Publisert 6. mai 2020 kl. 23:31
– Først og fremst understreker dette noe NSO har sagt lenge: Vi trenger skriftlig tilbakemelding på eksamenskarakteren, sier Marte Øien, leder i Norsk studentorganisasjon (NSO).
Sentio research har nylig gjennomført en undersøkelse på vegne av NSO om hvorvidt skriftlig tilbakemelding på eksamen bør bli obligatorisk. 77 prosent av utvalget på 1019 studenter svarer ja. I dag har studentene kun rett på begrunnelse dersom de ber om det, ofte for å vurdere om det skal leveres en klage på karakteren.
– Studentene er enig med oss. Det er et betydelig antall som har sagt ja, sier Øien.
Hun viser til såkalt formativ og summativ vurdering, altså vurderingsformer som enten skal fremme læring eller som en bedømming ved avslutningen av et læringsforløp.
– Gjennom hele grunnskolen og videregående har man i stor grad formativ vurdering for læring, det vil si løpende vurderinger som får elever til å forstå hvor han eller hun står i læringsprosessen, sier hun.
– I høyere utdanning brukes ofte summativ vurdering i stedet. Bokstavkarakterer i seg selv sier studentene lite om hvordan de ligger an. Ved at alle får skriftlig tilbakemelding, vil det styrke læringsprosessen. Man vet hva som er bra eller mindre bra og hva man bør lære for å utvikle seg videre, sier Øien.
Oddveig Storstad er førsteamanuensis ved Institutt for lærerutdanning ved NTNU. Som gjesteskribent for Forskerforum har hun tidligere engasjert seg i rollen som sensor.
– Å nei. Er det mulig, er Storstads første reaksjon på studentenes oppslutning om automatisk skriftlig eksamensbegrunnelse.
– Jeg synes ikke det skal innføres. Det vil ta utrolig mye tid. Det er forskjell på notater som du gjør for deg selv når du sensurerer og en skriftlig tilbakemelding. Jeg vet hvor mye tid jeg bruker på de som ber om tilbakemelding. Da skriver du på en annen måte, sier Storstad som sitter og lager eksamensoppgaver idet Forskerforum ringer henne.
– Hvis studentene skal få begrunnelse, så er eneste argument at det er læring i det. Men da blir det veldig omfattende og tar arbeidstid. Man må skrive at du har løst oppgaven sånn og sånn, men at du heller burde ha gjort sånn og sånn. Når noe tar arbeidstid, har du mindre tid til noe annet. Jeg ville heller tenkt at andre ting er viktigere, og jeg har liten tro på at dette forslaget fører til bedre læring, sier Storstad.
Det er ikke første gang NSO foreslår skriftlig tilbakemelding på eksamenskarakteren. Studentorganisasjonen har hatt det som kampsak lenge.
– Vi har spilt inn automatisk begrunnelse på eksamenskarakteren i mange år nå, og vi kommer til å fortsette å spille det inn. Vi mener at det bør lovfestes i den reviderte UH-loven, sier Øien og håper at undersøkelsen kan bidra til endring.
Da forslaget til revidert universitets- og høyskolelov ble lagt fram i februar, sa et flertall av utvalgsmedlemmene at det ikke er riktig bruk av ressurser å bruke tid på å utforme begrunnelse i tilfeller der studenten ikke ber om det. Utkast til ny UH-lov er sendt på høring med høringsfrist 5. juni 2020.
UHR utdanning, som er Universitets- og høgskolerådets nasjonale samordningsarena for medlemsinstitusjonene innen utdanningsområdet, ønsker derimot ikke å lovfeste skriftlig begrunnelse på eksamensbesvarelser.
«Generelt ønsker ikke UHR en detaljert UH-lov som låser institusjoner til å gjøre ting på en spesiell måte. Vi er selvsagt for at studentene skal få gode tilbakemeldinger, og det er allerede en regel som gir dem rett til begrunnelse» skriver Oddrun Samdal, leder for UHR utdannings arbeidsutvalg i en e-post.
UHR er derimot enig i at evalueringer er en nyttig del av læringsprosessen.
– Det jeg tenker er fornuftig, er å se på evaluering, herunder eksamen, som en del av det å lære. Da er jo feedback alltid viktig. Men da må det være eksamen som en del av læringsprosessen, ikke bare som en avslutning for å etterprøve hva vedkommende har forstått. Det betyr at vi må ha hyppigere vurderingsformer, sier Dag Rune Olsen, leder av UHR.
I utkastet til ny UH-lov foreslås det å gjeninnføre to sensorer, en ordning som ble fjernet med kvalitetsreformen i 2003.
– Hvis jeg skulle prioritert, så er det ikke noe tvil, jeg ville prioritet to sensorer. Som fersk sensor kan du da lære av andres erfaringer. Det andre er at det kan være ting du har oversett, som den andre sensoren har sett. Det kan være viktig for studentens del, sier Oddveig Storstad.
– Jeg ville heller gått for det, enn tilbakemelding til alle. Når læring er målet bør studentene heller spørre forelesere etter forelesning og bruke tiden fram mot eksamen aktivt for lære, sier hun.
Les også:
