Publisert 6. november 2019 kl. 15:59
Partene ble i dag enige om å forlenge dagens hovedavtale i staten med ett år. Det betyr at forhandlingene om en ny hovedavtale vil gjenopptas først neste høst.
– Jeg syns det er synd at vi ikke fikk benyttet denne anledningen til å styrke medbestemmelsen i statlig sektor, sier Guro Lind til Forskerforum.
I tillegg til å være leder av Forskerforbundet er hun leder av Unio stat – forhandlingsutvalget for statlig sektor i Forskerforbundets hovedorganisasjon Unio.
Dagens hovedavtale utløper ved årsskiftet. De fire hovedsammenslutningene Unio, LO, YS og Akademikerne har derfor forhandlet om hovedavtalen med statens personaldirektør denne uken. Da partene likevel ikke kom til annen enighet enn å utsette forhandlingene og la nåværende avtale virke i ett år til skyldes det at LO hadde et ønske om å beholde dagens avtale.
– LO gikk inn i forhandlingene med et krav om prolongering. I og med at det er en konsensusavtale der alle må bli enige, ble det kravet førende, sier Lind.
Hun sier at Unio lever godt med en forlengelse, men primært hadde ønsket å forhandle og forsterke dagens hovedavtale.
– Hovedavtalen i staten er i hovedsak god, men noen områder kan forbedres og forsterkes. Det blir vårt fokus også når forhandlingene starter igjen neste høst, sier Lind.
Hovedavtalen fastsetter grunnreglene for hvordan staten og arbeidstakerne samarbeider. Avtalen har regler for medbestemmelse på arbeidsplassen og omstilling. Formålet er «å skape et best mulig samarbeidsgrunnlag mellom partene på alle nivåer», ifølge avtalen.
– Hovedavtalen sikrer medbestemmelse i arbeidslivet, og er en bærebjelke i den norske modellen. At stadig flere opplever arbeidslivet som mer autoritært, har vært et viktig argument for oss i arbeidet med å forsterke hovedavtalen. Medbestemmelsesbarometeret viser at fire av ti arbeidstakere mener arbeidslivet går i autoritær retning, og at hele 53 prosent av de spurte i statlig sektor opplever mer standardisering og kontroll. Det betyr at vi har en jobb å gjøre for medbestemmelse og demokrati i arbeidslivet, sier Lind.
Nå ønsker Lind å bruke tiden frem mot neste års forhandling til å få på plass et felles kunnskapsgrunnlag for medbestemmelse på statlige arbeidsplasser. Hun vil at staten og arbeidstakerne skal enes om hvor skoen trykker, og hva som fungerer bra.
– Hvis man skal gjøre endringer i et avtaleverk som har fungert såpass godt over så lang tid, er Unio opptatt av at det skal være kunnskapsbasert. Vi har Medbestemmelsesbarometeret og arbeidsgiver har informasjon fra Arbeidsgiverrådet. Å lage et felles grunnlag som partene kan ha tillit til, vil være til stor hjelp ved neste korsvei, sier Lind.
Les også:
