Publisert 31. mars 2020 kl. 07:58
Det er snart tre uker siden universitetene og høyskolene måtte stenge sine campuser.
Koronakrisen sørget for at det ble hjemmekontor på alle mann. Uten særlig opplæring ble forelesere kastet ut på dypt vann og tvunget til digitale forelesninger. Forskere veksler mellom å skrive artikler og organisere hjemmeskole for egne barn. Studenter har begynt å ta kaffepauser på Microsoft Teams.
Hvordan har det gått så langt? Vi tok en prat med en håndfull folk i kunnskapssektoren om deres nye arbeidshverdag. Først ut er foreleseren, studenten og universitetsbibliotekaren.
Øivind Bratberg (39), førstelektor i statsvitenskap, Universitetet i Oslo
Barnestemmer høres sporadisk i bakgrunnen under vår telefonsamtale med Storbritannia-ekspert Øivind Bratberg. Han har vært sammen med barna på to og fire år gjennom formiddagen.
– Det er dønn hyggelig, men umulig å fungere ordentlig i en arbeidssituasjon, sier den profilerte førstelektoren muntert.
Etter en kort felles lunsj blir det «vaktskifte» med kona, og hans tur til å innta hjemmekontoret i overetasjen i den gamle villaen på Strømmen.
– Det blir lesing og tilbakemeldinger til studenter, det en klarer, i en susende fart, og noen videomøter med veiledning. Men det er pokker ikke så mye en klarer å putte inn i noen korte ettermiddagstimer.
– Hva er den største utfordringen i den nye hverdagen?
– Dels at vi ikke vet hvor lenge dette vil vare, både familiært og jobbmessig. Og dels å ha oppfinnsomhet til å gi ungene en god og variert hverdag. Og å ha pågangsmot og oppfinnsomhet til å «gønne på» med jobbingen, selv om man hele tiden er på etterskudd og underskudd.
– Det er en konstant følelse av å være på etterskudd og underskudd?
– Ja, absolutt. For min del handler en vesentlig del om studenttilbakemeldinger. Det er tekster jeg skulle lest bedre og folk jeg burde hatt kontakt med. Det er også skriving og forskningsarbeid, som jeg riktignok har noe mindre av, som jeg burde ha kommet lenger med. Men hvis man er opptatt av stadig progresjon, kan man havne i litt av en klemme. Jeg tror mange opplever at ting må legges på is en stund. Det beste en kan gjøre er å slå seg til ro med det man faktisk får gjort noe med.
Dette semesteret har den prisbelønnede underviseren to kurs. Han har to seminargrupper for skriving av bacheloroppgaver, samt et masteremne med to ukentlige forelesninger. Det gikk greit å sette seg inn i de digitale verktøyene. Forelesningene spiller han inn hjemme, og følger opp med skriftlig kommunikasjon gjennom UiOs læringsplattform Canvas.
LES OGSÅ: Statsråd Henrik Asheim er «vanvittig imponert» over universitetene og høyskolene.
– Men det blir snodig. Man er vant til ordskifte i en levende form, det blir ikke det samme å skrive ned noen tanker. Det har en veldig egenverdi å faktisk møtes. Slik har det vært siden de gamle grekerne, og slik er det fortsatt.
Heller ikke digitale seminarer kan fullt ut erstatte fysiske møter, konstaterer han. Et digitalt seminarrom krever disiplin, og har en stakkato form.
– Selv om vi ikke har så mange konkrete møtepunkter i den vanlige hverdagen, føles bortfallet av disse veldig dramatisk. Man får et voldsomt behov for å kompensere, å se at folk er i samme livsverden som deg og at de ikke har falt fra.
Med to smårollinger hjemme, er det umulig å slippe unna tidsklemma. Øivind Bratberg og kona er opptatt av å dele den våkne tiden med barna likt. Så får de heller spe på med jobbing utover kvelden etter evne og overskudd.
– Hva gjør du sammen med barna?
– Diverse inneaktiviteter, organisert etter det en har i lekeområdet. Eller gode vandringer ute, med vafler og is når det passer. Men det er noe systematikk i dette. Det er ikke en evig helg. Vi har snakket en del med barna om dette ikke er vanlige hverdager hvor vi reiser hver til oss. Men det er heller ikke helg.
