Av Julia Loge
Publisert 15. november 2022 kl. 11:47
I forslaget til neste års statsbudsjett vil regjeringen gi 120,5 millioner kroner til politiets og PSTs arbeid med å avdekke sammensatte trusler, etterretning og fremmede staters aktivitet i Norge.
Nå har Venstre lagt fram sitt alternative statsbudsjett, og der vil de også øke forskningen på etterretningen.
– Når vi befinner oss i en sikkerhetspolitisk krise i Europa er gode grunner til at e-tjenestens budsjetter øker. Men når vi får et hemmelig sikkerhetspolitisk kompetansemiljø som vokser seg stadig større, uten at budsjettene til åpent tilgjengelig sikkerhetpolitisk forskning på langt nær holder tritt, blir det til slutt et demokratisk problem, sier partileder Guri Melby.
Hun mener forskningen er viktig både for å bidra til den offentlige debatten og for å ettergå de hemmelige tjenestene.
– Hvis vi diskuterer utvidede fullmakter til etteretningen er det viktig med en motvekt, sier Melby til Forskerforum.
I budsjettet foreslår Venstre å øke bevilgningene til åpen og offentlig tilgjengelig sikkerhetspolitisk forskning med 30 millioner kroner.
Melby mener det er en risiko for at regjeringen og forsvaret får en helt annen virkelighetsbeskrivelse gjennom etterretningstjenesten sikkerhetspolitiske analyser, enn for eksempel bedrifter og opposisjonen på Stortinget.
– I tillegg er det et langsiktig problem for Etterretningstjenesten i seg selv og deres analyser, dersom de år for år i stadig mindre grad får nasjonale miljøer i sin egen størrelsesorden å bryne analysene sine mot, utdyper Melby.
I likhet med SV foreslår Venstre å kutte i petroleumsforskning for å få midler til annen forskning. Venstres forslag er et kutt på 230 millioner kroner. Det gir dem også 200 millioner ekstra til Fripro.
I tillegg vil Venstre reversere kuttene i Forskningsrådet med 62,8 millioner, unngå regjeringens forslag om skolepenger for studenter fra land utenfor EØS, opprette 1500 flere studieplasser innen IKT og
Regjeringen erstattet ABE-kuttene med et omprioriteringskutt. Venstre vil heller beholde ABE-reformen og sette kuttet til 0,7 prosent.
