringene Norge står overfor, knyttet til klimautfordringer og bortfall av petroleumsinntekter, grønt skifte, demografisk utvikling med vesentlig større andel eldre, migrasjon, behov for å styrke vår globale konkurransekraft, ny teknologi som gir omstilling i næringslivet, for å nevne noe. Vi klarer ikke håndtere disse utfordringene uten at høyskoler og universiteter mobiliserer.

Kombinasjonen av studieinnsats og karakterer avslører at dette er studieprogrammer med lavt ambisjonsnivå.

I en verden i endring er det noen ferdigheter som blir enda viktigere enn før, selv om de har vært en del av høyere utdanning i århundrer. Eksempler på slike ferdigheter er evnen til å lære i seg selv, til å håndtere og fortolke kompleks og tvetydig informasjon, kritisk tenkning basert på fagkunnskap, kreativ problemløsning og etisk refleksjon. Og ikke minst evnen til å samarbeide på tvers av grenser, enten de er geografiske, kulturelle, mellom sektorer eller mellom forskjellige fag.

Vårt utgangspunkt for meldingsarbeidet er at mye fungerer bra i norsk høyere utdanning, og at det beste i Norge står seg mot det beste internasjonalt. Studiebarometeret og kandidatundersøkelsene viser at studenter ved norske høyere utdanningsinstitusjoner er godt fornøyde med kvaliteten på studieprogrammene. De aller fleste kandidatene klarer seg godt på arbeidsmarkedet, og stadig flere studenter gjennomfører på normert tid. Likevel er det flere områder der vi fortsatt ikke er gode nok. Det faglige nivået på utdanningene varierer for mye. I for mange studieprogrammer kan man oppnå ganske gode karakterer med ganske begrenset studieinnsats, ofte godt under 30 timer i uken. Det er kombinasjonen av studieinnsats og karakterer som avslører at dette er studieprogrammer med lavt ambisjonsnivå, og som dermed ikke tar studentene på alvor.

Videre er det stadig et mål å øke gjennomføringen. Det finnes en del rasjonelle valg som fremkommer i statistikken som manglende gjennomføring, men det er god grunn til fortsatt å regne manglende gjennomføring som et kvalitetsproblem i norsk høyere utdanning. Vi trenger også mer helhetlige studieprogrammer, altså studieprogrammer som henger godt sammen, og en bedre kobling til arbeidslivet. Og ikke minst trenger vi tydelig ledelse og en kultur der studentene ses på som en del av det akademiske fellesskapet.

På kontaktkonferansen for universitetene og høyskolene 12. januar i år fremhevet kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen fem faktorer for kvalitet som bør være førende:

  1. Vi må ha høye ambisjoner på studentenes vegne. For å lykkes med å realisere disse høye ambisjonene må studentene engasjeres og motiveres og benytte tilstrekkelig med tid på studierelaterte aktiviteter. Vi må tenne den faglige gløden. Det er selvsagt studentenes eget ansvar å investere nok tid i studiene, men det er universitetene og høyskolene som må styre forventningene til hva som kreves.
  2. Vi må tilby aktiviserende og varierte læringsformer. Forskning viser, ikke overraskende, at det er det som engasjerer studentene. Det handler for eksempel om å gi gode tilbakemeldinger, legge til rette for ulike former for faglig samarbeid og stille klare krav.
  3. Vi må skape en kvalitetskultur. Studentene må sosialiseres inn i en kultur som kontinuerlig arbeider for å forbedre kvaliteten – hvor holdningen er at man alltid kan bli bedre, selv om man gleder seg over sine triumfer. Ikke minst må studentene oppleve at tilfeller av sviktende kvalitet tas alvorlig og følges opp. Mange studenter har antagelig en velutviklet evne til å avsløre om «walk the walk» prioriteres like høyt som «talk the talk», og trekke sine konklusjoner deretter.
  4. Vi må integrere studentene i det akademiske fellesskapet. Det skal ikke være «oss» og «dem» – underviser og student – men et rungende «vi». Faglig og sosialt integrerte studenter – studenter som trives – faller fra i mindre grad. Dessuten er motiverte og ambisiøse studenter en underutnyttet ressurs, for eksempel i forskning.
  5. Vi må sikre samspill med arbeidslivet. Kandidatene må ha med seg en utdanning og en arbeidsmetodikk som både er relevant for arbeidslivets behov, og som kan tilføre nye ideer. Samarbeid med arbeidslivet kan simpelthen virke gjensidig berikende, dersom man tar det på alvor.

 

Både UH-pedagogenes og Brekkes innlegg finner gjenklang i disse faktorene. Jeg er enig i det meste i Brekkes innlegg. Utfordringen blir å finne de gode løsningene for hvordan vi skal få det til i praksis. Mye av arbeidet må skje på institusjonene, i studieprogrammene, men vi skal naturligvis bruke meldingsarbeidet til å se på rammevilkår og tiltak på nasjonalt nivå.

Den unisone tilbakemeldingen er at pedagogisk kompetanse ikke blir tillagt nok vekt.

I likhet med UH-pedagogene tror også vi at mye av nøkkelen ligger i de vitenskapelig ansattes pedagogiske kompetanse. Pedagogisk opplæring av dem som underviser i høyere utdanning, har positiv effekt på studentenes læring. Det viser forskning, og det er også det klare budskap fra både studenter og andre i sektoren. Men den unisone tilbakemeldingen er samtidig at pedagogisk kompetanse likevel ikke blir tillagt nok vekt. Kvalitetsmeldingen vil drøfte hvordan vi kan heve utdanningsvirksomhetens status ved institusjonene, og hvordan vi kan styrke de vitenskapelig ansattes pedagogiske kompetanse. UH-pedagogene skriver det godt i sitt innlegg: «Utfordringen er å få underviserne ut av sine private rom og skape en kultur for kvalitet der lærernes formelle kompetanse gis mulighet for utvikling på hvert enkelt lærested». Hvorvidt løsningen er strengere nasjonale krav og standarder, må vurderes nærmere før vi kan konkludere.

Kunnskapsministeren vil snart sende ut et oppdragsbrev til UH-institusjonene, der vi ber om innspill til kvalitetsmeldingen. Vi vil også legge ut en åpen invitasjon til innspill på www.regjeringen.no.

Jeg håper på mange gode diskusjoner om utdanning i tiden fremover!