Idunn Hatling (25), student på lektorutdanningen i engelsk ved NTNU
Idunn Hatling, som er på sitt siste semester i utdanningen, sitter vanligvis på lesesalen og jobber. Nå sitter hun hjemme på soverommet. Samboeren, som også er student, jobber i stua.
– Det går mye tregere enn vanlig. Det er vanskelig å konsentrere seg. Man blir brakkesyk av å sitte hjemme hele dagen, det er mange distraksjoner og man mister litt motivasjonen, sier hun.
LES OGSÅ: Forelesninger på nett ga dårligere karakterer og høyt fravær
Det har også vært vanskelig å miste tilgangen til biblioteket, forteller hun. Artikler greier hun å skaffe, men det er mange bøker hun gjerne skulle hatt også.
Hatling er i innspurten på arbeidet med masteravhandlingen, og har tre forelesninger i uken. Hun savner pausene med den faste studiegjengen. Nå har de riktignok begynt å ta pauser sammen digitalt, på Microsoft Teams.
– Vi møtes nesten hver dag, og snakker om studier og andre ting. Det er veldig fint. Noen ganger møtes vi litt lenger, for eksempel for å ta en quiz sammen. Det er ikke like kjekt som å møtes personlig, men det fungerer faktisk veldig bra, sier hun.
Foreleserne hennes spiller inn forelesningene live, og legger dem ut på nett etterpå. Den ene holder også et digitalt diskusjonsseminar, der de rundt 20 studentene møtes og diskuterer teksten de skal jobbe med. I stedet for å rekke opp hånden, skriver de spørsmål chatten.
– Jeg vil bare skryte av foreleserne våre, som har gjort en helt fantastisk jobb. Særlig med tanke på at de to er helt nyansatte ved universitetet, og den ene bare hadde vært i Norge i noen dager da campus ble stengt, sier Hatling.
Veilederen sin må hun også nøye seg med å se på dataskjermen. De to hjemmeksamenene skal gå som planlagt. Muntlig eksamen utgår, i stedet får studentene en skriftlig oppgave. Hva som skjer med muntlig forsvar av masteroppgaven, er uvisst.
Men Hatling ser ikke mørkt på situasjonen.
– Alt i alt har man det ganske greit. Man er frisk og har fortsatt kontakt med venner, sier hun.
Vide Blankvoll (25), universitetsbibliotekar ved Nord Universitet (Bodø)
Vanligvis kan studenter droppe innom kontoret til Vide Blankvoll i 2. etasje på biblioteket med spørsmål om litteratursøk eller referanser. Hun underviser også klasser i dette. To ganger i uken sitter hun i bibliotekskranken.
Nå har hun flyttet kontoret hjem. Av og til hopper de to kattungene hennes Jin og Nao opp på pulten hennes.
På denne tiden av året trenger mange studenter bibliotekarhjelp til bacheoroppgaven.
Biblioteket bestemte seg raskt for å sette opp en bookingkalender der studenter kan bestille veiledningstimer på Skype.
– Av og til er det litt tekniske vanskeligheter, siden folk ikke har ideell internett-tilgang. Men stort sett fungerer det bra, sier hun.
I tillegg jobber Blankvoll med å lage nettressurser for litteratursøk.
Men dette kan ikke fullt ut erstatte vanlig undervisning og fysisk tilstedeværelse.
– Å ha hjemmekontor i ny og ne hadde ikke gjort noe. Men studentene setter pris på å kunne komme og stille spørsmål. Man jobber mest effektivt når man er på biblioteket. Men dette har pushet på for digitale løsninger vi har hatt litt på vent, for eksempel nettressurser og en bookingløsning for skypemøter. Det har vært veldig nyttig.
– Arbeidsdagen blir ikke ensom?
– Nei, jeg har hyppige skypemøter og har hyppig kontakt med kolleger. Jeg savner mest å ha felles lunsj med de andre ansatte. Men vi er allerede spredt over flere studiesteder, og det er flere av kollegene jeg tidligere også bare så på Skype.
Les del 2 av denne artikkelen her:
